Kapittel 1
Vers	Norsk	Kommentar
1:1	I guds navn, den allmektige, den barmhjertige
1:2	Priset være Gud, universets hersker.
1:3	Den allmektige, den barmhjertige
1:4	Herskeren over dommens dag	Eieren, eller den som er opprinnelsen til systemet (Islam)
1:5	Deg alene høyakter vi og din hjelp søker vi.	Vi forstår at gud er den eneste kilden til alt, derfor “ser vi på” Gud med den høyeste aktelse, og søker hjelp fra gud. Denne hjelpen kan være i form av mer kunnskap om alt i universet og videre forståelse av dette guds system.
1:6	Vis oss den rette vei	Vis oss ved kunnskap og logikk hva som er best for oss.
1:7	Veien til de du har velsignet, ikke til de som har fått føle din gjengjeldelse, eller de som går på avveier.<	Veien til de som har forstått, ikke til de som ikke har forstått og dermed gjort feil som har gitt negative resultat til dem selv, og/eller omgivelsene, eller som har begått ugjerninger/forledet seg selv og/eller andre slik at det har skadet noe/noen.
	Kapittel 2
2:1	Arabiske alfabet tegn	Disse initialene er meget omdiskutert, og det er kanskje mest trolig at det ikke er initialer men ord. Isåfall ville det være et ord som består av de tre tegn “alif”, “lam” og “mim”. Ordet peker kanskje da mot noe som er alvorlig.
2:2	Dette er boken som det ikke er noen tvil om, en veiledning for de rettskafne.
2:3	De som forstår at det finnes noe som vi ikke klarer å direkte observere, og opprettholder “Salaat” og bruker av det Vi har gitt dem.	Dette er den første kategorien mennesker. TROENDE. De tror på den eneste Gud og de tror på åpenbaringen som finnes i Koranen.
2:4	Og de som tror på budskapet som er åpenbart for dere, og det som ble sendt før deres tid, og forstår at dette livet bare er en ubetydelig del av den evigheten som eksisterer i det hinsidige.	Ikke bare tror, men er har kommet til beslutning gjennom bruk av sin intelligense og bruk av hjernen, så langt det er mulig.
2:5	De er veiledet av Gud og det er disse som vil være “vinnerne”.	Vinnerne vil si at de vil ha en evig eksistens etter det jordiske livet.
2:6	For de som forkaster budskapet, er det likegyldig om dere advarer dem eller ikke, de vil ikke forstå uansett.	Dette er den andre kategorien mennesker. IKKE TROENDE. De har ingen vilje til å bli ledet rett og avviser kategorisk alle slike forsøk. De forstår ikke at det finnes en skaper som ønsker å lede oss i dette livet, til det beste for oss selv og alt, og alle i Universet.
2:7	Gud har forseglet deres hjerter og deres hørsel, og over deres øyne er et slør; Deres liv og sjebne vil bli vanskelig.	De er ikke istand til å se, høre eller føle hva som er rett og hva som er galt.
2:8	Blant menneskene er det noen som sier: “Vi er overbevist om eksistensen av Gud og at den siste dagen vil komme;” Men i virkeligheten tror de ikke.	Dette er den tredje kategorien mennesker. HYKLERE. De kan også bli ledet på rett vei, men som oftest, er deres hjerter så forstenede at det ikke nytter.
2:9	De prøver å narre Gud og de som forstår , men de narrer bare seg selv, uten at de er klar over det.	De oppkaster seg selv som ledere og kunnskapsrike mennesker som kan lede oss bort fra Gud.
2:10	I deres hjerter er en sykdom og Gud øker deres sykdom. De har foranlediget en smertefull sjebne for seg selv, for sine løgner.	Gud’s system virker tilbake på mennesker som ikke er oppriktige, slik at “deres hjerter” vil bli ytterligere svikfulle.
2:11	Og når det blir sagt til dem: “Ikke begå ugjerninger på jorden”, vil de svare: “men vi vil jo bare reformere”.	Hyklerne bruker gjerne islam for å nå sine egne, kortsiktige, mål. De gjør dette mens de forteller mennesker at de bare tenker på alles beste.
2:12	De skaper ufred og begår ugjerninger som de ikke selv forstår.	De tror de følger Guds ord men villeder og splitter istedet. Typisk er tilhengere av de arabiske sektene, hovedsaklig Sunni og Shia, som baserer seg på fabrikerte Hadither, fatwa etc. De promoterer religioner som ikke er basert på Koranen, men tror, feilaktig, at det er Islam.
2:13	Når det blir sagt til dem: “Tro slik folk som troende gjør” vil de si: “Skal vi tro slik de enfoldige narrene tror”? Visserlig, det er de selv som er enfoldige narrer men de er ikke klar over det.	Når de blir informert om at det finnes folk som forstår, og at de burde lytte til disse, bryr de seg ikke om det. De bryr seg ikke om å undersøke nærmere om det disse forteller stemmer med virkeligheten, men mener at mennesker som ikke er allment godkjente “skriftlærde”, er enfoldige mennesker som ikke forstår, mens de selv, i virkeligheten. er de enfoldige.
2:14	Når de møter de som forstår, vil de si: “Vi forstår “, men når de er alene med sine ondsinnede/likesinnede vil de si: “Vi bare spøkte, vi er naturligvis med dere”.	Dette er typisk for de som kalles imamer, sjeiker etc.
2:15	Gud snur deres narrerier mot dem og lar dem fortsette å gå i blinde.	På grunn av sine hyklerier vil de fortsette å gå i blinde, og ikke forstå budskapet fra Gud.
2:16	Dette er de som har byttet bort rettledning mot villfarelser. Deres handel brakte ikke noen fortjeneste og de ble ikke ledet rett.BB	Dette er de som har kastet bort koranen og tatt i bruk egne fortellinger i stedet. Handelen de gjorde, altså å bytte ut Koranen med egne påfunn, førte til deres eget tap og de kunne ikke bli ledet rett.
2:17	De kan sammenlignes med de som tente en ild og når ilden begynte å gi lys, tok Gud lyset bort og lot dem sitte i totalt mørke uten å kunne se.	Sammenligningen her forteller om en som fikk informasjon som kunne føre ham/henne rett i systemet islam, men etter at informasjonen var lagt fram, forkastet han/hun denne og fortsatte å snuble i løgner.
2:18	Døve, stumme og blinde, så de kan ikke finne tilbake.	De hverken hører, bringer videre eller ser budskapet og kan derfor ikke forstå det.
2:19	Eller som når det lyner og tordner fra mørke regntunge skyer på himmelen, så stikker de fingrene i ørene og prøver å stenge ute tordenen, for de er redde for døden. Men Gud er klar over de som forkaster budskapet.	Når de får informasjonen fra Gud nekter de å høre og prøver å stenge dette ute, for de er redde for å høre sannheten og tror at løgner kan redde dem. Gud vet hvilke som forkaster budskapet.
2:20	Lynet ødelegger nesten deres syn. Når det lyser opp går de fram, men når det blir mørkt igjen, står de stille. Hvis Gud ønsket kunne Gud ta bort deres syn og hørsel, for Gud har kontroll over alt.	Sannheten er så klar at det er nesten umulig å ikke se den, og når den kommer til dem står de fram, men når den som fører fram sannheten ikke lenger er tilstede, forsvinner også deres forståelse. Hvis Gud ønsket, kunne sannheten som kom til dem ikke oppfattes i første omgang heller.
2:21	Å mennesker tjen deres Skaper som skapte dere og som skapte alle før dere, slik at dere kan lære rettferdighet.	Det er kun gjennom å skaffe seg kunnskap om hvordan en skal leve ifølge Guds system at en kan lære seg å leve på en best mulig måte.
2:22	Gud som har gjort jorden til et sted å være for dere og skapt himmelen over dere. Gud som sender regn ned fra himmelen slik at frukter av alle slag kan frambringes for dere å spise. Ikke liikestill noe med Gud, nå som dere vet.
2:23	Hvis dere har noen tvil om det vi har åpenbart for våre tjenere, frambring da et vers som et av disse og kall fram deres vitner, som dere har ved siden av Gud, hvis dere snakker sant.	koranen er forfattet på en slik måte at den gjelder for alle folk, til alle tider og for alle steder.
2:24	Men hvis dere ikke kan, og med visshet kan dere ikke, frykt da for represalier som er resultatet for deres vantro.
2:25	Men gi gode nyheter til de som tror, og gjør gode gjerninger, dem venter det frodige hager, med strømmende vann. Hver gang de spiser frukter derfra vil de si: “Dette er det samme som vi fikk tidligere”, og alt de får vil være lignelser, og deres partnere vil være fullkomne og der vil de forbli for alltid.	Dette er en lignelse og må ikke forstås bokstavelig, men viser bare til lykkelige tilstander for de som forstår.
2:26	Gud viker ikke unna lignelser, med en moskito eller hva som helst større eller mindre enn det. De som tror, vet at de hører sannheten fra Skaperen, men de vantro sier “Hva mener Gud med denne lignelsen?”. Ved dette ledes mange på feil vei og mange på rett vei; men Gud villeder ingen unntatt de trassige, ulydige.	Mange vers i Koranen er lignelser som uttrykker noe som er godt eller ikke godt.
2:27	De som bryter Guds pakt etter at den er bekreftet og som splitter det som Gud har sagt skal være forenet, og som utfører ugjerninger på jorden, de er taperne.	Etter at vi har forstått hva Koranen sier og splitter oss opp i sekter, vil vi ødelegge for oss selv.
2:28	Hvordan kan dere fornekte troen på Gud når dere vet at dere var uten liv og Gud ga dere liv. Så vil Gud la dere dø og Gud vil igjen bringe dere tilbake til livet, så vil dere bli brakt tilbake til Gud igjen.	Her ser vi at når vi dør slutter bare kroppen å leve, men vår åndelige del fortsetter. Senere kan denne delen av oss oppstå i en ny jordelig kropp. Dette er det Hinduismen kaller gjenfødelse.
2:29	Det er Gud som har skapt alt på jorden, som deretter skapte himmelen med syv hvelvinger og har absolutt kunnskap om alle ting.	Gud er det vi også kan kalle Skaperen fordi alt som er skapt I Universet er fra Gud. De 7 hvelvingene består av hvelvinger basert på temperatur som følger: troposfære, stratosfære, mesosfære, thermosfære og exosfære. I tillegg har vi ozon laget som befinner seg i stratosfæren og magnetosfæren som strekker seg tusener av kilometer over Jordens overflate.
2:30	Og da Skaperen sa til englene: “Jeg vil sette inn en stattholder på jorden” sa de: “Vil du plassere en som gjør ugjerninger der og utgyter blod, mens vi helliger og priser ditt navn?”. Gud sa “Jeg vet hva dere ikke vet !”	Gud vet alt og tar ikke råd fra noen.
2:31	Og Gud underviste Adam om navnene på alt, så viste Gud alt til englene og sa: “Fortell meg navnene på disse hvis dere er sanndru”	Gud testet englene for å vise at de hadde mangelfulle kunnskaper.
2:32	De sa: “Ære være deg, Skaper, kunnskap har vi ikke annet enn hva du har lært oss, i sannhet det er du som er perfekt i kunnskap og visdom”	Englene innrømmet at de hadde mangelsulle kunnskaper. Engler er Guds hjelpere som tar seg av en del av de oppgavene Gud har, og som Gud har gitt engler kunnskap om.
2:33	Gud sa: ” O Adam! Fortell dem navnene.” Etter at Adam hadde gjort dette, sa Gud: “Fortalte jeg dere ikke at jeg kjenner alle hemmeligheter i himmelen og på jorden og jeg vet hva dere avslører og hva dere skjuler”	Dette for å overbevise alle om at Gud var den eneste som visste alt i Universet.
2:34	Og se, Vi sa til englene: “Knel ned for Adam” og de knelte, alle unntatt Iblis, han nektet og var hovmodig. Han var av dem som forkastet troen.	Iblis er Satan, og er en av englene som ikke vil følge Guds forskrifter.
2:35	Vi sa: “O Adam! Bo sammen med din hustru i Hagen og spis hva dere vil av alt som finnes der, men ikke rør dette treet for da vil dere bli syndefulle.	Det er ikke snakk om et fysisk tre, men om tanker og gjerninger som kan gjøre at de glemmer å leve slik Gud har foreskrevet.
2:36	Men Djevelen forførte dem og de mistet den lykken de hadde levet i. Vi sa: “Gå ned som fiender, alle mennesker, og lev på jorden for en tid”	Ondskap infiltrerte deres hverdag og dette ser vi eksisterer i verden, blant mennesker, i vårt daglige liv, og så lenge vi lever i verden, som mennesker.
2:37	Adam fikk deretter åpenbaringer fra Gud som derigjennom viste ham barmhjertighet.	Vi fikk guider fra Gud som viste oss veien til et liv til beste for alt og alle rundt oss.
2:38	Vi sa: “Gå ned herfra alle sammen. Når åpenbaringer kommer fra meg til dere, de som følger min rettledning har ingenting å frykte, heller ikke skal de sørge”.	De som forstår, og følger Guds guider, vil lykkes i livet, enten i dette eller i det neste.
2:39	“Men de som forkaster troen og fornekter våre tegn, de skal havne i ilden og være fanget der i evighet”.	De som ikke forstår, og følger Guds geuider vil være dømt til helvetet for alltid.
2:40	Å, barn av Israel husk den spesielle gunsten jeg skjenket dere og oppretthold avtalen med meg slik jeg opprettholder avtalen med dere og frykt ingen andre enn meg.	Spesielt for de som kjempet med seg selv og sin livsinstilling men som til slutt mottok Guds ord og levde etter disse vil lykkes. Det er ikke snakk om et bestemt folkeslag, men om folks opptreden.
2:41	Og tro på mine åpenbaringer som stadfester åpenbaringene dere allerede har og vær ikke de første til å forkaste troen, selg heller ikke Mine Tegn for en skarve pris; og frykt meg, og kun meg alene.	Lær å forstå mine anbefalinger, som dere har fått mange ganger før, og forkast ikke denne lærdommen av frykt for kortsiktige usikkerheter, men hold dere til Guds ord og dere har ingenting å frykte.
2:42	Og dekk ikke sannheten med falsknerier, skjul heller ikke sannheten forsettlig.	Finn ikke opp noe som dekker til sannheten i mine ord og vær sannferdig om det jeg har åpenbart.
2:43	Og vær trofast i As-Salaat og gi Zakaat, og bøy hodet sammen med de som bøyer seg ned.	Bøy hodet I figurlig mening. Vis underdanighet og kontakt meg og hjelp andre mennesker.
2:44	Påbyr dere rettvishet for andre mens dere glemmer dere selv, dere som studerer Skriftene? Forstår dere da ikke?	Ikke påby noe for andre som dere ikke følger selv, gjennom forståelse av skriften.
2:45	Du skal søke Allah’s hjelp gjennom fasthet og As-Salaat. Dette er vanskelig for de som ikke er ydmyke.	Søk Guds hjelp gjennom oppriktig bønn. Dette kan være vanskelig da konsentrasjonen kan vandre, spesielt for de som ikke er ydmyke i hjertet.
2:46	Som vet at de vil møte Gud og at de, tilslutt, vil returnere til Gud.	De som forstår, vet at de vil returnere til skaperen.
2:47	Å, barn av Israel, husk Min spesielle gunst jeg ga dere og at jeg velsignet dere mer enn noe annet folk.	Jeg har velsignet folket som hadde tillit til meg og jeg velsignet dere mer enn andre.
2:48	Vær på vakt den dagen da ingen sjel vil kunne hjelpe noen annen sjel, ingen forbønn vil bli akseptert, ingen løsepenger kan bli betalt, eller noen kan bli hjulpet.	Det vil komme en tid da ingen vil kunne hjelpe andre i forhold til meg, Det hjelper ikke hva vi prøver, alle må svare for seg selv.
2:49	Og husk, Vi reddet dere fra Farao’s folk som mishandlet dere, drepte deres sønner mens deres døtre ble spart. Det var en fryktelig prøvelse fra Gud.
2:50	Og husk, Vi delte havet for dere. Vi reddet dere og druknet Farao’s folk foran deres øyne.	Det var ikke noe hav som ble fysisk delt, men forhold som ledet til at de troende ble reddet mens de vantro omkom.
2:51	Og husk, når Vi kalte Moses bort for førti netter, tilba dere kalven i hans fravær og handlet urett.
2:52	Allikevel tilga Vi dere så dere kunne vise deres takknemlighe
2:53	Og husk, Vi ga Moses Skriften og Budene, så dere kunne bli ledet rett.
2:54	Og husk at Moses sa til sitt folk: “Å mitt folk dere har handlet urett ved å tilbe kalven. Dere må be Gud om tilgivelse og bekjempe dette i dere selv. Dette er bedre for dere foran deres Skaper.” Gud tilga dere. Gud er den Forsonlige og den Barmhjertige.	Ordet فَٱقْتُلُوٓا۟ har mange betydninger på arabisk så å oversette det her til “drepe” er fullstendig feil. Det kan bety å drepe, bli anklaget, gjøre en person som livløs, å føre krig/slåss/bekjempe, å mestre, contend/fight, deadly, kjenne en ting vel, bli kjent med,
2:55	Husk at dere sa: “Å, Moses, vi vil ikke tro hvis vi ikke kan se Gud med våre øyne” Følgelig ble dere blendet av lynet mens dere stirret.
2:56	Vi reiste dere opp igjen, etter at dere var som livløse og ga dere mulighet til å vise takknemlighet.	Dette ordet مَوْتِكُم (Mim-Waw-Ta) har også mange betydninger bl.a.: dø, å gå bort fra jordelig liv, å være nødlidende eller fratatt liv, fratatt sanser, fratatt intellektuell evne, å være stille/bevegelsesløs, å være rolig/stille, å sove, livløs, bli utslitt, bli beroliget, opphøre, være fattig/redusert til fattigdom, absurd/foraktelig/avskyelig, ulydig eller opprørsk, lavmælt/ydmyk/underdanig, være myk/avslappet, mangle ånd eller liv.
2:57	Vi ga dere skygge ved hjelp av skyene og sendte ned manna og vaktler: “Spis fra alt det gode vi har gitt dere”. De syndige gjorde ikke oss noen skade men de skadet sine egne sjeler.
2:58	Og husk Vi sa: “Gå inn i denne byen og spis av alt dere ønsker, men gå gjennom porten i ydmykhet og be om tilgivelse. Da vil Vi tilgi deres synder og øke belønningen til de gode gjerningsmenn.
2:59	Men ugjerningsmennene endret ordene som ble sagt til dem, så Vi sendte ned over dem en straff fra himmelen på grunn av deres ondskap.
2:60	Og da Moses ba om vann til sitt folk, sa Vi: «Slå på steinen med staven din!» og det fosset tolv kilder fra den. Alle menneskene kjente deres drikkekilde Spis og drikk av Guds forsyning, og ikke oppfør dere korrupt, og spre korrupsjon i landet.
2:61	Og husk at dere sa: “Å Moses! Vi orker ikke bare en sort mat; så be din Gud å gi oss ting som jorden produserer, bønner, agurk, hvitløk, linser og løk.” Han sa: “Vil dere bytte det som er bedre med det som er ringere? Gå da ned til en by hvor dere vil finne det dere ønsker!” De har forårsaket fordømmelse, nedverdigelse og unåde og forkastet Gud’s hjelp. Dette fordi de ikke trodde på Gud og bekjempet profetene urettmessig. Dette fordi de gjorde opprør og fortsatte overtredelsene.	Ordet وَيَقْتُلُونَ (Qaf-Ta-Lam) har mange betydninger og mange oversettere bruker “drepe”. Ordet betyr bl.a.: drepe, bli anklaget, slakte, drapsforsøk, gjøre en person som død, å krige/slåss, å mestre, kjempe-slåss, dødelig, kjenne en sak godt, bli kjent med, forkaste
2:62	Visserlig de som tror, de som er jøder, kristne eller omvendte; alle de som tror på Gud og dommedagen og lever et rettvist liv vil få sin belønning fra Gud. De har ingenting å frykte, de vil heller ikke behøve å være sorgfulle.	Her er beviset på at fiendskapen mot jøder, kristne eller andre, ikke er fra Islam, men fra arabiske sekter som Sunni, Shia etc.
2:63	Og husk, vi inngikk en avtale med dere og vi reiste fjellhøyden over dere, hold fast på det vi har gitt dere og husk innholdet, slik at dere kan opptre rettvist.
2:64	Men dere vendte dere bort fra dette. Hadde det ikke vært for Gud’s gunst og barmhjertighet overfor dere, hadde dere havnet blant taperne.
2:65	Og dere visste meget vel hvem blandt dere som ikke overholdt ‘Sabbath’. Vi sa til dem “Dere oppfører dere umenneskelig som apekatter”.
2:66	Vi gjorde dem til eksempel for deres egen tid og for deres etterkommere og en lærdom for de gudfryktige.
2:67	Og husk Moses sa til sitt folk “Gud pålegger dere å slakte en kvige”. De sa “Gjør du narr av oss”? Han sa “Jeg søker Gud’s beskyttelse fra uforstandighet”	De neste versene viser hvor vanskelig det er å få folk til å forstå enkle ordre.
2:68	De sa “Spør din Gud fra oss, hvilken det er”. Han sa “Gud sier at kvigen skulle ikke være for gammel eller for ung, men av middels alder. Gjør nå som dere er bedt om.”
2:69	De sa “Spør din Gud fra oss hvilken farge den skal ha”. Han sa “Gud sier at hun er en gulfarget kvige, klar i fargen slik at den behager de som ser den.”
2:70	De sa “spør din Gud om å gjøre det klart for oss hvilken det er, alle kviger ser like ut for oss. Hvis Gud ønsker, vil vi bli ledet.”
2:71	Han sa “Gud sier at hun er en kvige som aldri er blitt brukt til pløying av land eller vanning av avlinger, frisk, helt uten skavanker.” De sa “Nå har du brakt oss sannheten.” De slaktet den selv om det var motvillig.
2:72	Og husk, da dere anklaget en sjel og kranglet om dette. Og Gud gjorde kjent det dere forsøkte å skjule.	Roten til ordet قَتَلْتُمْ (qataltum) oversatt med “drepe” har mange betydninger som: drepe, anklage, drapsforsøk, gjøre en person forsvarsløs, ¨føre krig, slåss, overvinne, forstå en ting fullstendig, bli kjent med
2:73	Vi sa “Berør ham med en del av den.” Slik bringer Gud en opprørsk sjel tilbake til livet, og viser dere tegn slik at dere kanskje kan forstå.	Ordet ٱلْمَوْتَىٰ har mange betydninger som: være død, fratatt følelser, fratatt intellektuelle evner, å være urørlig/rolig/stillel, å sove, livløs, være beroligettørket ut av jorden, å opphøre, slites ut/bli utslitt, være fattig/redusert til fattigdom, avskyelig/basert/avskyelig/sjofeulydig eller opprørsk, lavmælt/ydmyk/underdanig, å være myk/løs/slapp/avsppet, mangler ånd eller liv.
2:74	Deres hjerter var hårdnet, hardere enn stein, fra noen steiner kan elver komme fram, andre, når de blir splittet kan la vannet strømme ut, andre steiner kryper sammen i ærefrykt for Gud. Og Gud er ikke uoppmerksom på hva dere gjør.	Dette er en av mange lignelser.
2:75	Forventer dere at de vil tro på dere, når en gruppe av dem hørte og forsto Gud’s ord og deretter bevisst forvrengte dem?
2:76	Og når de møter troende vil de si “Vi tror”. Men når de er sammen bare med sine egne sier de, “Ikke fortell hva dere har fått av Gud’s ord, ellers vil dere gi dem kunnskap som de kan bruke i argumentasjon med dere om Gud.” Forstår dere da ikke?
2:77	Vet de ikke at Gud kjenner til alt de skjuler og alt de åpenbarer.
2:78	Og blant dem er noen som ikke er skriftlærde, som ikke kjenner Skriften, men som bare følger falske ønsker og rykter.	CC
2:79	Derfor, ve de som forfalsker Skriften på egen hånd og sier at “Dette er fra Gud”, og driver billig handel med dette. Ve de som forfalsker på egen hånd og ve dem for det de tjener på denne måten.	Skriften, Boken eller Gud’s ord
2:80	Noen sier ” Helvetet vil ikke berøre oss, unntatt kanskje for en kort stund”. Si “Har dere fått slik forsikring fra Gud – for Gud bryter aldrig en avtale – eller sier dere om Gud, noe dere ikke vet”?
2:81	Visserlig, de som tjener det onde og er omgitt av synd, vil oppholde seg i Helvetet. De vil være der til evig tid.
2:82	Og de som tror og gjør gode gjerninger de vil oppholde seg I Paradiset. De vil være der til evig tid.
2:83	Og husk, vi gjorde en avtale med Israels barn “Dere skal ikke tjene andre enn Gud. Dere skal ære deres foreldre og deres slekt, foreldreløse og fattige. Dere skal behandle mennesker med vennlighet. Dere skal observere bønnen og gi til de trengende. Men dere fulgte ikke avtalen, unntatt noen få av dere, og dere var uvillige.
2:84	Og husk, vi sluttet en pakt med dere, at dere ikke skulle utgyte blod blant dere, heller ikke kaste noen ut fra deres oppholdssted. Dere var enige i dette og bar vitne om det.
2:85	Allikevel slåss dere mot hverandre og fordriver mennesker fra deres hjem. Dere rotter dere sammen mot dem i synd og overtredelser/ugjerninger, og hvis de kommer til dere som fanger, krever dere løsepenger for dem, selv om det var forbudt for dere å drive noen ut fra deres hjem i første omgang. Tror dere da bare på noen deler av Skriften men avviser andre deler? Hvilken annen belønning kan de av dere som gjør dette, få, annet enn skam/vanære i dette livet, og på dommedag vil de bli tildelt en fryktelig lidelse. Gud er ikke uoppmerksom på hva dere gjør.	Roten til ordet , تَقْتُلُونَ vanligvis oversatt med “drepe” har mange betydninger som: drepe, anklage, drapsforsøk, gjøre en person forsvarsløs, ¨føre krig, slåss, overvinne, forstå en ting fullstendig, bli kjent med
2:86	Det er disse som forbruker alt i dette livet på bekostning av det neste. Deres lidelser vil ikke bli lett og heller ikke vil de bli hjulpet.
2:87	Vi ga Moses Skriften og sendte andre budbringere etter ham. Vi ga Jesus, Marias sønn, klare tegn og styrket ham gjennom hellig ånd. Men hver gang det kom en budbringer til dere med noe som dere mislikte, var dere arrogante, noen trodde dere ikke på, mens andre kjempet dere mot.
2:88	Noen vil si “Våre hjerter er lukket”! (Vi trenger ikke noe mer). Men de har fått en forbannelse fra Gud for deres vantro, så det er ikke mange av dem som tror.	“Vi har bestemt oss”
2:89	Og da denne Skriften kom til dem fra Gud, noe som bekreftet det de allerede hadde mottatt, og de tidligere hadde påkalt dette når de snakket med de som ikke trodde, da trodde de ikke på det. Gud’s fordømmelse vil følge de som ikke tror.
2:90	Visserlig har de gjor en dårlig handel med sin sjel når de fornekter det Gud har sent ned, fordi de ikke godtok at Gud kunne åpenbare sin nåde for hvem som helst av sine tjenere. Derfor har de pådratt seg stor vrede, og for de som forkastet troen vil lidelsene bli store.
2:91	Når det blir sagt til dem “Tro på åpenbaringene fra Gud” så sier de “Vi tror bare på det som er blitt sent til oss”. Dermed forkaster de etterfølgende åpenbaringer selv om dette er sannheten fra Gud som bekrefter det de har fått tidligere! Si “Hvorfor bekjempet dere da Gud’s profeter tidligere, når dere var troende?”
2:92	Visserlig, Moses kom til dere med klare bevis, men likevel tilbad dere kalven etter ham og dere gjorde virkelig urett.
2:93	Og husk, vi inngikk en avtale med dere og vi reiste fjellhøyden over dere og sa “Dere skal holde fast ved de skriftene Vi har gitt dere, og adlyd”. De sa “Vi hører, men vi adlyder ikke”. Deres hjerter ble fylt av beundring for kalven på grunn av deres vantro. Si “Visserlig, skammelig er det deres tro leder dere til, hvis dere har noen tro”.
2:94	Si “Hvis deres endelige oppholdssted hos Gud, etter dette livet, virkelig er spesielt for dere og ikke for andre mennesker, da må dere lengte etter døden, hvis dere snakker sant”.
2:95	Men de vil aldri lengte etter det, fordi de har mange synder å svare for, og Gud er vel kjent med overtrederne.
2:96	Faktisk vil du finne dem å være de mest begjærlige for livet, mer enn selv avgudsdyrkerne. Hver av dem ville ønske å kunne leve i tusen år. Men selv et så langt liv vil ikke lette deres lidelser. Gud ser alt de gjør.
2:97	Si “Den som er en fiende av Gabriel burde vite, for visserlig brakte han dette ned til ditt hjerte, med Gud’s velsignelse, som bekrefter tidligere åpenbaringer og ga rettledning og gode nyheter til de troende.”
2:98	Den som motarbeider Gud, englene, budbringerne, Gabriel og Mikael, bør vite at Gud er en fiende til de vantro.
2:99	Vi har sent ned til dere klare tegn, og bare opprørere vil forkaste dem.
2:100	Horfor er det alltid slik at når noen gjør en avtale og sverger å overholde den, så vil noen alltid bryte avtalen? Faktisk er de fleste av dem vantro.
2:101	Når det kom en budbringer til dem fra Gud, med bekreftelse på det de hadde fra før, gjemte noen av dem Boken de hadde og lot som de ikke visste noe.
2:102	De følger det de onde fortalte på Salomos tid. Men Salomo var ikke en vantro slik de onde var, de som lærte folk magi og slikt som kom ned til de to englene, Harut og Marut, i Babylon. Men disse to englene lærte ikke noe bort til noen uten at de samtidig sa: “Vi er bare en test for dere, derfor, bli ikke vantro.” Men mennesker lærte å så splid mellom mann og hustru, allikevel kunne de ikke skade noen uten Guds vilje. Slik lærte de bare det som skadet dem, og ikke noe som var til nytte. De visste helt klart at de som skaffer seg kunnskap om, og anvender, noe slikt, ikke får noen del i livet etter dette. De har solgt sin sjel for en ussel pris. Hadde de bare visst!
2:103	Hvis de hadde trodd og levd et rettskaffent liv, ville belønningen fra Gud vært mye bedre, hadde de bare visst!	Om de hadde trodd og vist gudsfrykt, ville Guds belønning vært bedre. Om de bare visste!
2:104	Å, dere som tror, si ikke “Ra’ina” (vær vår hyrde), men si “Undhurna” (Vokt over oss). Og de vanro wil lide en smertefull straff.	Dere som tror, bruk ikke uttrykket «pass på oss», men si «se hen til oss», og legg dere dette på minnet. De vantro venter en smertelig straff.
2:105	Ikke ønsker de vantro, verken blant kristne eller blant hedningene, at noe godt skal bli sendt ned til dere fra Gud. Men Gud utmerker med Sin nåde hvem Gud vil. Gud har godhet i overflod.
2:106	Hvis Vi annullerer et skriftord, eller lar det gå i glemmeboken, sender Vi et bedre eller et tilsvarende. Vet du ikke at Gud har makt over alle ting?
2:107	Vet dere ikke at Gud alene har Guddømmet over himlene og jorden? Utenom Gud har dere ingen beskytter eller hjelper.
2:108	Å troende, vil dere vel forhøre deres sendebud, slik som Moses i sin tid ble forhørt? Den som bytter tro mot vantro, er sannelig kommet bort fra den strake vei.
2:109	Mange blant de kristne ønsker igjen å gjøre dere til vantro etter at dere er kommet til troen. Men overse og tilgi inntil dem inntil Gud gir Sin avgjørelse til kjenne. Gud makter alle ting.
2:110	Forrett bønnen og gi det rituelle bidrag. Alt godt dere sender i forveien for dere selv, vil dere finne igjen i Guds varetekt. Gud ser hva dere gjør.
2:111	Jøder og kristne sier: «Ingen kommer til paradiset unntatt jøder og kristne.» Dette er hva de ønsker. Si: «Legg frem bevisene deres, om dere snakker sant!»
2:112	Men nei, de som gir seg inn under Guds vilje og handler vel, de får sin lønn hos sin Gud. Ingen frykt skal hvile over dem, ei heller sorg.
2:113	Jødene sier: «De kristne har intet å bygge på,» og de kristne sier: «Jødene har intet å bygge på.» Men de begge leser skriften! De vantro sier det samme om troende! Men Gud skal på oppstandelsens dag treffe avgjørelse mellom dem, vedrørende det de er uenige om.
2:114	Hvem gjør større urett enn de som stenger veien til Guds tempel, så at Guds navn ikke skal påkalles der, og som vil ødelegge dem? Slike mennesker skulle ikke tre inn der uten frykt. For dem venter skam i jordelivet, og stor straff i det neste!
2:115	Øst og vest tilhører Gud. Hvor dere enn vender dere – der er Guds åsyn. Gud omfatter alt, og vet alt.
2:116	De sier: «Gud har et barn.» Ære være Gud! Nei, alt som er i himlene og på jord tilhører Gud, alt er Gud underdanig.
2:117	Gud er himlenes og jordens skaper. Når Gud har besluttet en ting, sier Gud bare «Bli», og så blir det.
2:118	De som intet vet, sier: «Hvorfor taler ikke Gud til oss? Hvorfor kommer ikke et tegn til oss?» Slik snakket også tidligere generasjoner. Menneskehjertene er like. Men Vi har klargjort tegnene for folk som har visshet.
2:119	Vi har sendt deg med sannheten, som gledesbringer og advarer. Du skal ikke avkreves regnskap for Helvetets folk.
2:120	Jøder og kristne vil aldri bli fornøyd med deg før dere følger deres lære. Si: «Guds ledelse er deneste riktige ledelsen.» Om dere følger deres ønsker etter all den viten dere har fått, da vil dere ikke ha noen venn eller hjelper overfor Gud.
2:121	De som Vi har gitt Boken, og som følger den som den skal følges, disse tror på den. Men de som ikke tror på den, de er taperne.
2:122	Israels barn, kom i hu den nåde som Jeg viste dere, og at Jeg utvalgte dere fremfor alle andre.
2:123	Frykt den dag når ingen kan tre i en annens sted, når ingen løsepenger godtas, og ingen godtas for å tale en annens sak, når ingen hjelp kan gis dem.
2:124	En gang satte Gud Abraham på prøve med visse ord, og han oppfylte dem. Gud sa: «Jeg vil innsette deg som leder for folket,» og han svarte: «Og hva med mitt avkom?» Gud sa: «Min avtale gjelder ikke de urettferdige.»
2:125	En gang gjorde Vi Huset til besøksmål og fredlyst sted: «Ta Abrahams sted til et bønnested!» Og Vi gjorde avtale med Abraham og Ismael: «Rens Mitt hus for dem som skal vandre rundt det, som søker det i andakt, og som faller ned i bønn.»	Det er ikke her snakk om et fysisk sted, men en mental tilstand.
2:126	En gang sa Abraham: «Gud, gjør dette til en fredlyst by, og forsyn dens innbyggere med frukt, de som tror på Gud og på dommens dag.» Gud sa: «Også til de vantro vil Jeg gi Mine gaver for en kort tid, men så vil Jeg forkaste dem til Helvetets straff – et sørgelig endelikt.»
2:127	Da Abraham og Ismael reiste Husets fundament: «Vår Gud, ta imot dette fra oss. Du er den Hørende, den Allvitende.	Igjen, dette er ikke fundamentet til et hus, men til et samfunn.
2:128	Gud, gjør oss til Dine hengivne tjenere og våre etterkommere til et folk av hengivne tjenere. Vis oss vårt tilbedelsesritual, og vend Deg i nåde mot oss. Du er den Tilgivende, den Nåderike.
2:129	Vår Gud – la stå frem blant dem et sendebud av deres egne, som kan opplese for dem Ditt ord, lære dem skriften og visdommen, og rense dem. Du er den Mektige, den Vise.»
2:130	Hvem tar vel avstand fra Abrahams lære, unntatt den som har svak forstand? Vi har utvalgt ham i denne verden, og i det hinsidige vil han være blant de rettferdige.
2:131	Da hans Gud sa til ham: «Hengi deg til Meg,» svarte han: «Jeg hengir meg til all verdens Gud.»
2:132	Og Abraham påla sine sønner dette og Jakob likeså: «Mine sønner, Gud har valgt religionen for dere, så forlat dette livet annet enn i tjenende hengivelse.»
2:133	Var vel dere vitner da Jakob lå for døden, og han sa til sine sønner: «Hvem vil dere tilbe når jeg er borte?» Og de svarte: «Vi vil tilbe din Gud og dine fedres Gud, Abrahams, Ismaels og Isaks Gud, den ene Gud – vil vi hengi oss til og tjene.»
2:134	Dette er et folk som er gått bort, de får etter sin fortjeneste, og dere får etter deres fortjeneste. For dere vil det ikke bli spørsmål om de henfarnes gjerninger.
2:135	De sier: «Bli jøder eller kristne, så dere kan finne rett vei!» Si: «Nei, vi følger Abrahams religion. Han var rettskaffen og ingen avgudsdyrker!»
2:136	Si: «Vi tror på Gud, på det som er åpenbart for oss, og for Abraham og Ismael, Isak, Jakob og etterfølgerne, på det som ble gitt Moses og Jesus og andre profeter fra deres Gud. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem, og vi har hengitt oss til Gud i tjeneste.»
2:137	Og hvis de tror på det samme som dere tror på, så er de på rett vei. Men hvis de vender seg bort, så skaper de splid. Gud er tilstrekkelig for deg mot dem. Gud er den Hørende, den Allvitende
2:138	Dette er Guds naturlige vei! Hvem er bedre enn Gud til å tilrettelegge en vei? Vi vil ikke tilbe andre enn Gud!
2:139	Si: «Vil dere strides med oss om Gud? Som er vår Gud, og deres Gud? Vi har våre gjerninger, og dere deres. Vi er Guds oppriktig hengivne!»
2:140	Kanskje vil dere si: «Abraham, Ismael, Isak, Jakob og etterkommerne var alle enten jøder eller kristne.» Si: «Kjenner dere bedre til dette enn Gud? Hvem er mer urettferdig enn den som skjuler et vitnesbyrd han har fått fra Gud?» Sannelig, Gud er ikke uvitende om hva dere gjør!
2:141	Dette er et folk som er gått bort. De får etter sin fortjeneste, og dere får etter deres fortjeneste. For dere vil det ikke bli spørsmål om de henfarnes gjerninger.
2:142	Uforstandige folk vil spørre: «Hva har fått dem til å gå fra den bønneretningen de hadde?» Si: «For Gud tilhører øst og vest, Gud leder hvem Gud vil på rett vei.»
2:143	Således har Vi gjort dere til et folk av formidlere så dere kan bære vitnesbyrd til menneskene, idet Sendebudet bærer vitnesbyrd til dere. Vi anviste den bønneretning dere har, bare for å kjenne dem som følger Sendebudet, fra dem som vender seg bort. Dette var en vanskelig prøve, unntatt for dem som var under Guds ledelse. Og Gud er ikke den som lar deres tro gå tapt. Gud er velvillig og nåderik mot menneskene.	Bønneretning i betydning av den mentale tilstanden, ikke en himmelretning.
2:144	Vi ser at dere vender ansiktet søkende på himmelen. Vi vil vende dere mot en bønneretning dere vil bli tilfreds med. Vend deres ansikter mot den hellige moské! Hvor dere enn er, så vend deres ansikter mot den. De som har mottatt skriften, vil visselig vite at det er sannheten fra deres Gud. Gud er ikke uvitende om hva de gjør.	“hellige moské” kan også bety en tilstand og ikke en fysisk bygning. Det er også mulig at omtalen av Al-Haraam som den hellige moske er inført I Koranen I ettertid, men uansett er det av liten betydning.
2:145	Men selv om dere brakte allslags jærtegn til de kristne, så ville de ikke følge deres bønneretning. Dere følger ikke deres bønneretning, og ingen av dem følger andres bønneretning. Skulle dere følge deres meninger etter at dere har fått kunnskap, da ville dere begå urett.
2:146	De som Vi har gitt skriften, kjenner den som de kjenner sine barn, men en del av dem skjuler sannheten mot bedre vitende.
2:147	Sannheten kommer fra Gud, så vær ikke dere av dem som tviler.
2:148	Enhver har sin retning som han følger, men konkurrerer i å gjøre det gode. Hvor dere enn ferdes, så vil Gud samle dere. Gud er allmektig.
2:149	Hvor du enn kommer fra, så vend ditt ansikt mot den hellige moské! Dette er sannheten fra Gud. Gud er ikke uvitende om hva dere gjør.	Igjen, den hellige moske kan bety din sinnstilstand, eller et fysisk sted, det viktige er å ha en mental tilstand som gjør at sinstillstanden blir det viktige, ikke den fysiske retningen.
2:150	Hvor du enn kommer fra, så vend ditt ansikt mot den hellige moské, og hvor dere enn er, så vend deres ansikter mot den, så ikke folk har noe å kritisere, unntatt de urettferdige. Frykt ikke dem, men frykt Meg, så Jeg kan fullbyrde Min nåde mot dere, så dere må finne den rette vei.	Moske kan være en sinnstilstand, ikke et hus.
2:151	Således har Vi sendt dere et sendebud fra deres midte, for å opplese Vårt ord for dere, rense dere, og lære dere skriften og visdommen, lære dere det dere ikke visste.
2:152	Så kom Meg i hu, og Jeg vil komme dere i hu. Vis Meg takknemlighet, og vær ikke vantro.
2:153	Dere som tror, søk hjelp i tålmodighet og bønn. Gud står de tålmodige bi.
2:154	Dere skal ikke si om dem som har mistet livet for Guds sak at de er døde! Nei, de lever, men dette kan dere ikke fatte.
2:155	Vi kan saktens stille dere på prøve med frykt og sult, med tap av liv, eiendom og avlinger. Men bring de tålmodige det gledelige budskap,
2:156	De som som når ulykken rammer dem, sier: «Vi tilhører Gud, og til Gud skal vi vende tilbake.»
2:157	Over dem hviler Guds velsignelse og nåde. Disse er på den rette vei.
2:158	Stedene Safa og Marwa (i Mekka) er Guds symboler. Og for den som utfører det store eller det lille pilegrimsritual, er det intet i veien for at han også gjør en runde rundt begge. Om noen frivillig gjør en god gjerning, så er Gud anerkjennende, allvitende.	Dette er også mindre viktig, men kan være tilfredsstillende for enkeltmennesker.
2:159	De som skjuler det Vi har åpenbart av klar beskjed og ledelse etter at vi har gjort det klart for folk i skriften, over dem hviler Guds og menneskers forbannelse,
2:160	Med mindre de angrer og forbedrer seg og viser det. Dem vil Jeg vende Meg mot. Jeg den Tilgivende, den Nåderike.
2:161	Men over dem som viser vantro og dør i sin vantro, over dem hviler Guds, englers og menneskers forbannelse.
2:162	Under denne skal de forbli. Det blir ingen lettelse for dem i straffen, og de gis ingen appell.
2:163	Deres Gud er én Gud, det er ingen gud unntatt Gud, den Barmhjertige, den Nåderike.
2:164	I himlenes og jordens skapelse, i vekslingen av natt og dag, i skipet som seiler på havet med det som er til menneskers nytte, i vannet som Gud sender ned fra oven, hvorved Gud gir liv til jorden etter dens dvale og lar den vrimle av allslags dyr, i vindens veksling og de drivende skyers tjeneste mellom himmel og jord – i alt dette er jærtegn for mennesker som forstår.
2:165	Allikevel er det mennesker som setter likestilte ved Guds side, og som elsker dem slik man elsker Gud. Men de som tror, elsker Gud enda mer. Måtte illgjerningsmennene innse, når de står overfor straffen, at all makt tilhører Gud og at Gud er streng med straffen.
2:166	Når lederne sier seg løst fra sitt følge, og de får se straffen, og alle deres bånd brytes
2:167	og følget sier: «Kunne vi bare vende tilbake og si oss løst fra dem slik de sier seg løst fra oss!» Så vil Gud vise dem deres gjerninger. Triste saker for dem. Og aldri kommer de ut fra Ilden.
2:168	Hør, dere mennesker, spis av det jorden frembyr og som er tillatt og godt. Følg ikke i Satans fotspor! Han er deres erklærte fiende.
2:169	Han oppfordrer dere til ondskap og skamløshet, til å si om Gud ting dere ikke vet.
2:170	Og når det blir sagt til dem, “Følg det Allah har åpenbart”, så sier de “Nei! Vi følger det vi har funnet våre forfedre gjorde”. Hva! selv om deres forfedre ikke forsto, og heller ikke fulgte den riktige veien”?
2:171	De vantro er som skapninger som når de tilropes, bare registrerer lyden uten å forstå, døve, stumme, blinde.
2:172	Dere som tror, spis av goder som vi har gitt dere til livets opphold, og vis takknemlighet mot Gud, så sant det er Gud dere tilber.
2:173	Gud har bare forbudt dere det selvdøde, blod og svinekjøtt, og det som en annen enn Gud er påkalt over. Men om noen gjør det, drevet av nød, ikke begjær, og ikke går over grensen, han rammes ikke av skyld. Gud er tilgivende, nåderik.
2:174	De som skjuler noe av skriften som Gud har åpenbart for dem, og tuskhandler med den for en billig penge, de skal få fylle sin buk med ild, og Gud vil ikke tale til dem på oppstandelsens dag, ei heller rense dem. Det venter dem en smertelig straff.
2:175	Disse har byttet til seg villfarelse for ledelse, og straff for tilgivelse. Hvor meget de må tåle i Helvetet!
2:176	Dette fordi Gud har åpenbart skriften med sannheten, og de som strides om skriften, har gått langt i å skape splid.	CC
2:177	Fromheten består ikke i at dere vender ansiktene i bønn mot øst eller vest. Sann fromhet er: Å tro på Gud og på dommens dag, på englene, skriften og profetene, og gi bort av det man har, om det enn er kjært, til slektninger, faderløse og fattige, veifarende og tiggere, og til frikjøping av slaver, å forrette bønnen, å utrede det rituelle bidrag, å overholde inngåtte avtaler, å være tålmodig i ulykke og nød og i trengselens tid. Disse gjør troen sann. Disse er de sanne gudfryktige.	Her ser vi igjen at det er ikke viktig å vende seg i en viss fysisk retning med bønn, men ha en viss mental tilstand.
2:178	Dere som tror, det er foreskrevet dere gjengjeldelse for drap, fri for fri, slave for slave, kvinne for kvinne. Men om noen ettergis noe av sin bror, så skal det følges opp på sømmelig vis, og betaling skje på tilbørlig måte. Dette er en lettelse og en nåde fra Gud. Men den som etter dette går over grensen, ham venter en pinefull straff.
2:179	I gjengjeldelsen er det liv for dere, dere som forstår, så dere må bli gudfryktige.
2:180	Det er foreskrevet dere at når en av dere ligger for døden og etterlater seg verdier, å bestemme testamentarisk til fordel for foreldre og nære slektninger på tilbørlig måte. Dette er en plikt for de gudfryktige.
2:181	Hvis noen forandrer det etter at han har hørt det, så hviler synd på dem som forandrer det. Gud hører, vet.
2:182	Men om noen frykter partiskhet eller synd hos testator og ordner saken mellom dem, så hviler ingen skyld på ham. Gud er tilgivende og nåderik.
2:183	Dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, så dere må bli gudfryktige,
2:184	noen bestemte dager. Hvis noen er syke eller på reise, så et antall andre dager. De som er i stand til å faste, kan frikjøpe seg ved å bespise en fattig. Men om noen frivillig gjør en slik god gjerning, er det bedre for ham. Dog, at dere faster, er det beste for dere, om dere bare visste.
2:185	I måneden ramadan, hvori Koranen ble åpenbart som ledelse for menneskene, som ledelsens klare ord, og som kriterium for galt og riktig – de av dere som er til stede i den måneden, skal faste i den. Om noen er syke eller på reise, skal han faste et antall andre dager. Gud vil gjøre det lett for dere, ikke vanskelig, og slik at dere kan fullføre dagtallet, så dere må prise Gud fordi Gud leder dere og vise takknemlighet.
2:186	Når Mine tjenere spør etter Meg, se, Jeg er nær. Jeg svarer den bedendes bønn når han ber til Meg. Måtte de så høre på Meg, og tro på Meg, så de må finne den rette vei.BB
2:187	Det er tillatt for dere å ha omgang med deres hustruer om natten under fasten. De er en kledning for dere, og dere for dem. Gud vet at dere har skapt misforståelser hos dere selv, og Gud har vendt seg i nåde mot dere og har unnskyldt. Så nå kan dere være sammen med dem, og søke det som er Guds ordning for dere. Spis og drikk til en hvit tråd kan skilles fra en svart i daggryet. Så skal dere fullføre fasten til kvelden, og ha ikke omgang med kvinner, i moskeene. Dette er de grenser Gud har satt, så kom dem ikke for nær. Således klargjør Gud sitt ord for menneskene, så de må bli gudfryktige.
2:188	Bruk ikke det dere har til intet eller tilby det til dommere som bestikkelse, for å tilvende dere en del av folks eiendom ved synd, når dere vet bedre.
2:189	De spør deg om nymånene, si: De er tidsbestemmelser for menneskene, og for valfarten. Det er ikke fromhet, men overtro å gå inn i huset fra baksiden. Fromhet finnes hos den som frykter Gud. Så gå inn i huset gjennom døren og frykt Gud, så det må gå dere godt.
2:190	Kjemp for Guds sak mot dem som bekjemper dere, men gjør dere ikke skyldige i aggresjon. Gud liker ikke de aggressive.
2:191	Stopp dem hvor dere påtreffer dem, og driv dem ut fra det sted som de har drevet dere ut fra. For prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. Men bekjemp dem ikke ved den hellige moské før de angriper dere der. Men hvis de angriper, så bekjemp dem. Det er de vantros lønn.
2:192	Men hvis de gir seg, så er Gud tilgivende og nåderik.
2:193	Bekjemp dem til det ikke lenger finnes prøvelser for troen, og forfølgelse, og religionen tilhører Gud. Hvis de gir seg, skal det ikke være fiendskap mer, unntatt overfor dem som gjør urett.	Bekjemp dem med Koranens budskap, forsøk å omvende dem.
2:194	Den fredlyste måned mot den fredlyste måned. Det fredlyste krever gjengjeldelse. Så hvis noen angriper dere, så angrip ham på tilsvarende måte. Frykt Gud, og vit at Gud står de gudfryktige bi.
2:195	Gi av det dere har for Guds sak. Styrt dere ikke i undergangen med egne hender, men gjør det gode. Gud holder av dem som gjør godt.
2:196	Fullfør pilegrimsreisen og besøket for Gud. Hvis dere er forhindret, så bring et offer som dere kan overkomme. Rak ikke hodet før offerdyrene har nådd frem til sitt offersted. Hvis noen av dere er syk eller det feiler ham noe i hodet, så kan han løse seg ved faste, en gave eller et offer. Når dere er trygge, og noen vil ta med besøket før pilegrimsritualet, så la hans offer være slikt som kan overkommes. Den som intet har, la ham faste tre dager under pilegrimsreisen og syv dager når dere kommer hjem. Dette er ti dager i alt. Dette gjelder ham hvis familie ikke bor ved moskéen Al-Haraam. Frykt Gud og vit at Gud er streng når det gjelder straff.
2:197	Pilegrimsreisen skal foregå i bestemte måneder. Den som i disse beslutter å foreta pilegrimsreisen, må avstå fra omgang med kvinner, ugudelig adferd og krangel. Hva dere gjør av godt, kjenner Gud til. Sørg for reiseutrustning. Den beste utrustning er gudsfrykt. Frykt Meg, dere som har hjertets forstand.
2:198	Det er ingen synd om dere under pilegrimsreisen søker Guds gaver ved handel. Når dere strømmer videre fra Arafat, så påkall Gud ved det hellige veimerket. Påkall Gud så som Gud ledet dere, skjønt dere tidligere fór vill.
2:199	Strøm videre fra det sted folk strømmer fra, og be om Guds tilgivelse. Gud er tilgivende, nåderik.
2:200	Og når dere har fullført seremoniene, så kom Gud i hu, som dere kom deres fedre i hu, eller med større inderlighet. Det er noen som sier: «Gud, gi oss dine gaver i denne verden.» Men han får ingen andel i den hinsidige.	CC
2:201	Det er andre som sier: «Vår Gud, gi oss gode gaver i denne verden og godt i det hinsidige, og bevar oss for Ildens straff.»
2:202	Disse vil få sitt av det de har fortjent. Og Gud er rask i avregningen.
2:203	Påkall Gud i et visst antall dager. Hvis noen må bryte opp etter to dager, så pådrar han seg ingen skyld, og heller ikke den som trekker ut tiden, såfremt han frykter Gud. Frykt Gud og vit at hos Gud vil dere bli samlet.
2:204	Det finnes noen som taler om livet på jorden på en måte som behager deg, og han tar Gud til vitne på det som bor i hans hjerte. Allikevel er han den argeste kverulant.
2:205	Så snart han har vendt ryggen til, iler han omkring for å stifte ufred og ødelegge avlinger og fruktbarhet. Gud liker ikke ufred og fordervelse.
2:206	Og sier man til ham: «Frykt Gud,» så driver hovmodet ham synden i vold. Helvete er til pass for ham. Et dårlig hvilested!
2:207	Men det finnes også noen som gir sitt liv for å vinne Guds velbehag. Og Gud viser godhet mot Sine tjenere.
2:208	Dere som tror, søk hen til fred og harmoni alle sammen. Følg ikke i Satans fotspor. Han er deres erklærte fiende.
2:209	Og om dere skulle snuble etter at den klare beskjed er kommet til dere, så vit at Gud er mektig, vis.
2:210	Venter de intet mindre enn at Gud skal komme til dem under skyene, og englene også, og at saken dermed avgjøres? Til Gud bringes alle ting tilbake.
2:211	Spør Israels barn hvor mange klare jærtegn Vi har gitt dem! Men om noen bytter bort Guds nåde etter at den er gitt ham – se, Gud er streng i straff.
2:212	Jordelivet synes herlig for den vantro, og de gjør narr av troende. Men de som frykter Gud, er ovenpå på oppstandelsens dag. Gud gir sine gaver til hvem Gud vil, uten å holde regnskap.
2:213	Menneskene var en gang ett folk. Så sendte Gud profetene med gledesbudskap og advarsler, og Gud sendte med dem skriften med sannheten, for å avgjøre det folk var uenige om. Men de som hadde mottatt denne, ble uenige om den etter at den klare beskjed var blitt dem til del, av gjensidig nag. Men Gud ledet de troende til sannheten, som de var uenige om, ved Sin velvilje. Gud leder hvem Gud vil på rett vei.
2:214	Mener dere at dere kan gå inn i paradiset før det har overgått dere det samme som vederfartes dem som gikk bort før dere? Trengsel og nød rammet dem, og de rystedes så at Sendebudet og de som trodde med ham, ropte: «Når kommer Guds hjelp?» Sannelig, Guds hjelp er nær.
2:215	De spør deg om hva de skal gi bort, si: «Hva dere gir bort av verdier skal gå til foreldre og nærskyldte, til faderløse, fattige og veifarende. Hva godt dere gjør, Gud vet om det.»
2:216	Det er foreskrevet dere å kjempe, selv om dere føler motvilje. Det kan være at dere føler motvilje mot noe som tjener dere til beste. Det kan være at dere liker noe som er til skade for dere. Gud vet, men dere vet det ikke.
2:217	De vil spørre deg om kamp i den hellige måned, si: «Å kjempe i den er stor synd, men å legge hindringer i Guds vei og fornekte Gud og den hellige moské og drive dens folk bort derfra, er større synd i Guds øyne. Prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. De vil fortsette å bekjempe dere til de får vendt dere bort fra deres religion, om de kan. Men de som faller fra og dør som vantro, deres innsats er verdiløs i denne verden og den hinsidige. De er Ildens folk, og der skal de være og bli.
2:218	Men de som tror, og de som drog ut og kjempet for Guds sak, de kan håpe på Guds nåde. Gud er tilgivende, nåderik.
2:219	De vil spørre deg om alkohol og lykkespill, si: «I begge ligger stor synd, men også noe godt for menneskene. Men synden i dem er større enn nytten i dem.» De vil spørre deg hva de skal gi bort, si: «Det dere kan avse.» Således klargjør Gud ordet for dere, så dere må komme til ettertanke,
2:220	over jordelivet og det hinsidige. De spør deg om de faderløse, si: «Å ordne sakene for dem er bra, og hvis dere har noe med dem å gjøre, så er de deres brødre.» Gud kjenner den som ødelegger fra den som bygger opp. Om Gud ville, kunne Gud gjøre det hardt for dere. Gud er mektig, vis.
2:221	Gift dere ikke med hedningekvinner før de har antatt troen. En troende slavepike er bedre enn en avgudsdyrkende kvinne, selv om hun tiltaler dere. Gift ikke bort deres kvinner til hedninger før de har antatt troen. En troende slave er bedre enn en avgudsdyrkende mann, selv om han tiltaler dere. Disse innbyr til Ilden. Gud innbyr til paradiset, og tilgivelse ved Sin velvilje. Han klargjør Sitt ord for folk, så de må komme til ettertanke.
2:222	De spør deg om menstruasjonen, si: «Den er en ulempe, så hold dere borte fra kvinner under menstruasjonen og søk ikke hen til dem før de er rene. Men når de er rene, så gå til dem slik Gud har anordnet det. Gud elsker de botferdige og dem som holder seg rene!»
2:223	Deres kvinner er som et kultivasjons sted for dere, så gå til dem slik dere ønsker, alt på beste måte. Frykt Gud og vit at dere skal møte Gud. Bring det glade budskap til de troende.
2:224	Gjør ikke Gud til gjenstand for deres eder når det gjelder å være fromme og gudfryktige og skape forståelse mellom folk. Gud hører, og vet.
2:225	Gud tar dere ikke fatt for uoverlagte ord i deres eder. Men Gud tar dere fatt for det deres hjerter fortjener. Gud er tilgivende, mild.
2:226	Den som forsverger sine hustruer, har en ventetid på fire måneder. Hvis de angrer seg, er Gud tilgivende, nåderik.
2:227	Hvis de beslutter skilsmisse, så er Gud den som hører, vet.
2:228	Fraskilte kvinner skal avvente tre perioder. Det er ikke tillatt for dem å skjule det Gud har skapt i deres skjød, om de tror på Gud og på dommens dag. Deres menn har full rett til å ta dem tilbake i denne tiden om de ønsker forsoning. Kvinnene har tilsvarende krav og plikter innenfor anerkjente grenser. Dog har mennene et overordnet ansvar for dem. Gud er mektig, vis.
2:229	Skilsmisse kan foretas to ganger gjenkallelig. Deretter må man beholde hustruen på skikkelig vis, eller sende henne endelig fra seg på sømmelig måte. Det er ikke tillatt for dere å ta tilbake noe av det dere har gitt dem, med mindre partene frykter at de grenser Gud har satt, overtres. Hvis de frykter dette, oppstår ingen skyldbelastning for det hun kjøper seg fri med. Dette er de grenser Gud har satt, så overtred dem ikke. De som overtrer Guds grenser, de er visselig urettferdige.
2:230	Hvis han ugjenkallelig skiller seg fra henne, så er hun senere ikke tillatt for ham, før hun har inngått ekteskap med en annen mann. Hvis de så skiller seg, har de ingen skyld om de søker sammen igjen, såfremt de mener at de vil overholde de grenser som Gud har satt. Dette er Guds grenser, som Gud klargjør for folk som forstår.
2:231	Når dere gjenkallelig skiller dere fra kvinner, og de har nådd sin termin, så hold dem oppe på sømmelig vis, eller la dem gå på sømmelig vis. Hold dem ikke tilbake med makt for å gjøre urett. Den som handler slik, gjør urett som rammer ham selv. Driv ikke gjøn med Guds ord, men kom i hu Guds nåde mot dere, og skriften og visdommen som Gud har åpenbart for dere, for å formane dere derved. Frykt Gud, og vit at Gud vet om alt.
2:232	Når dere skiller dere fra kvinner, og de har nådd sin termin, så hindre dem ikke i gjengifte når partene er enige på vanlig måte. Dette er en formaning for den av dere som tror på Gud og dommens dag. Dette er renest og sømmeligst for dere. Gud vet, men dere vet ikke.
2:233	Mødrene skal amme sine barn i to fulle år, for dem som ønsker at ammingen fullføres. Det pålegger faren å skaffe mat og klær, etter skikk og bruk, men ingen pålegges noe over evne. En mor skal ikke lide overlast for sitt barns skyld, heller ikke en far. For en arvtager gjelder det samme. Hvis paret ønsker å avvenne barnet etter overenskomst og rådslagning seg imellom, så pådrar de seg ingen skyld. Heller ikke om dere søker en amme for deres barn, såfremt dere betaler det dere har lovet på skikkelig måte. Frykt Gud og vit at Gud ser hva dere gjør.
2:234	Når noen av dere dør og etterlater enker, så skal disse personlig avvente fire måneder og ti dager. Når de har nådd sin frist, har ingen ansvar for hvordan de ordner seg, på vanlig måte. Gud er vel underrettet om hva dere gjør.
2:235	Det er ingen synd å antyde ekteskapstilbud til dem, eller å ha tanker om slikt. Gud vet at dere vil tenke på dem. Men gjør ingen hemmelig avtale, med mindre dere fører redelig tale. Bestem ingen ekteskapsavtale før den foreskrevne termin er utløpt. Dere skal vite at Gud vet hva som bor i dere. Ta dere i akt for Gud. Og vit at Gud er tilgivende, mild.
2:236	Dere rammes ikke av skyld om dere skiller dere fra kvinner som dere ikke har rørt eller satt brudesum for. Men la dem få underhold, den velhavende etter sine kår, den fattige etter sine, som seg hør og bør. Dette er en plikt for dem som handler vel.
2:237	Hvis dere skiller dere fra dem før dere har rørt dem, men etter at dere har fastsatt brudesum, så gi dem halvparten av det som dere har fastsatt, med mindre de eller deres verge gir avkall. Å gi avkall er nærmest gudsfrykt. Glem ikke høysinnethet mot hverandre. Gud ser hva dere gjør.	Hvis dere skiller dere fra dem før dere har rørt dem, men etter at dere har fastsatt brudesum, så gi dem halvparten av det som dere har fastsatt, med mindre de eller deres verge gir avkall. Å gi avkall er nærmest gudsfrykt. Glem ikke høysinnethet mot hverandre. Gud ser hva dere gjør.
2:238	Pass på bønnene, også den midtre. Stå for Gud i ydmykhet.	Dette antyder at det er tre bønner som er foreskrevet, ettersom det finnes en “midtre” bønn. Hvis det er fem finnes det ingen midtre bønn.
2:239	Hvis dere er i frykt, så be til fots eller ridende. Men når dere er i sikkerhet, så påkall Gud, så som han har lært dere ting dere ikke visste.
2:240	De som dør og etterlater enker, skal testamentere til fordel for sine enker, ett års underhold med borett. Men hvis de flytter, påligger ingen ansvar for hvordan de ordner seg, på vanlig måte. Gud er mektig, vis.
2:241	Fraskilte hustruer skal ha underhold på vanlig måte. Dette er en plikt for de gudfryktige.
2:242	Således klargjør Gud sitt ord for dere, så dere må forstå.
2:243	Du kjenner vel til dem som forlot sine hus i tusentall i dødsfrykt? Gud sa til dem: «vær som døde.» Senere vekket Gud dem opp igjen. Gud viser godhet mot menneskene. Men folk flest viser ingen takknemlighet.
2:244	Kjemp for Guds sak og vit at Gud hører, vet.
2:245	Hvem vil gi Gud et godt lån som han får mangfold igjen? Gud er påholden og raus. Til Gud vil dere vende tilbake.
2:246	Du vet vel om stammerådet for Israels barn etter Mose tid, da de sa til en av sine profeter: «Utnevn en konge over oss, så vi kan kjempe for Guds sak.» Han svarte: «Det kan vel tenkes hvis dere blir kalt til kamp at dere ikke vil kjempe?» De sa: «Hvorfor skulle ikke vi kjempe for Guds sak, vi som er drevet bort fra våre hjem og våre barn?» Men da de ble kalt til kamp, snudde de ryggen til, unntatt noen få. Men Gud kjenner de urettferdige.
2:247	Og deres profet sa til dem: «Gud har sendt dere Saul til konge.» De sa: «Hvordan skulle han være konge over oss når vi har større rett til autoriteten enn han, og han heller ikke har synderlig rikdom?» Han svarte: «Gud har utvalgt ham for dere, og Gud har gitt ham overflod av kunnskap og kroppsstyrke! Gud gir kongeverdighet til hvem Gud vil. Gud er storslagen, vis!»
2:248	Deres profet la til: «Tegn på hans autoritet skal være at Paktens ark er gitt Guds nærvær og restene av hva Mose og Arons folk etterlot seg skal komme til dere, båret av engler. Heri er sannelig et tegn for dere, om dere er troende.»	Her er det arabiske ordet ٱلتَّابُوتُ (ark) brukt for å angi noe angående mennesker, ikke en båt, som vanligvis er forstått.
2:249	Her er det arabiske ordet ٱلتَّابُوتُ (ark) brukt for å angi noe angående mennesker, ikke en båt, som vanligvis er forstått.	Elven som er antydet her er ikke en elv med vann men ord fra Gud.
2:250	Da de rykket frem mot Goliat og hans hær, ropte de: «Gud, send over oss standhaftighet og la våre føtter stå fast, og hjelp oss mot det vantro folk!»
2:251	Med Guds bifall drev de dem på flukt, og David beseiret Goliat. Og Gud gav ham kongedømmet og visdom, og Gud lærte ham det Gud ville. Hvis ikke Gud holdt folkene i sjakk, noen av dem ved hjelp av andre, ville anarki herske på jorden. Men Gud er full av godhet mot all verden.
2:252	Dette er Guds ord, som Vi meddeler deg i sannhet. Sannelig, du er ett av sendebudene.
2:253	Av disse sendebud har Vi framhevet noen fremfor andre, noen har Gud talt til, andre har Gud gitt en høyere plass. Vi gav Jesus, Marias sønn, klare bevis og støttet ham med Den Hellige Ånd. Hvis Gud hadde villet slik, ville ikke de som kom etter dem, kommet i strid etter at de hadde mottatt den klare beskjed. Men de kom i strid. Noen trodde, noen trodde ikke. Hvis Gud hadde villet slik, ville de ikke kommet i strid. Men Gud gjør som Gud bestemmer.
2:254	Dere som tror, gi av det som Vi har gitt dere før den dag kommer, da det er slutt med kjøp og salg, med vennskap, med at noen kan utøve innflytelse til andres fordel. De vantro, de er urettferdige.
2:255	Det er bare en Gud, den Levende, den som Er. Gud griper ikke tretthet eller søvn. Alt i himlene og på jord tilhører Gud. Hvem kan vel utøve innflytelse hos Gud, uten Guds tillatelse? Gud kjenner det som var før dem, og det som kommer etter dem , men av Guds kunnskap forstår de ingenting, unntatt det Gud vil. Guds trones herredømme omfatter himlene og jorden, og å bevare dem koster Gud intet besvær. Gud er den Opphøyde, den Veldige.
2:256	Det er ingen tvang i religionen. Rett vei er tydelig skilt fra villfarelse. Den som avviser avguder og tror på Gud, han har grepet det påliteligste håndtak, som aldri svikter. Gud hører og vet.
2:257	Gud er de troendes beskytter og leder. Gud fører dem fra mørket til lyset. Men de vantros ledere er avgudene. De fører dem fra lyset til mørket. Disse er Ildens folk, og der skal de være og forbli
2:258	Du vet vel om ham som tvistet med Abraham om hans Gud, om at Gud hadde gitt ham autoritet? Og Abraham sa: «Min Gud er den som bestemmer liv og død.» Han svarte: «Jeg bestemmer også liv og død.» Da sa Abraham: «Gud lar solen stå opp i øst. La nå du den stå opp i vest!» Den vantro ble forvirret. Gud leder ikke urettferdige mennesker.	Lignelser
2:259	Eller om ham som drog forbi en by som var forfalt og i ruiner, og utbrøt: «Hvordan skal Gud kunne gi liv til dette etter at alt ligger dødt?» Så lot Gud ham ligge som livløs i hundre år. Derpå oppvekket Gud ham, og sa: «Hvor lenge har du ligget her?» Han svarte: «Jeg har vel ligget her en dags tid eller en del av en dag.» Gud sa: «Nei, du har ligget her i hundre år! Men se på din niste av mat og drikke, den er ikke ødelagt. Se nå på ditt esel! – Dette, for å gjøre deg til et jærtegn for menneskene! Se på disse knoklene hvordan vi reiser dem opp og kler dem med kjøtt!» Og da dette ble klart for ham, sa han: «Jeg vet nå at Gud evner alle ting.»	Lignelser
2:260	Eller da Abraham sa: «Gud, vis meg hvordan Du gjør døde levende.» Gud spurte: «Tror du da ikke?» Og han svarte: «Jo, men for at mitt hjerte skal finne ro.» Gud sa: «Ta fire fugler, ta dem til deg og drep dem, og legg så hver av dem på en bakketopp. Så skal du kalle på dem, og de vil komme ilende til deg. Og vit at Gud er mektig, vis.»	Lignelser
2:261	Det er med dem som gir av det de eier for Guds sak, som med et korn som gir syv aks med hundre korn i hvert. For Gud gir den Gud vil mangedobbelt. Gud er storslagen, vis.
2:262	De som gir av det de eier for Guds sak, og ikke følger opp sin gave med å trekke den frem, eller med å gi vondt fra seg, deres lønn er hos Gud. Frykt skal ikke hvile over dem, ei heller sorg.
2:263	Godt ord og tilgivelse er bedre enn en gave fulgt av vondord. Gud er selvtilstrekkelig, mild.
2:264	Dere som tror, gjør ikke deres gaver til intet ved å trekke dem frem eller ved vondord, som en som gir bort noe av sitt for å bli sett av folk, men ikke tror på Gud og på dommens dag. Han er som en glatt steinhelle, dekket av jord. Så kommer rikelig regn, og den ligger der naken. Slike har intet oppnådd med sin (tilsynelatende) fortjenstfulle handling. Gud leder ikke vantro folk.
2:265	Med de derimot som gir av det de eier, for å oppnå Guds velbehag og for å styrke seg selv, de er som en have på et høydedrag. Når rikelig regn faller, gir den dobbelt høst. Og hvis regn ikke faller, så er det dugg. Gud ser hva dere gjør.
2:266	Skulle noen av dere ønske at han hadde en have med palmer og druer hvor bekker sildrer, og hvor han har allslags frukt, så rammer alderstegn ham mens han har forsvarsløse barn, så rammer en syklon med lyn haven, og den brenner opp. På denne måten klargjør Gud sitt ord for dere, så dere må tenke etter.	Ikke ønsk det uoppnåelige.
2:267	Dere som tror, gi gaver av de goder dere har ervervet, og av det Vi har frembrakt for dere av jorden. Søk ikke ut det dårligste av det for gaver, noe dere selv ikke ville ta imot uten å lukke øynene. Gud er selvtilstrekkelig, høylovet.BB	Ikke forfordel gaver.
2:268	Satan truer dere med fattigdom og påbyr skjendighet. Gud lover Sin tilgivelse, og Sin yndest. Gud er storslagen, allvitende.
2:269	Gud gir visdom til hvem Gud vil. Den som gis visdom, har fått et stort gode. Dog, ingen tenker over det, unntatt de som har hjertets forstand.
2:270	Alt dere gir bort eller lover bort, Gud vet det. De urettferdige har ingen hjelpere.
2:271	Om dere gir almisser åpent, er det vel og bra. Men om dere gir dem til de fattige i det skjulte, er det enda bedre, og det utvisker noen av deres misgjerninger. Gud er vel underrettet om hva dere gjør.	Hjelp andre uansett om det blir observert eller ikke.
2:272	Det påligger ikke deg å lede dem, men Gud leder dem Gud vil. Om dere gir bort gaver, så er det til deres eget beste, så fremt dere gir bort for å vinne velbehag for Guds åsyn. Og hva dere gir bort, får dere fullt ut igjen. Det blir ikke gjort urett mot dere.
2:273	Dette kommer de trengende til gode, dem som har mistet sin bevegelsesfrihet for Guds sak, og ikke kan dra rundt i landet og handle. Den uvitende tror de står seg godt på grunn av deres tilbakeholdenhet. Du vil kjenne dem på det som utmerker dem, de er ikke påtrengende tiggere. Og det du gir av verdier, se Gud er vitende om det.
2:274	De som gir bort av det de har, både om natten og om dagen, i det skjulte og åpent, dem venter deres lønn hos Gud. Frykt skal ikke hvile over dem, ei heller sorg.	Det er snakk om en natur av gavmildhet.
2:275	De som lever av renteutbytting, skal på oppstandelsens dag stå frem lik en som Satan har slått med sin berøring. Dette fordi de hevder: «Handel er som utbytting.» Men Gud tillater handel og forbyr utbytting! Den som får en påminnelse fra sin Gud og så slutter, la ham beholde det som vedrører fortiden, og hans sak beror hos Gud. Men de som faller tilbake, de er Ildens folk, og der skal de være og forbli.
2:276	Gud gjør utbytting til intet, men gaver øker Gud med tillegg. Gud liker ikke forherdede syndere.BB
2:277	Men de som tror og lever rettskaffent, som overholder bønnen og gir det rituelle bidrag, dem venter deres lønn hos Gud. Frykt skal ikke hvile over dem, ei heller sorg.
2:278	Dere som tror, frykt Gud og ettergi utestående ågerrenter, så sant dere er troende.
2:279	Om dere ikke gjør dette, er dere erklært krig fra Gud og Guds sendebud. Men hvis dere vender om, kan dere beholde den opprinnelige kapital. Dere skal ikke gjøre urett, men det skal heller ikke gjøres urett mot dere.
2:280	Hvis noen er i vanskeligheter, så gi henstand inntil forholdene blir bedre. Men å ettergi som gave, er det beste for dere, om dere bare visste.
2:281	Frykt den dag da dere bringes tilbake til Gud! Da vil enhver motta fullt ut det han har fortjent. Og ingen vil lide urett.
2:282	Dere som tror, når dere avtaler et lån for en viss periode, så skriv det ned. La en skriver skrive det for dere på rett vis. Ingen skriver må unnslå seg for å skrive, noe Gud har latt ham lære. Så la ham skrive, mens debitor dikterer, og må han frykte Gud, så han skriver verken mer eller mindre. Hvis debitor er mentalt eller fysisk svak eller ikke kan diktere, så la en som varetar hans interesser diktere på rett vis. Og tilkall to mannlige vitner, eller en mann og to kvinner, av slike som dere kan godta som vitner, slik at hvis en av kvinnene skulle huske feil, så kan den andre påminne henne. Vitner skal ikke unnslå seg når de blir tilkalt. Ta bryet med å skrive det ned, enten det er stort eller lite, med forfallstiden. Dette er det riktigste i Guds øyne, og best for bevisførsel og det nærmeste for å unngå tvil. Med mindre det gjelder varer som straks overleveres fra hånd til hånd. I så fall gjør dere ingen feil om dere unnlater å skrive, men bruk vitner når dere handler med hverandre. Verken skriver eller vitne må lide overlast. Hvis dette skjer, er det ugudelig adferd for dere. Frykt Gud, for Gud belærer dere, og Gud vet alt.
2:283	Hvis dere er på reise og ikke kan finne en skriver, så kan det gis håndpant som sikkerhet. Om noen således betror en annen noe, så er denne ansvarlig for pantet, og han skal frykte Gud. Underslå ikke bevis. Den som gjør det, har synd i sitt hjerte. Gud vet hva dere gjør.
2:284	Gud tilhører alt i himlene og på jorden. Om dere bærer åpent frem eller skjuler det som er i deres hjerter, så vil Gud trekke dere til regnskap for det. Og Gud vil tilgi den Gud bestemmer, og straffe den Gud bestemmer. Gud har makt over alle ting.
2:285	Sendebudet tror på det som er ham åpenbart fra Gud, så også de troende. Hver og en tror på Gud, Guds engler, Guds skrifter og Guds sendebud: «Vi gjør ingen forskjell på noen av Guds sendebud.» De sier: «Vi hører, og vi adlyder. Din tilgivelse, Gud! Til Deg fører vandringen hen!»
2:286	Gud forlanger ikke mer av noen enn det han kan makte. Han godskrives det han har fortjent, og belastes det han har fortjent. Gud, ta oss ikke fatt om vi glemmer eller feiler! Gud, legg ikke på oss slike byrder som Du gav dem å bære som er gått foran oss! Gud, gi oss ikke å bære det vi ikke har krefter til! Forlat og tilgi og forbarm Deg over oss. Du er vår Gud og Mester. Hjelp oss mot vantroens folk.
	Kapittel 3
3:1	Alif Lam Mim	Arabiske alfabet tegn.
3:2	Gud! Det er ingen gud uten Gud, den Levende, den som Er!
3:3	Gud har åpenbart dere skriften med sannheten, som stadfester det som forelå før den. Gud har åpenbart loven og evangeliet før,
3:4	som ledelse for menneskene. Gud har åpenbart kriteriet. De som ikke tror på Guds ord, har i vente en streng straff. Gud er mektig, og har gjengjeldelsen i Sin hånd.
3:5	For Gud er intet skjult i himmel og på jord.
3:6	Gud former dere i mors liv slik Gud vil. Det er ingen Gud unntatt den ene, den Mektige, den Vise.
3:7	Gud har åpenbart deg skriften. Det finnes skriftsteder som er klare og utvetydige, som er Bokens ryggrad, og andre som må fortolkes i samklang med disse. De, hvis hjerter er på vidvanke, fester seg ved dem som kan tolkes, idet de søker anstøtssteiner og begjærer deres endelige tolkning. Men ingen kjenner denne deres fortolkning unntatt Gud. De som er fast forankret i viten, sier: «Vi tror på det! Alt er fra Gud!» Men ingen lar seg formane unntatt de som har hjertets forstand.	Koranen må forstås i sammenheng, en kan ikke lese bare et ord eller et vers, og forstå hva det betyr.
3:8	Gud, la ikke våre hjerter vandre etter at Du har ledet oss. Gi oss Din nåde. Du er Giveren.	Det arabiskeordet rbb رَبَّنَا har mange betydninger: å være Gud, samle, eie/eier, herske, øke, fullføre, oppdra, bevare, sjef, verge, regulator, bestemmer, vaktmester, forsørger, opprettholder, perfeksjonerer, belønner, skaper, vedlikeholder, reposer av eiendommer, utvikler, tidligere regler og lover for veksten, fostre en ting på en slik måte at den oppnår den ene betingelsen etter den andre til den når målet om fullføring, det å bringe en ting til en tilstand av fullføring gradvis, den som har en ting er dets rabb.
3:9	Gud, Du vil visselig samle menneskene på en dag hvorom ingen tvil hersker. Sannelig, Gud sviker ikke Sitt løfte.
3:10	De vantro kan ikke verge seg mot Gud ved sin rikdom og sine barn.
3:11	De vil bli brensel for Ilden, som Faraos folk og folk før dem. De fornektet Vårt ord. Så tok Gud dem fatt for deres synder, og Gud er streng med straffen.
3:12	Si til de vantro: «Dere vil bli satt til veggs og samlet i helvete. Et dårlig hvilested!»
3:13	Sannelig, det var et jærtegn for dere da de to kampgrupper møttes. Den ene kjempet for Guds sak, den annen var vantro, og denne fortonet seg dobbelt så stor for øyet. Men Gud styrker med Sin hjelp hvem Gud vil. I dette er en påminnelse for dem som har visjon
3:14	Fagert er for menneskene det som begjæret etterstreber, kvinner, barn, hauger av sølv og gull, fine hester, kveg og åkrer. Dette er jordelivets gleder. Men hos Gud er det herligste mål!
3:15	Si: «Skal jeg fortelle dere om dette som er bedre? For dem som frykter Gud, venter Guds haver, hvor bekker sildrer, og der skal de være og forbli, og rene ektefeller og Guds velbehag.» Gud har øye for Sine tjenere.	Det arabiske ordet وَأَزْوَٰجٌۭ (Zay-Waw-Jiim) er som regel feil oversatt med “hustruer”, men betydningen av ordet er “ektefeller”.
3:16	For dem som sier: «Gud, vi tror! Tilgi oss våre synder, og bevar oss for Ildens straff,»
3:17	– og for de standhaftige, sannferdige, ydmyke, de som er rause med gaver, som ber om tilgivelse i morgenstunden.
3:18	Gud bærer vitne om at det ikke finnes noen annen “gud” enn den ene Gud, også “englene” og de som har kunnskap om dette gjør det samme. Gud er fullstendig rettferdig. Det finnes ingen annen “gud”t, Gud er den edle/rene, den vise.
3:19	Islam er religionen overfor Gud. De som har mottatt skriften, var ikke uenige før viten var blitt dem til del, og da drevet av gjensidig misunnelse. For den som fornekter Guds ord er Gud rask til å avregne.
3:20	Hvis de vil strides med deg, si: «Jeg har stilt meg i Guds tjeneste, likeledes de som følger meg.» Si til dem som har mottatt skriften, og også til andre folk: «Har dere overgitt dere til Gud?» Hvis de har overgitt seg, er de på rett vei. Men snur de deg ryggen, så er din plikt kun å meddele budskapet. Gud holder øye med Sine tjenere.	Her er det uttrykkelig sagt at profetens oppgave var kun å levere budskapet, Koranen. Derfor er alle tillegg om profetens “gjøren og laden” ikke en del av budskapet. Hadiths er derfor ikke en del av Islam.
3:21	De som fornekter Guds ord, som urettmessig kjemper mot profetene, og nekjemper dem som preker rettferd, for dem kan du bebude en smertelig straff.
3:22	Disse er det, hvis gjerninger er verdiløse i denne verden og det hinsidige. De har ingen hjelpere.
3:23	Dere kjenner vel til dem som fikk en del av skriften, og således var kalt til Guds bok, for at den skulle gjøre rett og skjell mellom dem? Men så vendte en del av dem ryggen til, og fjernet seg.
3:24	Dette fordi de hevdet: «Ilden vil bare røre oss et begrenset antall dager.» Og deres påfunn førte dem på avveie i deres religion.
3:25	Hvordan vil det da gå når Vi samler dem til en dag hvorom ingen tvil hersker? Og enhver får fullt oppgjør for det han/hun har fortjent? De skal ikke lide urett!
3:26	Si: «Gud, kongenes Konge, Du gir herskermakten til den Du vil, og tar den fra den Du vil. Du opphøyer den Du vil, og fornedrer den Du vil. Det gode ligger i Din hånd. Du evner alle ting.
3:27	Du lar natten bli dag, og dag bli natt. Du frembringer det levende av det døde, og dødt av liv. Du sørger for den Du vil, uten grenser!
3:28	De som tror, må ikke slutte seg til vantro fremfor troende. De som gjør dette, hører slett ikke Gud til, med mindre de er presset av dem. Gud advarer dere mot Gud selv! Hos Gud er reisen slutt.»
3:29	Si: «Om dere skjuler det som er i deres hjerter eller bærer det åpent frem, Gud vet om det. Gud vet hva som er i himlene og på jord. Gud evner alle ting!»	Vi trenger ikke å uttale noe, Gud vet hva vi tror og tenker.
3:30	Den dag da enhver konfronteres med det han har gjort av godt og ondt, vil han ønske at det hadde vært langt mellom ham og denne dag. Gud advarer dere mot Gud selv! Men Gud er mild mot Sine tjenere.
3:31	Si: «Om dere elsker Gud, så følg meg, og Gud vil elske dere, og tilgi deres synder. Gud er tilgivende, nåderik!»
3:32	Si: «Adlyd Gud og Sendebudet! Men vender de seg bort, så holder ikke Gud av vantro.»
3:33	Gud utvalgte Adam og Noa, Abrahams hus og Imrans hus fremfor all verden,
3:34	slekt etter slekt. Gud hører, vet.
3:35	En gang sa Imrans hustru: «Min Gud, jeg lover Deg det som er i mitt skjød, som helliget Deg, så motta dette fra meg. Du er den Hørende, den Allvitende.»
3:36	Og da hun hadde født henne, sa hun: «Min Gud, jeg har født en pike,» – skjønt Gud visste godt hva hun hadde født, for hankjønn er ikke som hunkjønn: «Og jeg har kalt henne Maria. Jeg anbefaler henne og hennes avkom i Din varetekt mot Satan, den forkastede.»
3:37	Og Gud tok imot henne med velvilje, og lot henne vokse opp i vakker oppvekst, idet Gud påla Sakarias å ta seg av henne. Hver gang Sakarias kom inn til henne i helligdommen, fant han henne velforsynt med mat. Han spurte: «Maria, hvor har du fått dette fra?» Hun svarte: «Det er kommet fra Gud.» Sannelig, Gud sørger for den Gud vil, uten grenser.
3:38	På denne tid bad Sakarias til Gud: «Gud, gi Du meg en god etterkommer! Du er den som hører bønn.»
3:39	Og englene ropte til ham, mens han ennå stod og bad i helligdommen. «Gud gir deg det gledelige budskap om Johannes, som skal stadfeste et ord fra Gud, en leder, asket, profet, en rettferdig.
3:40	Han sa: «Hvordan skal jeg kunne få en sønn, når høy alder har innhentet meg, og min hustru er ufruktbar?» Gud sa: «Det blir så, Gud gjør hva Gud vil.»
3:41	Så sa han: «Gud, gi meg et tegn!» Gud svarte: «Ditt tegn skal være at du ikke kan snakke til folk på tre dager, unntatt ved fakter. Kom din Gud ofte i hu, og pris Gud om aftenen og om morgenen.»
3:42	En gang sa englene: «Maria, Gud har utvalgt deg og gjort deg ren, utvalgt deg fremfor all verdens kvinner.
3:43	Maria, vær ydmyk overfor din Skaper, kast deg ned og bøy deg i bønn med de bedende!»
3:44	Dette er av fortellingene fra det skjulte som vi åpenbarer for deg, for du var ikke hos dem da de kastet lodd om hvem som skulle ha omsorg for Maria, og du var heller ikke der da de kranglet med hverandre.
3:45	En gang sa englene: «Maria, Gud bebuder deg et ord fra Gud selv. Hans navn skal være Kristus, – Jesus, Marias sønn, og høyt æret skal han bli, i denne verden og den hinsidige, av dem som får komme Gud nær.
3:46	Han skal tale til menneskene i vuggen og i moden alder, og han skal være en rettferdig.»
3:47	Og hun sa: «Gud, hvordan skal jeg kunne få en sønn, når ingen mann har rørt meg?» Gud sa: «Det blir så, Gud skaper det Gud vil. Når GBud bestemmer en ting, sier Gud bare ’Bli’, og den er.»
3:48	Og Gud skal lære ham skriften og visdommen, loven og evangeliet.
3:49	Som sendebud til Israels barn vil han si: «Jeg er kommet til dere med et jærtegn fra Gud. Jeg vil forme for dere fugl av leire og blåse på den, og den vil med Guds samtykke bli levende fugl. Jeg vil med Guds samtykke helbrede blinde og spedalske, og jeg vil oppvekke døde. Jeg vil fortelle dere hva dere skal spise og hva dere skal lagre i deres hus. I dette er sannelig et jærtegn for dere, hvis dere er troende.
3:50	Likeledes for å stadfeste loven som foreligger før meg, og tillate dere noe av det som har vært dere forbudt. Jeg er kommet med et jærtegn fra deres Gud, så frykt Gud og adlyd meg,
3:51	Gud er min Gud og deres Gud, så tjen Gud. Det er rett vei.»
3:52	Og da Jesus merket vantro hos dem, sa han: «Hvem vil bli mine medhjelpere på Guds vei?» Disiplene svarte: «Vi er Guds medhjelpere, vi tror på Gud. Bevitne du at vi har hengitt oss til Gud.
3:53	Gud, vi tror på det Du har åpenbart, og vi følger Sendebudet. Så skriv oss opp blant dem som bærer vitnesbyrd.»
3:54	De la planer, og Gud la planer. Men Gud er den beste planlegger.
3:55	En gang sa Gud: «Jesus, jeg vil avslutte ditt liv, og ta deg opp til Meg, og befri deg for de vantro. Jeg vil sette dem som følger deg over de vantro til oppstandelsens dag. Så skal dere vende tilbake til Meg, og Jeg skal treffe avgjørelse mellom dere i det dere var uenige om.
3:56	Hva dem angår som er vantro, så skal Jeg ramme dem med en hard straff, i dette livet og det hinsidige. De skal ikke ha noen hjelpere.»
3:57	Dem derimot, som tror og gjør det som rett er, vil Gud gi full lønn. Gud elsker ikke urettferdige.
3:58	Dette meddeler Vi deg, av jærtegn og vis formaning.
3:59	Forholdet med Jesus er overfor Gud det samme som med Adam. Gud skapte ham av støv og sa til ham: «Bli!» Og dermed var han.
3:60	Sannheten er fra Gud, så vær ikke en tviler.
3:61	Om noen vil strides med deg om dette etter at viten er blitt deg til del, så si: «Kom, la oss kalle sammen våre sønner og deres sønner, våre kvinner og deres kvinner og oss selv og dere. Så skal vi anrope Gud, og nedkalle Guds forbannelse over dem som lyver.»	CC
3:62	For dette er den sanne fortelling. Det er ingen gud unntatt Gud. Gud er den Mektige, den Vise.
3:63	Men om de vender seg bort, så kjenner Gud dem som skaper ufred.
3:64	Si: «Dere skriftens folk, kom til et ord som vi har felles: ’Vi tilber bare Gud! Vi har ingen avguder, og ingen av oss har andre ledere enn Gud!’» Hvis de vender ryggen, si: «Vær vitne til at vi har hengitt oss til Gud!»
3:65	Dere skriftens folk, hvorfor strides dere om Abraham? Når verken loven eller evangeliet ble åpenbart før etter hans tid? Forstår dere da i
3:66	Dere er jo slike som diskuterer ting dere har kunnskap om! Så hvorfor diskuterer dere da ting dere ikke kjenner til! Gud vet, men dere vet ikk
3:67	Abraham var verken jøde eller kristen, men han var en Gud-søker, en Gud-hengiven. Han hørte ikke til avgudsdyrkerne.
3:68	De som står Abraham nærmest, er de som følger ham, og denne profet og de troende. Gud er de troendes beskytter og leder.
3:69	En gruppe av skriftens folk ønsker å føre dere vill, men de fører ingen vill unntatt seg selv, og det uten at de vet det.
3:70	Dere som har fått skriften, hvorfor fornekter dere Guds ord som dere selv bevitn
3:71	Dere som har fått skriften, hvorfor pakker dere sannheten i løgn, og skjuler sannheten, når dere vet bedre?
3:72	En gruppe av skriftens folk sier: «Tro på det som er åpenbart for de troende om formiddagen og fornekt det om ettermiddagen, så kanskje de faller tilbake.
3:73	Ha ingen tiltro til andre enn dem som følger deres religion!» Si: «Den sanne ledelse, Guds ledelse, viser seg i at andre mottar tilsvarende det som dere har mottatt! Ellers ville de kunne strides med dere for Guds åsyn.» Si: «Gavmildheten er i Guds hånd. Gud gir derav til hvem Gud vil. Gud er storslagen, allvitende.
3:74	Gud velger for Sin nåde hvem Gud vil. Guds er den største gavmildhet.»
3:75	Blant skriftens folk finnes den du kan betro en formue, og han betaler tilbake. Men blant dem finnes også den, hvis du betror ham en enkel dinar, som ikke betaler tilbake med mindre du stadig er etter ham. Dette fordi de sier: «Vi kan ikke trekkes til ansvar når det gjelder folkene.» De lyver mot Gud, og de vet bedre.
3:76	Men den som oppfyller sin forpliktelse og frykter Gud, se, Gud elsker de gudfryktige.
3:77	De som selger sin forpliktelse overfor Gud, og sine eder, for en billig penge, har ingen del i det hinsidige. Gud vil ikke tale til dem eller se hen til dem på oppstandelsens dag, og heller ikke rense dem. Dem venter en smertefull straff.
3:78	Det er en gruppe blant dem som vrir tungen henimot skriften, for at dere skal tro at det er fra skriften, når det slett ikke er fra skriften. Og de sier: «Dette er fra Gud,» når det slett ikke er fra Gud. De lyver om Gud, og de vet det.
3:79	Det anstår seg ikke for et menneske at Gud gir ham skriften og visdommen og profetkallet, og så sier han til folk: «Vær mine tjenere, fremfor Guds!» Da heller, vær læremestere fordi dere lærer folk skriften og har studert den!
3:80	Aldri ville Gud påby dere å ta engler og profeter til herrer. Skulle Gud vel påby vantro etter at dere har hengitt dere til Gud?	Helt klart profeter skal ikke tilbes som Gud, dermed blir det klart at de som spesielt hedrer Muhammad ikke følger Guds ord, og er dermed ikke muslimer.
3:81	En gang sluttet Gud pakt med profetene: «For alt det som Jeg gir dere av skrift og visdom, vil det senere komme et sendebud som stadfester det dere har fått. Ham skal dere tro og yte hjelp.» Og Gud sa videre: «Godtar dere, og vil dere påta dere min byrde slik?» De svarte: «Vi godtar.» «Ham skal dere tro og yte hjelp, og Jeg vil være med dere som vitne.»
3:82	De som vender ryggen til etter dette, disse er i sannhet ugudelige.
3:83	Kan de vel ønske en annen religion enn Guds? Alle som er i himlene og på jorden har gitt seg Gud i vold, med eller mot sin vilje, og til Gud vil de bringes tilbake.	Her blir det klart at vi har bare fri vilje innenfor rammen satt av Gud.
3:84	Si: «Vi tror på Gud, på det som er åpenbart for oss, for Abraham, Ismael, Isak, Jakob og stammene, og på det som ble gitt Moses, Jesus og profetene fra Gud. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem! Og til Gud har vi hengitt oss.»
3:85	Hvis noen ønsker annet enn å underkaste seg Gud som religion, vil dette ikke godtas fra ham/henne, og i det hinsidige liv vil han/hun være blant taperne.
3:86	Hvordan skulle vel Gud lede folk som faller fra etter at de er kommet til troen, som har vitnet at Sendebudet står for sannhet, og som har fått den klare beskjed? Gud leder ikke folk som handler ille!
3:87	Deres lønn er at Guds, englers og menneskers forbannelse er over dem,
3:88	De vil forbli i helvetet for alltid. Det blir ingen lettelse i straffen for dem, og ingen appell.
3:89	Unntatt er de som etterpå omvender seg og forbedrer seg. Gud er tilgivende, nåderik.
3:90	De som faller fra etter at de er kommet til troen, og så bare tiltar i vantro, deres omvendelse godtas ikke. Disse er villfarende.
3:91	De som er vantro, og dør som vantro, det vil ikke bli mottatt fra noen av dem en verden fylt av gull, om han ville løskjøpe seg med det. Dem venter en pinefull straff, og de har ingen til å hjelpe seg.
3:92	Dere når ikke frem til rett fromhet før dere gir bort av det som er dere kjært. Hva dere enn gir, Gud vet om det.
3:93	All mat var tillatt Israels barn, unntatt det Israel forbød seg selv før loven ble åpenbart. Si: «Legg frem loven og les opp fra den, om dere er sannferdige.»
3:94	Og de som etter dette dikter opp løgn mot Gud, disse er urettferdige.
3:95	Si: «Gud taler sant, så følg Abraham, Gud-søkerens religion. Han var ingen avgudsdyrker.»
3:96	Det første tempel som ble grunnlagt for menneskene, er det i Bakha, som velsignelse og ledelse for all verden.	Bakha er vanligvis forstått som det historiske navnet for Mekka, men dette er noe usikkert.
3:97	I dette finnes klare tegn, Abrahams plass, og sikkerhet for den som betrer den. Det er en plikt for menneskene mot Gud å dra på pilegrimsreise til Huset, såfremt de finner utvei til det. Hvis noen er vantro, så er Gud selvtilstrekkelig og trenger ikke til verden.
3:98	Si: «Dere skriftens folk, hvorfor fornekter dere Guds ord når Gud er vitne til det dere gjør?»
3:99	Si: «Dere skriftens folk, hvorfor hindrer dere dem som tror, fra Guds vei, idet dere vil gjøre den krokete? Dere er jo selv vitner. Men Gud overser ikke hva dere gjør.»
3:100	Å, dere som tror! Hvis dere adlyder en gruppe fra de skriftlærde (de som har fått Skriften), så vil de vende dere om og bli vantro etter at dere har trodd.
3:101	Men hvordan kan dere tvile når dette budskapet fra Allah er resitert til dere, og dere har Guds sendebud blant dere? Og enhver som holder fast ved Allah, han er visserlig ledet på riktige vei..
3:102	Dere troende, frykt Gud slik som Gud skal fryktes! Se til at dere er Gud hengivne når dere dør!
3:103	Hold dere alle fast i Guds rep! Unngå splittelser, og kom i hu Guds nåde mot dere den gang dere var fiender og Gud forenet deres hjerter, slik at dere ved Guds nåde ble brødre. Dere var på kanten av Ildens avgrunn, og Gud reddet dere fra den. Slik klargjør Gud sitt ord for dere, at dere må finne ledelse!
3:104	Måtte dere bli et folk som kaller til det gode, som forordner det som rett er, og forbyr det urette. Disse vil det gå godt!
3:105	Vær ikke som dem som kommer i splittelse og uenighet, etter at de har mottatt klar beskjed. Disse er hjemfalne til stor straff,
3:106	På den dag da ansiktene vil lyse, eller formørkes. De hvis ansikter formørkes: «Falt dere fra etter at dere var kommet til troen? Så ta straffen for deres vantro!»
3:107	Men de hvis ansikter lyser, skal være i Guds nåde, og der skal de være og bli.
3:108	Dette er Guds ord, som vi meddeler deg i sannhet. Gud ønsker ingen urett over Sine skapninger.
3:109	Alt i himlene og på jorden tilhører Gud. Til Gud skal alt bringes tilbake.
3:110	Dere er det beste folk som er sendt ut til menneskene. Dere forordner det som rett er, og forbyr det urette, og tror på Gud. Om skriftens folk hadde trodd, hadde det vært bedre for dem. Noen av dem tror, men de fleste av dem er ugudelige.
3:111`	De kan bare skade dere lite. Og hvis de stiller til kamp mot dere, snur de snart ryggen til flukt. Og de får ingen hjelp.
3:112	De vil bli rammet av ydmykelser hvor de enn finnes, hvis de ikke finner forbund med Gud eller mennesker. De pådrar seg Guds vrede, og blir slått av fattigdom. Dette fordi de fornektet Guds ord og bekjempet profetene med urett. Dette fordi de var ulydige og gikk over grensen.
3:113	Men de er ikke alle like. Blant skriftens folk finnes en rettferdig gruppe, som resiterer Guds ord i nattens timer og faller ned i bønn,
3:114	som tror på Gud og dommens dag, som forordner det som rett er, og forbyr det urette, som kappes i å gjøre gode gjerninger. Disse er rettskafne.
3:115	Det gode de gjør vil aldri savne anerkjennelse. Gud kjenner de gudfryktige.
3:116	De vantro kan ikke verge seg mot Gud ved sin rikdom og sine barn. Disse er Ildens folk, og der skal de være og forbli.
3:117	Deres pengebruk i denne verden er som en ødeleggende vind, som rammer urettferdiges marker og tilintetgjør dem. Gud har ikke gjort urett mot dem, mens de har gjort urett til egen skade.
3:118	Dere som tror, søk ikke venner utenfor deres egen krets, for disse sparer intet for å ødelegge dere, de ønsker det som plager dere. Hatet viser seg i deres munn, og det hjertet skjuler er enda verre. Vi har nå forklart ordet for dere, hvis dere forstår.
3:119	For dere står saken slik: Dere kan like dem, de liker ikke dere. Dere tror på den hele skrift, og når de møter dere, sier de: «Vi tror.» Men når de er for seg selv, biter de fingertuppene i raseri mot dere. Si: «Dø i raseriet deres. Gud vet hva som bor i hjertet.»
3:120	Hvis noe godt overgår dere, plager det dem. Men hvis dere rammes av noe ondt, gleder de seg over det. Hvis dere er standhaftige og gudfryktige, vil deres renker ikke skade dere det minste. Gud har oversikt over alt de gjør.
3:121	Den gang du drog ut fra dine om morgenen og la de troende i kampstillinger. Gud hører, vet.
3:122	To flokker av dere var i ferd med å miste motet, skjønt Gud var deres beskytter og leder. På Gud skal de troende forlate seg.
3:123	Gud hjalp dere i slaget ved Badr, hvor dere var helt underlegne. Så frykt Gud, så dere må bli takknemlige.
3:124	Du sa til de troende: «Er det ikke nok at deres Gud forstrekker dere med tre tusen engler sendt ned til dere?
3:125	Sannelig, hvis dere er standhaftige og gudfryktige, og fienden kommer over dere i ett nå, vil Gud forstrekke dere med fem tusen utvalgte engler.»
3:126	Gud gjorde dette som et gledelig budskap til dere, og for at deres hjerter skulle falle til ro derved. Hjelp kommer bare fra Gud, den Mektige, den Vise,
3:127	Gud gjorde dette som et gledelig budskap til dere, og for at deres hjerter skulle falle til ro derved. Hjelp kommer bare fra Gud, den Mektige, den Vise,
3:128	Dere har intet med saken å gjøre, om Gud viser dem nåde eller straffer dem, for de er illgjerningsmenn.
3:129	Gud tilhører alt i himlene og på jord. Gud tilgir dem Gud vil, og straffer dem Gud vil. Og Gud er tilgivende, nåderik.
3:130	Dere som tror, driv ikke utbytting med doble eller flerdoble krav. Frykt Gud, at det må gå dere godt.
3:131	Vokt dere for Ilden, som er gjort i stand for de vantro.
3:132	Vis lydighet mot Gud og mot Sendebudet, så dere må bli vist nåde.
3:133	Kappes med hverandre hen til tilgivelse fra Gud, og til paradiset, stort som himlene og jorden, gjort i stand for de gudfryktige,
3:134	de som gir i velstand og nød, som holder sitt sinne i tømme og tilgir sin neste. Gud elsker dem som gjør godt,
3:135	og dem som når de har gjort noe skammelig, og har gjort urett som slår tilbake på dem selv, kommer Gud i hu og ber om tilgivelse for sine synder, og hvem kan vel tilgi synder uten Gud, og ikke turer frem i det de har bedrevet, med vitende og vil
3:136	Deres lønn er tilgivelse fra Gud, og paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli. Hvilken herlig lønn for dem som strever!
3:137	Det er før deres tid skjedd mangt på jorden etter Guds ordning og bestemmelse. Reis rundt på jorden og se hvordan det endte med dem som fornektet!
3:138	Dette er en klargjøring for menneskene, ledelse og formaning for gudfryktige.
3:139	Bli ikke lei og bedrøvet! Dere er ovenpå, såfremt dere er troende!
3:140	Om dere får sår, så har tilsvarende også rammet de andre. Vi fordeler slike dager blant menneskene, for at Gud kan vite hvem som tror, for at Gud kan ta ut martyrer blant dere, Gud liker ikke urettferdige,
3:141	og for at Gud kan utmerke de troende, og tilintetgjøre de vantro.
3:142	Eller trodde dere at dere kunne gå inn i paradiset, før Gud vet hvem av dere som kjemper, så Gud kan kjenne de standhaftige?
3:143	Dere ønsket dere martyrdøden før dere stod overfor den. Nå har dere sett den med egne øyne.	Roten til ordet som her er brukt for “martyrdød” (Miim-Waw-Ta) har mange betydninger, bl.a.: Å dø, forlate jordelivet, å bli fattig eller nektet liv, fratatt følelser,fratatt intellektuelle evner, å være stille/urørlig, å sove, livløs, beroliget, opphøre, utslitt, ulydig Og mange flere
3:144	Muhammad er bare et sendebud. Andre sendebud har gått bort før ham. Hvis nå han dør, eller drepes, vil dere da snu tvert om? Den som snur tvert om, skader ikke Gud det minste. Men Gud vil belønne de takknemlige.	Muhammad er altså ingenting annet enn et sendebud.
3:145	Intet menneske dør uten at Gud så vil, og når tiden kommer. Den som ønsker seg jordelivets belønning, ham gir Vi av den. Den som ønsker seg det hinsidige livs belønning, ham gir Vi av den. Vi belønner de takknemlige.
3:146	Hvor mange profeter har vel ikke ikke kjempet, og med tallrike hjelpere? Og de mistet ikke motet av det som rammet dem for Guds sak, de ble ikke grepet av svakhet og overgav seg ikke. Gud elsker de standhaftige.
3:147	Deres tale var: «Gud, tilgi oss våre synder og vår lettsindighet, la våre føtter stå fast, og hjelp oss mot det vantro folk!»
3:148	Så gav Gud dem jordelivets belønning, og det hinsidige livs herlige belønning. Gud elsker dem som gjør godt.
3:149	Dere som tror, hvis dere hører på de vantro, vil de få dere til å snu tvert om, og dere vil snu som tapere.
3:150	Men Gud er deres beskytter, og Gud er den beste hjelper.
3:151	Vi skal kaste skrekk i vantros hjerter, fordi de setter ved Guds side noe Gud aldri har gitt autoritet. Deres herberge blir Ilden! Bedrøvelig er illgjerningsmennenes herberge.
3:152	Gud holdt jo sitt løfte til dere, da dere behersket fienden med Guds bifall, inntil dere sviktet og kom i krangel om saken og viste ulydighet, etter at Gud hadde vist dere det dere ønsket. Blant dere var noen som ønsket denne verden, og noen som ønsket den hinsidige verden. Så førte Gud dere bort fra dem, for å sette dere på prøve. Og Gud unnskyldte dere, Gud er god mot de troende.
3:153	Da dere sprang oppover uten å se dere tilbake etter noen, mens Sendebudet ropte etter dere, så belønnet Gud dere med motgang etter motgang for at dere ikke skulle sørge over det dere hadde gått glipp av, eller det som overgikk dere, Gud vet hva dere gjør.
3:154	Siden sendte Gud over dere sikkerhet etter motgangen, en avslappethet kom over noen av dere. Men andre bekymret seg og tenkte urette tanker om Gud, hedenskapets tanker. De sa: «Har vi egentlig noe med denne saken å gjøre?» Si: «Saken i sin helhet ligger i Guds hånd.» De skjulte i sine hjerter noe de ikke viste deg, og sa: «Hadde vi noe med saken å gjøre, ville vi ikke blitt overmannet her.» Si: «Selv om dere hadde blitt igjen i deres hus, så ville de som døden var bestemt for, allikevel innfunnet seg på sitt dødsleie.» Dette for at Gud kunne utprøve hva som bor i deres bryst, og belyse det som var i deres hjerter. Gud kjenner det som bor i hjertene.
3:155	De av dere som snudde ryggen den dag de to hærer møttes, Satan lot dem svikte for noe de hadde fortjent. Men Gud har tilgitt dem. Gud er tilgivende, og mild.
3:156	Dere troende, vær ikke som de vantro, som sier om sine brødre når de drar rundt i landet eller går i kamp: «Om de bare hadde holdt seg hos oss, ville de ikke ha dødd eller blitt drept,» for at Gud kan legge dette som bekymring i deres hjerter. Gud gir liv og død, og Gud har øye med hva dere gjør.
3:157	Om dere drepes eller dør for Guds sak, så er tilgivelse og nåde fra Gud bedre enn det dere samler i hop.
3:158	Og om dere dør eller drepes, hos Gud skal dere samles.
3:159	Ved en nåde fra Gud var du overbærende mot dem. Hadde du vært streng og hardhjertet, ville de skilt lag med deg. Så tilgi dem, be om tilgivelse for dem, rådfør deg med dem i saker. Og når du har bestemt deg, sett din lit til Gud. Gud elsker dem som setter sin lit til Gud.
3:160	Hvis Gud hjelper dere, har dere ingen overmann. Lar Gud dere i stikken, hvem kan da hjelpe dere i Guds sted? Til Gud må de troende sette sin lit!
3:161	En profet kan ikke være uærlig. Den som er uredelig, skal på oppstandelsens dag komme med det han vant ved sin uredelighet. Så skal enhver få fullt tilmålt det han har fortjent, og det vil ikke bli gjort dem urett!
3:162	Er vel den som søker Guds velbehag lik den som pådrar seg Guds mishag? Hans herberge blir helvete. Et sørgelig endelikt!
3:163	De står på forskjellige trinn overfor Gud. Gud har øye med hva de gjør!
3:164	Sannelig, Gud viste godhet mot de troende da Gud sendte dem et sendebud av deres egne for å resitere Guds ord for dem, og gjøre dem rene og lære dem skriften og visdommen, for tidligere var de i klar villfarelse.
3:165	Skulle dere vel si når et nederlag rammer dere, og dere nettopp har tilføyd et dobbelt så stort: «Hvordan kan dette ha seg?» Si: «Det kommer fra dere selv. Gud har makt over alle ting.»
3:166	Det som overgikk dere den dag da de to hærer møttes, skjedde med Guds tillatelse,
3:167	at Gud skulle kjenne de troende, og kjenne hyklerne. Da det ble sagt til dem: «Kom, kjemp for Guds sak, eller i forsvaret,» svarte de: «Hadde vi bare visst noe om å kjempe, skulle vi nok blitt med dere.» Denne dagen var de nærmere vantro enn tro. De sa med sine lepper det som ikke var i deres hjerter. Men Gud vet hva de skjuler.
3:168	Disse sa om sine brødre, mens de selv var hjemmesittere: «Hadde de bare hørt på oss, ville de ikke blitt drept.» Si: «Prøv å holde døden borte fra dere selv, hvis dere snakker sant!»
3:169	Anse ikke dem som ble drept for Guds sak, som døde. Nei, de er levende hos Gud og mottar av Guds gaver.
3:170	De gleder seg over det Gud har gitt dem av Sin godhet, gleder seg for dem som ikke er med dem, men er tilbake etter dem, fordi over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.
3:171	De fryder seg ved Guds nåde og gavmildhet, ved at Gud aldri lar de troendes fortjeneste gå tapt.
3:172	De som hørte på Gud og Sendebudet etter at de var blitt såret, for dem som handlet vel og viste gudsfrykt, er en herlig lønn i vente,
3:173	for dem, til hvem man sa: «Folk har samlet seg mot dere, så pass dere,» mens dette bare øket deres tro, og de svarte: «Gud er nok for oss. En utmerket hjelper er Gud!»
3:174	De kom tilbake ved Guds nåde og yndest i god behold, og de fulgte Guds velbehag. Gud har godhet i overmål.
3:175	Satan er slik, han innjager skrekk i dem som følger ham. Så vær ikke redd for dem. Men frykt Meg, hvis dere er troende.
3:176	De som kappes i vantro, må ikke gjøre deg bedrøvet. De vil aldri kunne skade Gud det ringeste. Gud vil ikke gi dem andel i det hinsidige liv. Dem venter en stor straff.
3:177	De som kjøper vantro for troens pris, de vil aldri kunne skade Gud det ringeste. Dem venter en smertelig straff.
3:178	De vantro må ikke regne med at den utsettelse vi gir dem, er dem til beste. Vi gir dem utsettelse, slik at de kan tilta i synd. Dem venter en ydmykende straff.
3:179	Gud vil ikke la de troende fortsette slik de har det nå, til Gud har utskilt de dårlige fra de gode. Gud vil ikke avdekke det skjulte for dere. Men Gud utvelger den Gud vil av Sine sendebud. Hvis dere tror og har gudsfrykt, har dere en stor lønn i vente.
3:180	De som er gjerrige med det Gud har gitt dem av Sin godhet, må ikke tro at dette er til deres beste. Nei, det er et onde for dem. Det de var gjerrige med, skal henges om halsen på dem på oppstandelsens dag. Gud arver alt som er i himlene og på jorden. Gud er vel underrettet om det dere gjør.
3:181	Sannelig, Gud har hørt de som sa: ”Gud er fattig; vi er rike!” Vi har absolutt nedtegnet deres baktale og deres bekjemping av profeter urettferdig. Da vil Vi si: «Smak på brenningens pine!
3:182	Dette, for det dere har sendt i forveien til regnskapet, for Gud gjør ingen urett mot Sine tjenere!»
3:183	De som sa: «Gud har avtalt med oss at vi ikke skal tro noe sendebud før han bringer oss et offer som ild fortærer.» Si: «Sendebud før meg er kommet til dere med klar beskjed, og også det dere nevnte. Hvorfor bekjempet dere dem da, om dere skal snakke sant?»
3:184	Og om de skulle kalle deg for løgner, så er sendebud før deg blitt kalt løgnere, som kom med den klare beskjed, med bøkene, og den opplysende skrift.
3:185	Hvert menneske vil smake døden. På oppstandelsens dag vil dere få fullt oppgjør. Den som blir holdt unna Ilden, og føres inn i paradiset, han har vunnet seieren! Hva er jordelivet annet enn en bedragersk glede!
3:186	Dere blir saktens satt på prøve, både når det gjelder eiendom og dere personlig. Dere vil få høre meget ondt fra dem som fikk skriften før dere, og fra avgudsdyrkerne, men hvis dere er standhaftige og gudfryktige, så avgjør dette saken.
3:187	En gang inngikk Gud en avtale med dem som har fått skriften: «Gjør den kjent for folk, og skjul den ikke!» Men de kastet den bakom ryggen, og solgte den for en billig penge. Hvor avskyelig var denne handelen!
3:188	Du må ikke tro at de som gleder seg over det de har brakt til veie, og gjerne vil prises for det de ikke har brakt til veie, tro ikke at de er sikre for straffen. De får en smertelig straff.
3:189	Guds er herredømmet over himlene og jorden. Gud har makt over alle ting.
3:190	I himlenes og jordens skapelse, i nattens og dagens veksling, sannelig, her er jærtegn for dem som har hjertets forstand,
3:191	som kommer Gud i hu når de er stående, sittende eller liggende, som mediterer over himlenes og jordens skapelse: «Gud, Du har ikke skapt dette for intet! Priset være Du! Bevar oss for Ildens straff!
3:192	Gud, den Du sender i Ilden, ham har Du gjort til skamme! De urettferdige har ingen hjelpere.
3:193	Gud, vi har hørt en røst kalle oss til troen: ’Tro på Gud!’ Og vi har antatt troen. Gud, tilgi Du våre synder, utvisk våre misgjerninger, og ta oss til Deg, blant de rettferdige!
3:194	Gud, gi oss det Du har lovet ved Dine sendebud, og gjør oss ikke til skamme på oppstandelsens dag! Du sviker ikke Ditt løfte!»
3:195	Og Gud svarer dem: «Jeg vil ikke la en strevers strev gå tapt for noen blant dere, for mann eller kvinne, dere er ett. For dem som har forlatt sine hjem og ble drevet bort fra dem, som har lidd for Min sak, som har kjempet og mistet livet, sannelig, for dem vil Jeg utviske deres misgjerninger, og Jeg vil føre dem inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer.» En belønning fra Gud, og hos Gud er den herligste belønning.
3:196	La deg ikke lure av de vantros farting omkring i landet.
3:197	En liten fortjeneste! Men så blir deres herberge helvete. Et sørgelig hvilested.
3:198	Men for dem som frykter Gud, venter paradisets haver hvor bekker sildrer. Der skal de være og bli, en gjestfrihet fra Gud. Det som finnes hos Gud er det beste for de fromme.
3:199	For visst finnes blant skriftens folk slike som tror på Gud, på det som er åpenbart for dere, og det som er åpenbart for dem som er ydmyke for Gud, ikke selger Guds ord for en billig penge. For dem er deres lønn hos Gud. Og Gud er rask med avregningen.
3:200	Dere som tror, vær standhaftige, streb mot standhaftighet og fasthet. Vis gudsfrykt, så det må gå dere godt.
	Kapittel 4
4:1	Dere mennesker, frykt Gud, Gud som har skapt dere av et enkelt individ. Av dette skapte Gud dets make. Fra disse to har Gud spredt utover menn og kvinner i hopetall. Frykt Gud, ved hvis ordning dere har samkvem, og slektene består, Gud våker over dere.
4:2	Gi de foreldreløse deres eiendom, og bytt ikke bort dårlig mot godt. Disponer ikke deres eiendom sammen med deres egen. Se, det ville være stor synd.
4:3	Hvis dere er redde for ikke å gjøre rett mot de foreldreløse, ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre eller fire. Men hvis dere er redde for ikke å kunne gjennomføre full likhet, så nøy dere med én, eller med deres tjenere. Det er det mest nærliggende for å unngå å gjøre urett.
4:4	Gi kvinnene til egen disposisjon den brudegave de har krav på. Men hvis de selv finner for godt å overlate dere en del av den, så disponer den med god samvittighet.
4:5	Gi ikke de mentalt uføre hånd om eiendom, som Gud har gitt dere til forvaltning, men underhold dem og kle dem derav, og tal til dem på en verdig måte.
4:6	Sett de foreldreløse på prøve, inntil de når gifteferdig alder. Om dere da finner sunn dømmekraft hos dem, så overlat dem deres eiendom. Forbruk den ikke i sløsing og hast før de vokser til. Den velstående bør avstå, og den fattige bør forbruke i rimelighet. Når dere overlater dem deres eiendom, så sørg for vitner overfor dem. Gud strekker til for avregning.
4:7	Det tilkommer menn en andel av det foreldre og nære slektninger etterlater, likeledes kvinner, enten det er meget eller lite, en bestemt andel.
4:8	Hvis slektfolk, foreldreløse og fattige er til stede ved skiftet, så gi dem av boet og tal til dem på en verdig måte.
4:9	La dem passe seg som hvis de etterlot barn i oppveksten, ville hatt bekymring for dem, la dem frykte Gud, og tale treffende ord.
4:10	De som med urett forbruker foreldreløses gods, de fyller sin buk med ild. De vil brenne i Ilden.
4:11	Gud bestemmer vedrørende deres barn: En mannlig arving tilkommer to kvinneliges andel. Hvis det er flere enn to kvinnelige og ingen mannlig arving, skal de dele to tredjedeler av arven, og er det bare én kvinnelig, under samme forutsetning, skal hun ha halvparten. Hver av avdødes foreldre skal ha en sjettepart av arven, hvis han etterlater barn. I motsatt fall arver foreldrene fullt ut, og moren får en tredjepart. Men har avdøde søsken, får moren en sjettepart, etter at legater og gjeld er dekket. Fedre og sønner, foreldre og barn, dere vet ikke hvem av dem som er nærmest i nytte for dere. Dette er en forordning fra Gud. Gud vet, er vis.	Kvinners andel er mindre enn menns fordi menn må gi medgift til den kvinnen de gifter seg med.
4:12	Det tilkommer dere halvparten av det deres hustruer etterlater, såfremt de ikke har barn. I motsatt fall fjerdeparten, etter at legater og gjeld er dekket. Det tilkommer hustruene en fjerdepart av det dere etterlater, såfremt dere ikke har barn. I motsatt fall åttendeparten, etter at legater og gjeld er dekket. Hvis avdøde er uten arvtagere i rett opp- eller nedstigende linje, men har en bror og en søster, så får disse en sjettepart hver. Er det flere enn to, får de til sammen en tredjepart på deling, etter at legater og gjeld er dekket fullt ut. Dette er Guds forsoning. Gud vet, er mild.	Kvinners andel er mindre enn menns fordi menn må gi medgift til den kvinnen de gifter seg med.
4:13	Dette er de grenser Gud har satt. Den som adlyder Gud og Guds sendebud, vil Gud føre inn i paradisets haver, hvor bekker strømmer. Her skal de være og bli. Dette er den store seier.
4:14	Men den som er ulydig mot Gud og Guds sendebud, og overskrider Guds grenser, ham vil Gud sende i Ilden. Her skal han være og bli. Ham venter en ydmykende straff.
4:15	Hvis noen av deres kvinner begår usømmelighet (hor), skal dere kreve fire vitner mot dem. Hvis de avgir vitnesbyrd, så hold dem i husarrest til døden henter dem, eller Gud finner en utvei for dem.
4:16	Hvis to av dere begår dette, så straff begge. Hvis de angrer og forbedrer seg, så la dem være i fred. Gud viser miskunn, er nåderik.
4:17	Guds miskunn er kun for dem som gjør feil i uvitenhet, og så straks angrer. Disse vil Gud vende seg mot i miskunn, Gud vet, er vis.
4:18	Guds miskunn er kun for dem som gjør feil i uvitenhet, og så straks angrer. Disse vil Gud vende seg mot i miskunn, Gud vet, er vis.
4:19	Guds miskunn er kun for dem som gjør feil i uvitenhet, og så straks angrer. Disse vil Gud vende seg mot i miskunn, Gud vet, er vis.
4:20	Om dere ønsker å skifte ut en kone med en annen, og har gitt den ene en stor gave, så krev intet tilbake. Vil dere vel kreve det ved falske beskyldninger og ved åpenbar synd?
4:21	Hvordan kan dere vel gjøre det når dere har levd intimt sammen, og de har gjort en høytidelig avtale med der
4:22	Dere skal ikke inngå ekteskap med kvinner som har vært gift med deres fedre, med mindre så allerede er skjedd. Dette var i sannhet skammelig og vederstyggelig, en ond skikk.
4:23	Forbudt for dere er deres mødre, døtre, søstre, tanter, nieser. Videre deres ammer som har diet dere, og deres diesøstre, samt deres svigermødre, og deres fosterdøtre som står under deres formynderskap, og hvis mødre dere har hatt omgang med. Hvis så ikke har funnet sted, rammes dere ikke av skyld. Endelig hustruene til deres kjødelige sønner. Likeledes å ha to søstre på en gang, med mindre så allerede er skjedd. Gud er tilgivende, nåderik.
4:24	Det samme gjelder ærbare kvinner, unntatt de du har myndighet over. Dette er Guds forskrift for dere. Bortsett fra disse står dere fritt i å søke kvinnelige partnere med de midler dere har, som ærbare menn, ikke i utukt. For den glede de gir dere, påligger det dere å gi dem det de tilkommer. Utover dette er det ingen urett i gjensidig overenskomst. Gud vet, er vis.
4:25	De av dere som ikke har økonomisk utvei til å ekte frie, ærbare, rettroende kvinner, kan finne seg en blant rettroende kvinner dere har myndighet over. Gud kjenner vel til deres tro. Og dere er alle ett. Ta dem til ekte med deres foresattes samtykke, og gi dem det de tilkommer på vanlig vis, som ærbare kvinner, ikke som slike som driver utukt eller har elskere. Hvis disse, etter at de er blitt ærbare hustruer, begår usømmelighet, så rammes de av halvparten av den straff som gjelder frie kvinner. Å ta kvinner dere har myndighet over til ekte, gjelder for dem blant dere som ellers ville falle i synd. Men at dere viser standhaftighet er bedre. Gud er tilgivende, nåderik.
4:26	Gud ønsker å klargjøre for dere og lede dere ved forfedrenes praksis og vise dere miskunn. Gud vet, er vis.
4:27	Gud ønsker å vise dere miskunn, men de som følger sine lyster, ønsker at dere kommer i fristelse og stort fall.
4:28	Gud ønsker å lette tingene for dere, for mennesket ble skapt svakt.
4:29	Dere som tror, sett ikke over styr det dere eier til intet, med mindre det dreier seg om en handel dere er blitt enige om. Drep ikke hverandre! Gud er nådig mot dere!
4:30	Den som gjør dette i over tredelse og urett, vil Vi la møte Ilden! Dette er en lett sak for Gud.
4:31	Om dere holder dere unna de store synder som er forbudt dere, vil Vi utslette deres misgjerninger, og føre dere inn gjennom ærens port.
4:32	Begjær ikke det som Gud har gitt noen av dere fremfor andre! Menn får sin andel av det de har tjent, likeledes kvinner. Be Gud om Guds velvilje. Gud vet om alle ting.
4:33	For alle har vi bestemt hvem som tiltrer arven, etter foreldre, nære slektninger og edsvorne livsfeller. Så gi dem deres del. Gud er vitne til alle ting.
4:34	Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem som dere frykter oppsetsighet fra, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken. Gud er opphøyet, stor.	Dette verset snakker om noen av pliktene til menn og kvinner. Menn har plikten til å tjene til livets opphold og opprettholde familien, mens kvinnene har plikten til å være kyske og ta vare på mannen. Hvis en kone ikke oppfører seg ordentlig som kone, bør mannen gi råd og advare henne. Hvis det ikke hjelper, bør mannen slutte å dele sengen med henne. Som et siste tiltak bør mannen skille seg fra henne. Hvis hun endrer seg og oppfører seg ordentlig igjen, får mannen beskjed om å akseptere dette og ikke bære noe nag mot henne. Vi må huske at Gud er den øverste, derfor er dette det beste rådet.
4:35	Hvis dere frykter brudd mellom et ektepar, send bud på en voldgiftsmann fra hans og fra hennes familie. Hvis disse går inn for forsoning, vil Gud fullbyrde dette mellom dem. Gud vet, er vel underrettet.
4:36	Tjen Gud, og sett intet ved Guds side. Vis godhet mot foreldre, nærbeslektede, foreldreløse og fattige, mot naboer av klanen, og naboer utenfor, vennen ved deres side, den veifarende, o g de tjenere dere rår over. Gud liker ikke innbilske skrythalser.
4:37	Heller ikke de gjerrige, som anbefaler gjerrighet, og gjemmer det Gud har gitt dem av Sin velvilje. For de vantro har Vi gjort klar en ydmykende straff.
4:38	Heller ikke dem som gir av det de har for å bli sett av mennesker, som ikke tror på Gud og på dommens dag. Den som har Satan som følgesvenn, har fått en dårlig følgesvenn.
4:39	Hva kunne det vel ha skadet dem om de hadde trodd på Gud og på dommens dag, og hadde gitt av det som Gud har gitt dem! Men Gud vet om dem.
4:40	Gud gjør ikke et støvkorns urett. Og er det en god gjerning, gir Gud den dobbelt vekt, og Gud gir en stor lønn.
4:41	Hvordan vil vel saken stå når vi fører frem et vitne fra hvert folk, og også fører deg som vitne mot dem?
4:42	Denne dag vil de som var vantro og ikke hørte på Sendebudet, ønske at jorden var jevnet over dem. De vil ikke kunne skjule noe for Gud.
4:43	Dere som tror, kom ikke til bønnen når dere er drukne, før dere vet hva dere sier. Kom heller ikke beflekket, unntatt underveis på reisefot, før dere har vasket dere. Men om noen er syk eller på reise, eller kommer fra avtredet, eller har hatt samkvem med kvinner, og ikke kan finne vann, så ta fin sand, og gni dere i ansiktet og på hendene. Gud forlater og tilgir.
4:44	Du har vel hørt om dem som ble gitt en del av skriften? De kjøper villfarelse, og vil at dere også skal fare vill.
4:45	Men Gud vet godt om deres fiender. Og Gud er tilstrekkelig som venn og hjelper.
4:46	Blant jødene er slike som forvrir ordene, og tar dem ut av sin sammenheng, idet de sier: «Vi har hørt, men vi adlyder ikke,» og: «Hør, uten at det er deg gitt å høre,» og: «Ta oss i varetekt.» Alt dette ved å forvri språket, og for å gi religionen et stikk. Hadde de sagt: «Vi har hørt, og vi adlyder,» og: «Hør,» og: «Ta oss i din varetekt,» ville det vært bedre for dem, og mer rettskaffent. Men Guds forbannelse hviler over dem for deres vantro, så de tror kun lite.
4:47	Dere som har mottatt skriften, tro på det som Vi har åpenbart, som stadfester det dere allerede har, før Vi utvisker ansiktstrekkene og snur dem bak frem, eller Vi forbanner dere, slik Vi forbannet sabbatsovertrederne. Guds bestemmelse blir iverksatt.
4:48	Gud tilgir ikke at man setter noe ved Guds side, men Gud tilgir det som er mindre enn dette overfor den Gud vil. Den som setter noe ved Guds side, har i sannhet begått en svær synd.
4:49	Du kjenner vel til dem som erklærer seg selv for rene? Men det er Gud som erkjenner ren, den Gud bestemmer. Og ingen gjøres urett, så meget som en daddeltrevle.	Du kan ikke erklære deg som følger av Guds ord, det er bare Gud som kan gjøre det.
4:50	Se, hvordan de dikter opp løgn mot Gud! Dette er i sannhet tilstrekkelig som åpenbar synd!	Her har vi mange eksempler fra millioner av Hadither, fatwaer etc.
4:51	Du kjenner vel til dem som har mottatt en del av skriften? De tror på demoner og avguder, og de sier om hedningene: «Disse er sannelig på rettere vei enn de (islam) troende!»
4:52	Over disse hviler Guds forbannelse, og for den Gud forbanner, finner du ingen hjelper.
4:53	Har vel disse noen andel i herredømmet? I så fall ville de ikke gitt sine medmennesker så meget som skinnet av en daddel!
4:54	Eller er det slik at de misunner sine medmennesker det Gud har gitt dem av sin godhet? Og dog gav Vi Abrahams folk skriften og visdommen, og Vi gav dem et stort rike.
4:55	Blant dem er det noen som tror, og noen som holder seg borte. Helvete er en ild som er tilstrekkelig.
4:56	De som fornekter Vårt ord, vil Vi la møte Ilden. Hver gang deres hud er avbrent, vil Vi bytte den og gi dem en ny, så de kan få føle straffen. Gud er mektig, vis.	Dette er en lignelse for å angi at straffen er alvorlig.
4:57	Men de som tror og lever rettskaffent, vil Vi føre inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de alltid være og bli. Her venter dem rene ektefeller, og Vi vil lede dem til en skyggefull skygge.
4:58	Gud påbyr at dere leverer tilbake betrodd gods til eiermannen, og at dere dømmer rettferdig når dere sitter til doms. Utmerket er det som Gud formaner dere til. Gud hører, ser.
4:59	Dere som tror, vis lydighet mot Gud, mot Sendebudet, og mot dem som har autoritet blant dere. Hvis dere strides om noe, så bring det frem for Gud og Sendebudet, såfremt dere tror på Gud og dommens dag. Dette er det rette og den beste løsning.	Mange tror at vi skal følge profetene i ett og alt, men det gjelder bare Guds ord. Sendebudet kan være noen, eller noe, som har en melding, f.eks. Koranen.
4:60	Dere kjenner vel til dem som hevder at de tror, på det som er åpenbart for dere, og før deres tid? Men de ønsker å gå til avgudene med sine tvister, selv om de er pålagt å forkaste dem! Satan ønsker å villede dem langt på villspor.
4:61	Sier man til dem: «Kom til det Gud har åpenbart! Kom til Sendebudet!» Da ser dere hyklerne holde seg og andre borte fra dere så godt de kan.	Sendebudet kan være noen, eller noe, som har en melding, f.eks. Koranen.
4:62	Men hvordan er det hvis en prøvelse rammer dem på grunn av det de selv har stelt i stand? Da kommer de til deg og sverger ved Gud: «Vi ville jo bare godt og forsoning!»
4:63	For disse vet Gud hva som bor i deres hjerter. Ta avstand fra dem, forman dem, og tal inntrengende til dem om deres holdning!
4:64	Når Vi sender et sendebud, så er det for at han skal bli adlydt, ved Guds hjelp. Hvis de således, når de hadde pådratt seg skyld for urett, var kommet til dere, hadde bedt om Guds tilgivelse og Sendebudet hadde bedt om tilgivelse for dem, så ville de funnet at Gud er fylt av miskunn og nåde.
4:65	Men sannelig, ved Gud, de er ikke troende før de lar dere dømme i sine stridigheter, og ikke finner det vanskelig å akseptere deres avgjørelse, og overgir seg fullt ut!
4:66	Hadde Vi pålagt dem: «Bli kjent med hverandre,» eller: «Forlat deres hjem,» så ville de rimeligvis ikke gjort dette, unntatt noen få. Men om de nå ville gjøre det de faktisk blir formant til, ville det vært godt for dem, og mer styrkende.
4:67	Da ville Vi gi dem stor belønning,
4:68	og lede dem på rett vei.
4:69	De som viser lydighet mot Gud og mot Sendebudet, vil være sammen med dem som Gud har beredt glede, profetene, de rettferdige, martyrene og de rettskafne. Gode følgesvenner er dette.	Lydighet mot Sendebudet gjelder lydighet mot det Sendebudet gjorde for Gud, Koranen.
4:70	Slik er Guds godhet. Gud strekker til når det gjelder viten.
4:71	Dere som tror, vis aktsomhet! Rykk ut til kamp i kompanier, eller samlet!
4:72	Det finnes slike som henger etter, og hvis dere rammes av tap, sier han: «Gud viste meg nåde, ved at jeg ikke var sammen med dem.»
4:73	Men hvis gunst fra Gud følger dere, sier han sannelig, som om det ikke bestod vennskap mellom dere: «Om jeg bare hadde vært med dem, så ville jeg gjort en stor innsats!»
4:74	La slike kjempe for Guds sak, som er villig til å bytte det jordiske liv med det hinsidige. Den som kjemper for Guds sak, om han faller eller vinner, ham vil Vi gi en stor lønn.
4:75	Hva er det med dere? At dere ikke vil kjempe for Guds sak, og for de svake, menn, kvinner og barn, som sier: «Gud, før oss ut fra denne by av illgjerningsmenn, send oss fra Deg en som kan ta seg av oss, en hjelper!»
4:76	De troende kjemper for Guds sak. De vantro kjemper for de falske guders sak. Bekjemp Satans venner! Sannelig, Satans strategi er svak!
4:77	Du kjenner vel til dem som det ble sagt til: «La våpnene falle! Forrett bønnen! Gi det rituelle bidrag!» Når det så ble pålagt dem å kjempe, så frykter en del av dem menneskene, slik de skulle frykte Gud, og mer til, og sier: «Gud, hvorfor har Du pålagt oss å kjempe? Kunne Du ikke gi oss en liten utsettelse?» Si: «Dette livets vinning er liten. Det hinsidige liv er bedre for den gudfryktige. Dere vil ikke lide urett så meget som en trevle av en daddel!»	Å kjempe betyr å forsøke å vende folk til Gud.
4:78	Hvor dere enn er, vil døden nå dere, selv om dere var i mektige tårn. Hvis noe godt møter dem, sier de: «Dette er fra Gud.» Men hvis noe ondt overgår dem, sier de: «Dette er din skyld!» Si: «Alt kommer fra Gud!» Hva er i veien med dette folk, at de knapt nok forstår noe av det som skjer?	Døden vil nå oss alle, før eller senere, men døden betyr bare at vårt jorderiske liv er over og våre fysiske og mentale deler skiller lag. Alt i Universet er i konstant endring, men ingenting forsvinne
4:79	Det som møter deg av godt, er Guds verk. Det som overgår deg av ondt, er ditt eget verk. Deg har Vi sendt til menneskene som sendebud. Gud strekker til som vitne.
4:80	Den som viser lydighet mot Sendebudet, viser lydighet mot Gud. Og den som vender seg bort, vel, Vi har ikke sendt deg som oppsynsmann over dem
4:81	De erklærer: «Lydighet!» Men når de går fra deg, bruker en del av dem natten til å pønske ut noe helt annet enn det du har sagt. Gud noterer det de pønsker ut! Bry deg ikke med dem, og sett din lit til Gud! Gud strekker til som verge.
4:82	Reflekterer de ikke over Koranen? Hvis den stammet fra en annen enn Gud, så ville de nok funnet mange motsigelser i den!
4:83	Hvis noe inntreffer som skaper sikkerhet eller frykt, så sprer de det utover. Men hadde de isteden fremlagt det for Sendebudet, og for dem som har autoritet blant dem, så ville de blant dem fått underretning som kan vurdere saken. Hadde det ikke vært for Guds velvilje og Guds nåde mot dere, ville dere sluttet dere til Satan, unntatt noen få	Det er tydelig at Sendebudet har autoritet, så lenge han er i live, ellers så er det Koranen og de som vi har gitt autoritet vi skal følge.
4:84	Så kjemp for Guds sak! Du har bare ansvar for deg selv. Og oppmuntre de troende. Kanskje Gud vil holde de vantros makt i tømme! Gud er større i makt, og større i straff.
4:85	Den som legger inn ord for en god sak, godskrives en andel i den. Og den som legger inn ord for en urett sak, belastes fullt ut dens tilsvarende. Gud passer på alle
4:86	Den som legger inn ord for en god sak, godskrives en andel i den. Og den som legger inn ord for en urett sak, belastes fullt ut dens tilsvarende. Gud passer på alle
4:87	Gud, det er ingen gud unntatt den ene. Gud vil visselig samle dere opp på oppstandelsens dag, det er ingen tvil om dette. Hvem er vel mer sannferdig enn Gud i sine meddelelser?
4:88	Hva er det i veien med dere, at dere deler dere i to i synet på hyklerne? Når Gud har forstøtt dem for det de har pådratt seg? Vil dere prøve å rettlede en som Gud lar seile sin egen sjø? For den som Gud lar seile sin egen sjø, finner dere ingen vei!
4:89	De vil at dere skal være vantro, som de selv er vantro, slik at dere blir like. Slutt dere ikke til noen av dem, før de drar ut for Guds sak! Hvis de snur seg bort, så pågrip dem og bekjemp dem der dere finner dem, og ta ingen av dem til venn eller hjelper,
4:90	unntatt dem som drar hen til et folk dere har sluttet forbund med, eller de kommer til dere fordi de føler seg beklemt i hjertet ved å stride mot dere eller mot sitt eget folk. Hvis Gud hadde villet, kunne Gud gitt dem makt over dere, og da ville de kjempet mot dere. Men hvis de holder seg unna dere og ikke kjemper mot dere, og tilbyr fred, så har Gud ikke anvist dere noen fremgangsmåte overfor dem.
4:91	Dere vil finne andre som ønsker å leve i fred med dere og med sine egne. Hver gang de forledes til strid, bringes de til fall. Hvis de ikke holder seg unna dere, tilbyr fred og legger bånd på seg, pågrip dem og bekjemp dem der dere finner dem. Overfor disse har Vi gitt dere klar fullmakt.
4:92	En troende må ikke drepe en troende, med mindre det dreier seg om en feiltagelse. Om noen dreper en troende ved feiltagelse, så påligger det ham å frigjøre en troende fange, og betale blodpenger til hans familie, med mindre de ettergir. Tilhører den drepte et folk dere ligger i fiendskap med, og er han troende, så skal en troende fange frigjøres. Tilhører han et folk dere har forbund med, så skal det betales blodpenger til hans familie, og en troende fange frigjøres. Finner drapsmannen ingen utvei til dette, så skal han faste i to påfølgende måneder, dette som en miskunn fra Gud. Gud vet, er vis.	En troende, ifølge Koranen er en som tror på Gud, dommedag og lever et rettvist liv. Det betyr ethvert menneske, uansett religion eller andre tilhøringheter. Jøder og kristne kan dermed tilhøre de troende hvis de oppfyller dette.
4:93	Men den som forsettlig dreper en troende, hans lønn er helvete, og der skal han være og bli. Guds vrede og forbannelser er over ham, og Gud har beredt ham en svær straff.	En troende, ifølge Koranen er en som tror på Gud, dommedag og lever et rettvist liv. Det betyr ethvert menneske, uansett religion eller andre tilhøringheter. Jøder og kristne kan dermed tilhøre de troende hvis de oppfyller dette. Så, hva skjer i verden?
4:94	Dere som tror når dere farter omkring for Guds sak, så se dere for! Si ikke til den første den beste som hilser dere: «Du er ingen troende,» idet dere er ute etter det denne verden har å by. Hos Gud er det store krigsbytte! Slik var dere en gang, men Gud har gitt dere av sin godhet, så se dere for! Gud er vel underrettet om det dere gjør.
4:95	De troende som sitter hjemme, unntatt er de uføre, og de som satser liv og eiendom for Guds sak, de er ikke like. Gud har gitt dem som satser liv og eiendom rang over hjemmesittere. Gud har lovet begge det gode, men Gud har utmerket de stridende fremfor hjemmesitterne med en stor lønn,
4:96	i rang hos Gud, i tilgivelse og nåde. Gud er tilgivende, nåderik.
4:97	Til dem som englene henter, mens de ennå pådrog seg skyld ved ikke å våge å anta islam, vil de si: «Under hvilke forhold levde dere?» Og de vil svare: «Vi var undertrykket i landet.» Englene sier: «Men var ikke Guds jord stor nok, så dere kunne utvandre?» Slike vil få helvete til herberge. Et sørgelig endelikt.
4:98	Unntatt er menn, kvinner og barn som vel lever i undertrykkelse, men ikke er i stand til å finne på noe, og ikke finner noen utvei.
4:99	Kanskje vil Gud stryke over det for disse. Gud stryker ut og tilgir.
4:100	Kanskje vil Gud stryke over det for disse. Gud stryker ut og tilgir.
4:101	Når dere farter omkring i landet, så er det ingen synd om dere korter ned bønnen, hvis dere frykter at de vantro kan plage dere. De vantro er en klar fiende for dere.
4:102	Så når du er blant de troende og foreslår bønnen for dem, skal en gruppe av gangen stå frem hos deg, og de skal bære sine våpen. Når de faller ned i bønn, skal de andre stå bak dere. Derpå skal en ny gruppe, som ikke har deltatt i bønnen, komme frem og be sammen med deg. De må vise aktsomhet og bære sine våpen. De vantro så gjerne at dere neglisjerte våpen og utrustning så de plutselig kunne overfalle dere. Dog er det ingen synd å legge bort våpnene om dere plages av regn eller er syke. Men vis aktsomhet! Sannelig, Gud har beredt de vantro en ydmykende straff.	Under bønn skal man være observant.
4:103	Når dere har fullført bønnen, så kom Gud i hu, stående, sittende eller liggende. Når dere så er i sikkerhet, utfør bønnen på normal måte. Bønnen påhviler de troende som en forskrift med angitte tider.
4:104	Men bli ikke lei av å være etter de vantro! Om dere lider, så lider også de på samme måte som dere. Men dere håper på noe fra Gud, som de ikke har håp om. Og Gud vet, er vis.
4:105	Vi har åpenbart for deg skriften med sannheten, så du kan dømme mellom folk ved det Gud har vist deg. Vær ingen forkjemper for svikefulle.
4:106	Be Gud om tilgivelse. Gud er tilgivende, nådig.
4:107	Forsvar ikke dem som sviker sitt eget jeg. Gud elsker ikke den som sviker og synder.
4:108	De skjuler seg for menneskene, men de kan ikke skjule seg for Gud. Gud er hos dem når de nattestid pønsker ut ting å si som ikke behager Gud. Gud har full kontroll med det de gjør.
4:109	Slik er dere! Dere forsvarer dem under jordelivet, men hvem vil forsvare dem fremfor Gud på oppstandelsens dag, eller da ta seg av deres sak?
4:110	Men den som handler ondt eller pådrar seg skyld for urett, og så søker Guds tilgivelse, han vil finne at Gud er tilgivende, nåderik.
4:111	Den som pådrar seg en synd, gjør det bare for egen regning. Gud vet, er vis.	En kan ikke skylde på andre for sin egen synd.
4:112	Og den som pådrar seg et feiltrinn eller en synd, og så kaster skylden på en uskyldig, han bærer byrden av falsk beskyldning og åpenbar synd.
4:113	Var det ikke for Guds godhet og nåde mot dere, ville noen av dem gjerne ført dere på villspor. Men de fører ingen på villspor, unntatt seg selv, og de kan ikke skade dere det ringeste. Gud har åpenbart for dere skriften og visdommen, og lært dere det dere ikke visste. Guds godhet mot dere er stor.
4:114	Det er intet godt i meget av deres overlegninger, unntatt når én oppfordrer til velgjørenhet og det anerkjent gode, eller til å fremme fordragelighet mellom menneskene. Den som handler slik, idet han søker Guds velbehag, ham vil Vi gi en stor lønn.	En skal fremme samhold mellom mennesker.
4:115	Den som bryter med Sendebudet etter at ledelsen er blitt klar for ham, og følger en annen vei enn de troendes, ham vil Vi overlate til det han har vendt seg mot. Og Vi vil la ham møte helvete. Og det er en trist skjebne.
4:116	Gud tilgir ikke at det settes opp avguder. Men Gud tilgir den Gud vil alt som er mindre enn dette. Den som gir Gud avguder, er sannelig langt på villstrå!
4:117	Det er bare kvinnelige idoler de påkaller ved siden av Gud, og de påkaller en opprørsk Satan,
4:118	som Gud har forbannet, og som svarte: «Jeg vil sannelig overta en bestemt del av dine tjenere!
4:119	Jeg vil visselig lede dem på villspor og fylle dem med begjær. Jeg vil få dem til å skjære ørene av buskapen. Jeg vil få dem til å forandre Guds skapning!» Men den som slutter seg til Satan fremfor Gud, han er en klar taper.
4:120	Han lover dem godt og fyller dem med begjær, men Satans løfter er bare narrespill.
4:121	Disse er det hvis herberge blir helvete, og de finner ingen mulighet til å unnslippe.
4:122	Men de som tror og gjør det som er rett og godt, dem vil Vi føre inn i paradisets haver, hvor bekker strømmer. Og her skal de være og bli. Guds løfte er sannhet. Hvem er sannferdigere enn Gud i sin tale?
4:123	Det blir ikke slik dere ønsker, eller skriftfolkene ønsker. Den som gjør det som ondt er, får lønnen for det. Og han finner ingen utenom Gud, som kan ta seg av ham og hjelpe.
4:124	Men den som handler rett og godt, det være seg mann eller kvinne, og er troende – disse vil gå inn i paradiset. De vil ikke lide den ringeste urett.	Hadiths sier at kvinnen kan bare komme inn I Paradiset gjennom sin mann.
4:125	Hvem er bedre faren når det gjelder religion enn den som innordner seg under Gud, handler vel og følger Abrahams, Gud-søkerens lære? Gud tok Abraham til venn!
4:126	Gud tilhører alt i himlene og på jord. Guds makt omfatter alt.
4:127	De ber deg om rettledning vedrørende kvinner. Si: «Gud gir dere rettledning vedrørende dem, og det som nevnes for dere i skriften, om foreldreløse piker som dere ikke gir det de har krav på, men ønsker å gifte dere med, og om hjelpeløse barn, så dere viser rettferd og rimelighet mot de foreldreløse. Det dere gjør av godt, Gud vet det.»
4:128	Hvis en kvinne frykter mishandling eller likegyldighet fra sin mann, er det ikke galt av dem om de finner en ordning seg imellom, for fredelig ordning er best. Menneskene ligger under for grådighet. Men hvis dere handler vel og viser gudsfrykt, så er Gud vel underrettet om det dere gjør.
4:129	Dere vil ikke være i stand til å behandle deres hustruer likt, hvor meget dere enn forsøker å holde på det. Men vis ingen klar preferanse, og la andre bli hengende i et tomrom. Hvis dere finner en god ordning, og viser gudsfrykt, så er Gud tilgivende, nåderik.
4:130	Men om de skilles, vil Gud sørge for dem begge av Sin overflod. Gud er storslagen, vis.
4:131	Gud tilhører alt i himlene og på jord! Vi har pålagt dem som fikk skriften før dere og dere: «Vis gudsfrykt!» Hvis dere forkaster i vantro, Gud tilhører alt i himlene og på jord. Gud er selvtilstrekkelig, verdig all pris.
4:132	Gud tilhører alt i himlene og på jord. Gud strekker til som verge.
4:133	Dere mennesker, om Gud vil, kan Gud la dere forgå og la andre komme. Gud makter dette!
4:134	Om noen ønsker denne verdens belønning, så beror både den dennesidige og den hinsidige lønn hos Gud. Gud hører, er observant.
4:135	Dere som tror, stå fast ved det rette, som vitner for Gud, selv om det går mot egne interesser eller foreldres og nærståendes. Rik eller fattig, Gud har omsorg for begge. Følg ikke det dere lyster på bekostning av rettferdighet, for hvordan dere snur og vender, Gud vet hva dere gjør.
4:136	Dere som tror, tro på Gud, og tro Guds sendebud! Tro på skriften som Gud har åpenbart for Sitt sendebud, og på skriften som Gud har åpenbart tidligere. Den som ikke tror på Gud, på Guds engler, Guds hellige bøker, alle Guds sendebud og dommens dag, han er sannelig langt på villspor.
4:137	Men de som tror, og så faller fra, så tror, og så faller fra og tiltar i vantro, de kan ikke vente at Gud tilgir dem og viser dem vei.
4:138	Bebud for hyklerne at det venter dem en smertelig straff.
4:139	De som søker vantro som venner fremfor troende, er det makt de søker hos dem! All makt tilhører Gud!
4:140	Gud har jo åpenbart for dere i skriften: «Når dere hører at man fornekter og spotter Guds ord, så sitt ikke hos dem før de skifter samtaleemne, ellers blir dere lik dem.» Gud vil samle hyklerne og de vantro i helvete alle sammen.
4:141	Noen avventer tingenes gang for dere, og hvis Gud gir dere en seier, sier de: «Vi var da med dere?» Og går det i de vantros favør, sier de: «Var det ikke vi med vår nøytralitet som var avgjørende for dere? Har vi ikke dermed beskyttet dere mot de troende?» Gud vil dømme mellom dere på oppstandelsens dag. Gud vil aldri gi de vantro noen utvei til å rå med de troende!
4:142	Hyklerne forsøker å narre Gud, men det er Gud som narrer dem. Når de stiller til bønn, gjør de det på en slapp måte for å demonstrere for folk. Gud har de lite i tankene.
4:143	De vakler hele tiden, ikke disse, ikke disse heller. Den Gud lar seile sin egen sjø, for ham finner du ingen vei.
4:144	Dere som tror, søk ikke venner blant de vantro fremfor de troende. Vil dere da gi Gud klart bevis mot dere?
4:145	Sannelig, hyklerne vil havne i Ildens dypeste grunn, og du vil ikke finne noen som kan hjelpe dem.
4:146	Med mindre de omvender seg og forbedrer seg, holder fast ved Gud og vier Gud sin religion i oppriktighet. Disse er ett med de troende. Og Gud vil gi de troende en stor lønn.
4:147	Hva skulle vel Gud gjøre med å straffe dere hvis dere viser takknemlighet og tror? Gud er anerkjennende, allvitende.
4:148	Gud liker ikke at man roper stygge ord, med mindre man påføres urett. Gud hører og vet.
4:149	Om dere åpent eller i det skjulte gjør noe godt, eller unnskylder en urett, se, Gud unnskylder, og er mektig.
4:150	De som fornekter Gud og de sendebud Gud har sendt, og ønsker å gjøre en forskjell mellom Gud og Guds sendebud, de sier: «Vi tror på noen, og tror ikke på andre,» idet de søker en middelvei,
4:151	disse er i sannhet vantro! De vantro har vi beredt en ydmykende straff.
4:152	Men de som tror på Gud og Guds sendebud, og ikke gjør forskjell på noen av dem, disse vil Gud gi deres lønn, Gud er tilgivende, nåderik.	De fleste som kaller seg muslimer framhever Muhammad framfor alle andre og synder dermed mot Guds ord.
4:153	Skriftfolket ber deg besørge nedsendt til dem et skriftstykke fra himmelen. Av Moses forlangte de enda mer, idet de sa: «Vis oss Gud klart og tydelig.» Men da ble de rammet av lynet for sin urettferdighet. Så laget de gullkalven etter at de hadde mottatt klar beskjed. Vi tilgav dette, og Vi gav Moses klar autoritet.
4:154	Vi hevet fjellet over dem ved paktslutningen, og Vi sa til dem: «Gå inn gjennom porten i underdanighet,» og videre: «Krenk ikke sabbaten!» Vi sluttet en høytidelig pakt med dem.
4:155	Fordi de så brøt sin pakt og forkastet Guds ord, kjempet mot profetene rettsstridig og sa: «Våre hjerter er uomskårne?» Nei, ikke slik, Gud har forseglet dem for deres vantro, og derfor er det kun få som tror,
4:156	for deres vantro, og for det de sa om Maria, en svær bakvaskelse, og fordi de hevder:
4:157	«Se, vi har drept Messias, Jesus, Marias sønn, Guds sendebud!» Men de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det fortonet seg slik for dem. De som er uenige om ham, er i tvil med hensyn til dette. De har ingen kunnskap om det, men følger formodninger. De har ikke drept ham med sikkerhet.
4:158	Tvert imot, Gud har tatt ham til Seg. Gud er mektig, vis.
4:159	Alle blant skriftfolkene skal tro på ham før enden. På dommens dag vil han være vitne overfor dem.
4:160	Og på grunn av jødenes urettferdighet har Vi forbudt dem goder, som tidligere var dem tillatt, fordi de legger hindringer på Guds vei for mange,
4:161	fordi de driver åger, som vitterlig ble dem forbudt, og tilegner seg folks eiendom på uhederlig måte. Vi har beredt de vantro blant dem en smertelig straff.
4:162	Men de av dem som er grunnfestet i viten, og de troende, som tror på det som er åpenbart for deg, og før deg, som forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, som tror på Gud og på dommens dag, disse vil Vi gi en stor lønn.
4:163	Vi har gitt deg åpenbaringer, slik som Vi gav Noa åpenbaringer, og profetene etter ham, Abraham, Ismael, Isak, Jakob, stammehøvdingene, og Jesus, Job, Jonas, Aron og Salomo, og til David gav Vi salmene.
4:164	Og sendebud som Vi før har fortalt deg om, og sendebud som Vi ikke har fortalt deg om, og Gud talte med Moses direkte,
4:165	sendebud, med det glade budskap, og med advarsler, for at folk ikke skal ha noen innsigelser overfor Gud, etter sendebudene. Gud er mektig, vis.
4:166	Gud selv innestår for det Gud har åpenbart for deg, Gud har åpenbart det ved Sin viten. Og englene bærer vitnesbyrd. Men Gud er tilstrekkelig som vitne.
4:167	De som er vantro og legger hindringer på Guds vei, de er sannelig kommet langt i villfarelse.
4:168	De som er vantro og øver urett, de kan ikke vente at Gud tilgir dem og viser dem vei,
4:169	unntatt veien til helvete. Der skal de være og bli. Dette er en lett sak for Gud.
4:170	Dere mennesker, Sendebudet er nå kommet til dere med sannheten fra Gud, så tro, til deres eget beste! Hvis dere ikke tror, Gud tilhører alt i himlene og på jord. Gud vet, er vis.
4:171	Dere som har mottatt skriften, overdriv ikke i deres religion. Si ikke om Gud annet enn det som er sant! Messias, Jesus, Marias sønn, var bare et Guds sendebud, og Guds ord, som Gud inngav Maria, en Ånd fra Gud! Tro på Gud, og Guds sendebud, og si ikke: «Gud er tre.» La det være, til deres eget beste! Gud er én Gud! Ære være Gud, at Gud skulle ha en sønn! Gud tilhører alt i himlene og på jord! Gud er tilstrekkelig som beskytter!
4:172	Messias forsmår ikke å være Guds tjener, og heller ikke englene, som er Gud nær. Den som forsmår å tjene Gud, og viser hovmod, Gud vil samle dem alle hos seg!
4:173	De som tror og handler rett, dem vil Gud gi full lønn, og mer til av Sin overflod. Men de som forsmår og viser hovmod, dem vil Gud straffe med en smertelig straff. De vil ikke finne utenom Gud noen venn eller hjelper.
4:174	Dere mennesker, det er nå kommet bevis til dere fra Gud, og Vi har nedsendt til dere et klart lys!
4:175	De som tror på Gud og holder fast ved Gud, dem vil Gud ta inn i Sin nåde og velvilje, og lede dem på den rette vei til Seg.
4:176	De ber deg om rettledning: Si: «Gud rettleder dere vedrørende arvinger i sidelinje. Dør en mann uten barn, men har en søster, så tilfaller henne halvparten av arven. Og han arver henne om hun er uten barn. Hvis det er to søstre, så tilfaller dem to tredjedeler av arven. Hvis det er brødre og søstre, så arver en bror som to søstre.» Gud gjør det klart for dere, for at dere ikke skal fare vill. Gud vet om alle ting.
	Kapittel 5
5:1	Dere som tror, oppfyll det som er fastsatt! Planteetere er tillatt for dere, unntatt det som særskilt nevnes. Men dere må ikke anse det fritt å drive jakt når dere er sakralisert for pilegrimsritualet. Gud bestemmer det Gud vil.
5:2	Dere som tror, respekter det sakrale i Guds ritualer, den fredlyste måned, offerdyrene av alle slag, og pilegrimene underveis til den hellige moské, idet de søker Guds gunst og velbehag. Men når dere har trådt ut av pilegrimens hellige status, da kan dere drive jakt. La ikke motvilje mot et folk som har stengt dere ute fra den hellige moské forlede dere til aggresjon. Hjelp hverandre henimot fromhet og gudsfrykt, ikke mot synd og fiendskap. Vis gudsfrykt, for Gud er streng i Sin straff.
5:3	Forbudt som føde for dere er det selvdøde, blod, svinekjøtt, alt som er helliget en annen enn Gud, det som er kvalt, eller drept ved slag eller fall eller er stanget i hjel, eller som er spist av rovdyr, med mindre dere har nådd å slakte det rituelt, samt det som er slaktet ved en hedensk offerstein. Likeledes er det forbudt å utforske skjebnen ved spådomspiler. Dette er synd. I dag har de vantro oppgitt håpet om å rå med deres religion. Så frykt dem ikke, men frykt Meg! I dag har Jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere. Men om noen tvinges av hunger til å overtre et spiseforbud, uten ond lyst, så er Gud tilgivende, nåderik.	Her er det nevnt det vi skal unngå å spise, unntatt i nødsfall, da er også dette tillatt. Alt som ikke er nevnt her er tillatt.
5:4	Man spør deg hva som er lovlig mat. Si: «Tillatt for dere er alle gode ting. Og når dere har lært opp jakthunder, og fugler, slik Gud har lært dere, så spis det de bringer dere, og påkall Guds navn over det. Frykt Gud, Gud er rask i avregningen!»
5:5	I dag er alle gode ting tillatt for dere! Skriftfolkenes mat er tillatt for dere, og deres mat er tillatt for dem! Likeledes ærbare kvinner blant de troende, og ærbare kvinner blant dem som mottok skriften før dere, såfremt dere gir dem deres gave som ærbare menn, ikke som slike som driver utukt eller holder elskerinner. Den som fornekter troen, hans gjerninger er intet verdt. I det hinsidige liv er han blant taperne.
5:6	Dere som tror, når dere stiller opp til bønn, vask ansiktet og hendene opp til albuen. Tørk over hodet, og vask føttene opp til anklene. Hvis dere er urene, så foreta renselse, er dere syke, eller på reise, eller kommer fra avtredet, eller fra samkvem med kvinner, og dere ikke finner vann, så ta fin sand og gni ansiktet og hendene med den. Gud ønsker ikke å pålegge dere en byrde, men Gud ønsker å gjøre dere rene og fullbyrde Sin nåde mot dere, så dere må bli takknemlige.	CC
5:7	Kom i hu Guds nåde mot dere, og den pakt som Gud sluttet med dere, da dere svarte: «Vi har hørt, og vi adlyder.» Frykt Gud, Gud vet hva som bor i hjertene.
5:8	Dere som tror, stå fast ved det rette, som vitner for Gud, og må ikke motviljen mot visse mennesker forlede dere til ikke å være rettferdige. Vis rettferdighet, dette er gudsfrykten nærmest. Frykt Gud, Gud er vel underrettet om det dere gjør.
5:9	Gud har lovet dem som tror og lever rettskaffent, at de skal få tilgivelse og en stor lønn.
5:10	Men de som er vantro og forkaster Vårt ord, disse er helvetes beboere.
5:11	Dere som tror, kom i hu Guds nåde mot dere, da et folk ønsket å legge hånd på dere, og Gud holdt deres hender tilbake. Så frykt Gud, på Gud må de troende forlate seg.
5:12	Gud sluttet en pakt med Israels barn. Vi lot tolv høvdinger fremstå blant dem, og Gud sa: «Jeg er med dere! Om dere forretter bønnen og gir det rituelle bidrag, tror på Mine sendebud og gir dem støtte, og gir Gud et vakkert lån, vil Jeg visselig stryke ut deres misgjerninger og føre dere inn i paradisets haver, hvor bekker strømmer. Den som etter dette viser vantro, har veket av fra den rette vei!
5:13	Fordi de brøt sin pakt, har Vi forbannet dem og forherdet deres hjerter, så de forvrir ordene ut av sin sammenheng, og har glemt en del av sin formaning. Du vil stadig oppdage falskhet fra dem, unntatt noen få. Men forlat dem og tilgi. Gud elsker dem som gjør vel!
5:14	Vi sluttet også en pakt med dem som sier: «Vi er kristne.» Men de har glemt en del av sin formaning. Og så har vi fremkalt fiendskap og hat blant dem til oppstandelsens dag. Gud vil fortelle dem hva de har stelt i stand.
5:15	Dere skriftens folk! Vårt sendebud er nå kommet til dere for å klargjøre meget av det dere har skjult av skriften, og stryke over meget. Et lys er kommet til dere fra Gud og skriftens klare ord,
5:16	hvorved Gud leder dem som søker Guds velbehag på fredens veier. Gud fører dem fra mørket til lyset ved Sin bestemmelse og leder dem på den rette vei.
5:17	De er vantro som sier: «Gud er Kristus, Marias sønn.» Si: «Hvem kan vel utrette det ringeste mot Gud, om Gud ønsket å tilintetgjøre Kristus, Marias sønn, hans mor, og alle som er på jorden?» Guds er herredømmet over himlene og på jord og alt som er mellom dem. Gud skaper det Gud vil! Gud evner alle ting!
5:18	Jødene og de kristne sier: «Vi er Guds barn som Gud elsker.» Si: «Hvorfor straffer Gud dere da for deres synd? Nei, dere er bare alminnelige mennesker som Gud har skapt.» Gud tilgir dem Gud bestemmer, og straffer dem Gud bestemmer. Guds er herredømmet over himlene og jorden og alt som er mellom dem. Hos Gud er reisen slutt.
5:19	Dere skriftens folk! Vårt sendebud er nå kommet til dere for etter et profet-mellomrom å gi dere klar beskjed, slik at dere ikke skal kunne si: «Ingen budbringer med godt budskap eller en advarer er kommet til oss!» Men nå er det kommet en budbringer med godt budskap, og en advarer! Gud evner alle ting!
5:20	En gang sa Moses til sitt folk: «Mitt folk, kom i hu Guds godhet mot dere, da Gud oppreiste profeter blant dere, gjorde dere til herskere og gav dere det Gud ikke hadde gitt noen i hele verden.
5:21	Mitt folk, tred inn i Det hellige land, som Gud har bestemt for dere! Snu ikke om og dra tilbake, for da vil dere vende om som tapere!»
5:22	De svarte: «Moses, det er et sterkt og stridbart folk i landet. Vi vil aldri komme inn i det før de drar ut. Så hvis de drar ut, vil vi dra inn.»
5:23	Da sa to menn av dem som fryktet Gud og som Gud hadde vist nåde: «Dra mot dem gjennom porten! Når dere er kommet inn, vil dere seire! Forlat dere på Gud såfremt dere er troende!»
5:24	Men de sa: «Moses, vi vil aldri komme inn så lenge de andre er der! Gå du, og din Gud, og kjemp! Vi blir sittende her!»
5:25	Så sa Moses: «Gud, jeg befaler ikke over andre enn meg selv og min bror, så gjør skille mellom oss og de syndige folk!»
5:26	Gud sa: «Så skal landet være dem forholdt i førti år, og de skal streife om på jorden. Fortvil du ikke over det syndige folk!»
5:27	Fremles for dem sannferdig beretningen om Adams to sønner da de brakte offer, og det ble mottatt fra den ene, men ikke fra den andre. Denne sa: «Jeg skal sannelig slå deg i hjel!» Og den andre svarte: «Gud tar bare imot fra de gudfryktige!
5:28	Hvis du løfter din hånd mot meg for å drepe meg, så løfter ikke jeg min hånd mot deg! For jeg frykter Gud, all verdens Gud.
5:29	Jeg ønsker at du må bære min synd i tillegg til din egen, og bli av Ildens folk. Det er illgjerningsmenns lønn!»
5:30	Men han ble drevet til å drepe sin bror. Så han drepte ham og ble en av taperne.
5:31	Derpå sendte Gud en ravn som sparket i jorden, for å vise ham hvordan han skulle skjule ondskapen, sin brors lik. Han sa: «Ve meg, greier jeg ikke å være som denne ravn så jeg kan skjule ondskapen, min brors lik?» Og han angret.
5:32	Derfor har vi pålagt Israels barn: Den som dreper et menneske, uten at det gjelder å stoppe ugjerninger eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten. Våre sendebud kom til dem med klar beskjed, men etter dette har mange av dem vist lettsindighet.
5:33	Deres lønn som kjemper mot Gud og Guds sendebud og farter omkring og stifter ufred på jorden, skal være at de bekjempes eller korsfestes, at hender og føtter blir stoppet/avskåret fra alt godt, eller at de forvises fra landet. Dette vil være en skam i denne verden. I det hinsidige venter en svær straff.	تُقَطَّعَ (Qaf-Tay-Ayn) “stoppe/avskjære fra” er en av mange betydninger. De fleste oversettere har brukt “å fysisk kutte av” som betydning, hvilket ikke passer inn i sammenhengen. خِلَـٰفٍ (Kh-Lam-Fa) “å bli fratatt alt godt” er en av mer enn 20 forskjellige meninger, “kutte av fra motsatt side” er ikke en av dem.
5:34	Dette, med mindre de angrer seg før dere har dem i deres makt. Vit at Gud er tilgivende, nåderik.
5:35	Dere som tror, frykt Gud, søk hen til Gud så godt dere kan, og gjør innsats for Guds sak, så det må gå dere godt!
5:36	Om de vantro eide alt som er på jorden og like meget til, for å løskjøpe seg fra straffen på oppstandelsens dag, så vil det ikke bli godtatt. Dem venter en smertelig straff.
5:37	De vil ønske å komme seg ut av Ilden, men de kan ikke komme ut. Dem venter en straff som varer.
5:38	Tyven, mann som kvinne, stopp/deactiver deres hender, som en gjengjeldelse de har fortjent, og som en preventiv straff fra Gud. Gud er mektig, vis.	(Qaf-Tay-Ayn) “stoppe/avskjære fra” er en av mange betydninger. De fleste oversettere har brukt “å fysisk kutte av” som betydning, hvilket ikke passer inn i sammenhengen, se neste vers.
5:39	Men om noen omvender seg etter sin synd, og forbedrer seg, så vil Gud vende seg mot ham i miskunn. Gud er tilgivende, nåderik.	Her blir det klart at hvis man angrer og gjør godt igjen den uretten man har begått så blir man tilgitt. Isåfall vil en fysisk avskjæring av hender bli vanskelig å rette opp og derfor er en slik oversettelse fullstendig feil.
5:40	Vet du da ikke at Gud alene tilhører herredømmet over himmel og jord? Gud straffer dem Gud bestemmer, og tilgir dem Gud bestemmer, Gud evner alle ting!
5:41	Du Sendebud, la ikke dem som kappes i vantro, bedrøve deg, de som sier: «Vi tror,» med sin munn, mens de ikke tror i sine hjerter. Blant jødene finnes slike som lytter ivrig til løgn, lytter til folk utenfor sin krets, vrir ordene ut av sin sammenheng, og sier: «Hvis dette blir forkynt dere, så ta imot. Men hvis ikke, pass på!» Om Gud vil sette noen på prøve, kan du intet utrette for ham overfor Gud. Det er de hvis hjerter Gud ikke vil rense, og dem venter skam i denne verden, og en svær straff i det hinsidige.
5:42	Du Sendebud, la ikke dem som kappes i vantro, bedrøve deg, de som sier: «Vi tror,» med sin munn, mens de ikke tror i sine hjerter. Blant jødene finnes slike som lytter ivrig til løgn, lytter til folk utenfor sin krets, vrir ordene ut av sin sammenheng, og sier: «Hvis dette blir forkynt dere, så ta imot. Men hvis ikke, pass på!» Om Gud vil sette noen på prøve, kan du intet utrette for ham overfor Gud. Det er de hvis hjerter Gud ikke vil rense, og dem venter skam i denne verden, og en svær straff i det hinsidige.
5:43	Men hvordan skulle de vel gjøre dere til dommere, når de har loven med Guds bestemmelser? Men så etter dette vender de seg bort. Disse kan ikke kalles troende.
5:44	Vi har åpenbart loven, med ledelse og lys, hvorved profetene som hadde stilt seg i Guds tjeneste dømte for jødene. Likeledes rabbinerne og de skriftlærde, ved det de var gitt å bevare av Guds bok, og som de kunne bevitne. Frykt ikke menneskene, men frykt Meg! Tusk ikke bort Mitt ord for en billig penge! De som ikke dømmer etter det som Gud har åpenbart, de er i sannhet vantro!
5:45	Deri har Vi foreskrevet for dem: «Liv for liv, øye for øye, nese for nese, øre for øre, tann for tann, og for sår gjengjeldelse.» Men den som ettergir som et offer, kan deri finne soning. De som ikke dømmer ved det som Gud har åpenbart, de er i sannhet illgjerningsmenn.
5:46	Vi lot Jesus, Marias sønn, følge i profetenes spor, for å stadfeste loven som var før ham. Og Vi gav ham evangeliet med ledelse og lys for å stadfeste det som forelå før det i loven, og som ledelse og formaning for de gudfryktige.
5:47	Måtte evangeliets folk dømme ved det Gud deri har åpenbart. De som ikke dømmer ved det som Gud har åpenbart, de er i sannhet ugudelige!
5:48	Vi har åpenbart for dere skriften med sannheten, for å stadfeste skriften som tidligere forelå, og til bekreftelse. Så døm mellom folk ved det Gud har åpenbart, og følg ikke deres forestillinger til fortrengsel for den sannhet som dere har mottatt. Hver og en har Vi gitt en norm og en praksis! Om Gud hadde villet, kunne Gud gjort dere til et samlet trossamfunn, men Gud ønsket å stille dere på prøve ved det Gud har gitt dere. Så kappes i å gjøre det gode! Til Gud skal dere alle vende tilbake. Gud vil redegjøre for det dere var uenige om.
5:49	Vi har åpenbart for dere skriften med sannheten, for å stadfeste skriften som tidligere forelå, og til bekreftelse. Så døm mellom folk ved det Gud har åpenbart, og følg ikke deres forestillinger til fortrengsel for den sannhet som dere har mottatt. Hver og en har Vi gitt en norm og en praksis! Om Gud hadde villet, kunne Gud gjort dere til et samlet trossamfunn, men Gud ønsket å stille dere på prøve ved det Gud har gitt dere. Så kappes i å gjøre det gode! Til Gud skal dere alle vende tilbake. Gud vil redegjøre for det dere var uenige om.	Dette betyr jo at en skal dømme etter det Koranen sier og ikke hadither eller andre skrifter etc.
5:50	Ønsker de seg da hedenskapets rettsordning? Hvem er vel bedre enn Gud til å treffe avgjørelser for folk som har fast tro?
5:51	Dere som tror, slutt dere ikke til jøder og kristne! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en av dem. Gud leder ikke urettferdige!	Gud vet at de fleste jøder og kristne ikke følger Guds ord som de fikk tidligere.
5:52	Du ser at de med sykdom i hjertet iler til dem, idet de sier: «Vi frykter at en endring vil ramme oss.» Men kanskje Gud gir dere seier eller et tegn fra Seg, og da vil de angre det de holdt hemmelig i sitt bryst.
5:53	Og de troende vil si: «Er dette de som svor ved Gud de dyreste eder, at de skulle stå ved deres side? Deres gjerninger er intet verdt, de har trukket det korteste strå.»
5:54	Dere som tror, om noen faller fra i religionen, så vil Gud sende andre som Gud elsker og som elsker Gud, snille og omgjengelige mot de troende, faste og harde mot de vantro, som vil kjempe for Guds sak uten å frykte noen kritikk. Dette er Guds godhet, som Gud gir hvem Gud vil. Gud er storslagen, Gud vet alt!
5:55	Venner dere kan stole på, er kun Gud og Guds sendebud, samt de troende som forretter bønnen og gir det rituelle bidrag, idet de bøyer seg for Gud.
5:56	Og de som slutter seg til Gud og Guds sendebud og de troende, se, Guds parti er de som seirer.
5:57	Dere som tror, slutt dere ikke til slike av dem som fikk skriften før dere, eller av de vantro, som driver ap og spill med deres religion. Frykt Gud, hvis dere er troende.
5:58	Når dere kaller til bønn, driver de ap og spill. Dette fordi de er mennesker uten forståelse.
5:59	Si: «Dere skriftens folk, laster dere oss bare for at vi tror på Gud, og på det som er åpenbart for oss, og tidligere? De fleste av dere er i sannhet ugudelige!»
5:60	Skal jeg fortelle om en gjengjeldelse verre enn som så fra Gud? Det gjelder dem som var under Guds forbannelse og mishag, som Gud gjorde til aper og svin og avgudsdyrkere! Disse var verre stilt, og mer på villspor fra den rette vei.	Aper og svin er lignelser, altså ikke fysiske aper og svin men oppførsel som aper og svin.
5:61	Når de kommer til dere, sier de: «Vi tror.» Men de kom inn i vantro, og de hadde den med da de gikk ut. Gud vet godt hva de skjuler.
5:62	Du ser mange av dem kappes i synd og fiendskap og urettmessig tilegnelse. Sannelig, tarvelig er det de gjør!
5:63	Hvorfor forbyr ikke rabbinerne og de skriftlærde deres syndige tale og urettmessige tilegnelse? Sannelig, tarvelig er det de bedriver!
5:64	Jødene sier: «Guds hånd er lukket.» Nei, deres hender er lukkede, og forbannelse hviler over dem for det de sier. For Guds hender er vidåpne, og Gud gir slik Gud vil! Det Gud har åpenbart dere, vil øke oppsetsighet og vantro hos mange. Og vi har satt fiendskap og hat mellom dem til oppstandelsens dag. Men så ofte de tenner krigens flamme, så slukker Gud den. De tilstreber vold og ufred på jorden, men Gud liker ikke urostiftere.
5:65	Men om skriftfolket hadde trodd og vist gudsfrykt, ville Vi utvisket deres misgjerninger, og ført dem inn i lykksalighetens haver.
5:66	Hadde de overholdt loven og evangeliet og det som er åpenbart dem fra Gud, ville de fått spise av alt både over og under jorden. Det finnes blant dem en gruppe som viser måtehold, men de fleste av dem gjør det som er forkastelig.
5:67	Du Sendebud, forkynn det som er åpenbart deg fra Gud! Om du ikke gjør det, har du ikke båret frem Guds budskap. Gud vil beskytte deg mot menneskene. Gud veileder ikke vantro folk.
5:68	Si: «Dere som har mottatt skriften, dere har intet å fare med før dere overholder loven og evangeliet, og det som er åpenbart dere fra Gud!» Det som er åpenbart dere fra Gud, vil nok bare øke oppsetsighet og vantro hos mange, men fortvil ikke over det vantro folk!
5:69	De som tror, og jøder, sabeere og kristne, de som tror på Gud og på dommens dag og gjør det som er rett og godt, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.	Dette verset sier klart fra at fiendskap mellom jøder, kristne og muslimer, ikke er fra Gud men fra menneskers oppdiktede historier.
5:70	Vi inngikk pakt med Israels barn, og Vi sendte dem sendebud. Men hver gang et sendebud brakte noe som ikke passet dem, holdt de noen for løgnere, og drepte andre.
5:71	De trodde ikke det ville bli noen prøvelse, blinde og døve! Så vendte Gud seg mot dem i nåde, men på nytt var mange av dem blinde og døve. Gud følger med i hva de gjør!
5:72	Vantro er de som sier: «Gud, det er Kristus, Marias sønn!» Men Kristus sa: «Dere Israels barn, tilbe Gud, min Gud og deres Gud.» Sannelig, for dem som gir noen plass ved Guds side, har Gud stengt paradiset, og deres herberge blir Ilden! For illgjerningsmenn er det ingen hjelpere.
5:73	Vantro er de som sier: «Gud er den tredje av tre.» Det er ingen gud unntatt én Gud! Hvis de ikke opphører med det de sier, så vil en smertelig straff ramme de vantro blant dem.
5:74	Skulle de ikke heller vende seg til Gud og be om Guds tilgivelse? Gud er tilgivende, nåderik.
5:75	Kristus, Marias sønn, var bare et sendebud! Sendebud var vandret bort før ham. Hans mor var en rettferdig kvinne. De tok begge til seg føde som vanlige mennesker. Se, hvordan Vi klargjør ordet for dem! Se, hvor forvridde de er!
5:76	Si: «Vil dere da istedenfor Gud tilbe noe som verken kan skade eller nytte dere? Gud er den Hørende, den Allvitende.»
5:77	Si: «Dere skriftens folk, overdriv ikke i deres religion hinsides sannheten. Følg ikke deres forestillinger som før har fart vill, og har ført mange vill, og som er langt borte fra den rette vei!»
5:78	De av Israels barn som var vantro, ble forbannet ved Davids og Jesu, Marias sønns lepper. Dette på grunn av deres ulydighet og deres overtredelser.
5:79	De sluttet ikke med det forkastelige som de gjorde. Ille var det de bedrev!
5:80	Du ser mange av dem slutte seg til vantro. Dårlig er det de har sendt i forveien til sitt regnskap, så Guds mishag vil ramme dem, og i straffen skal de være og forbli.
5:81	Om de hadde trodd på Gud, og profeten, og det som er åpenbart ham, ville de ikke sluttet seg til dem. Men mange av dem er ugudelige.
5:82	Du vil sikkert finne at jøder og hedninger er de mest fiendtligsinnede av alle overfor de troende. Og du vil finne at de som sier: «Vi er kristne,» er nærmest til å like de troende. Dette fordi det er prester og munker blant dem, og fordi de ikke er hovmodige.
5:83	Når de hører det som er åpenbart for Sendebudet, ser du deres øyne fylles av tårer over det de erkjenner av sannhet. De sier: «Vår Gud, vi tror! Skriv oss opp blant dem som avgir vitnesbyrd!
5:84	Skulle vi ikke tro på Gud og sannheten som har nådd oss, og håpe at vår Gud vil føre oss inn sammen med de rettferdige?»
5:85	Og Gud vil belønne dem for det de sier med paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og forbli. Dette er lønnen for dem som gjør det gode.
5:86	Men de som er vantro og fornekter Vårt ord, de blir helvetes beboere!
5:87	Dere som tror, forby ikke gode matemner som Gud har tillatt dere, men gå ikke over grensen. Gud liker ikke folk som går over grensen!
5:88	Spis av det Gud har gitt dere i underhold, det tillatte og gode. Frykt Gud, Gud som dere tror på!
5:89	Gud tar ikke fatt for et uoverlagt ord i deres eder, men Gud vil ta dere fatt for det dere påtar dere ved ed! Soning for mislighold er bespisning av ti fattige med vanlig familiekost, eller deres bekledning, eller frigjøring av en dere har myndighet over. Den som ikke finner utvei til dette, skal faste i tre dager. Dette er soning for eder dere har avlagt. Men hold deres eder! Slik klargjør Gud Sitt ord for dere, så dere må vise takknemlighet!
5:90	Dere som tror, alkohol, hasard, offersteiner og spådomspiler er en gru og et Satans verk. Unngå det, så det må gå dere godt!
5:91	Ved alkohol og hasard ønsker Satan bare å sette fiendskap og hat mellom dere, og holde dere borte fra tanken på Gud, og fra bønnen. Skulle dere ikke da la det være?
5:92	Adlyd Gud, og adlyd Sendebudet, og vær på vakt! Men om dere snur dere vekk, så vit at det kun påligger vårt sendebud å gi en klar forkynnelse.	Sendebudet, eller Muhammads, oppgave er bare å forkynne Koranen.
5:93	De som tror og handler vel, rammes ikke av skyld for det de spiste før, såfremt de viser gudsfrykt, tror og lever rettskaffent, viser gudsfrykt og handler rett, viser gudsfrykt og gjør det gode. Gud elsker dem som gjør det gode!
5:94	Dere som tror, Gud vil nok sette dere på prøve ved vilt som på fredet sted kan være i deres hender eller felle med lanser, slik at Gud kan vite hvem som frykter Gud i det skjulte. Den som går over grensen, ham venter en smertelig straff.
5:95	Dere som tror, drep intet vilt når dere er sakralisert som pilegrimer. Om noen med overlegg gjør dette, så er motytelsen tamkveg motsvarende det han har drept etter to gode menns skjønn, og som bæres frem ved Ka’aba, eller, som sonoffer, å bespise de fattige, eller faste tilsvarende dette. Dette for at han kan smake alvoret i det han har gjort. Gud stryker over det som før er gjort, men den som heretter går over grensen, ham vil Guds hevn ramme. Gud er mektig, og Gud innehar hevnen!
5:96	Tillatt for dere er havets fangst og å spise den som næring for dere og de reisende, men jakt på land er forbudt så lenge dere er sakralisert som pilegrimer. Frykt Gud, hos Gud skal dere samles.
5:97	Gud har innrettet Ka’aba, det Hellige hus, som reisemål for menneskene, og likeledes den Hellige måned, og ofrene. Dette for at dere skal vite at Gud kjenner til alt i himmel og på jord, at Gud vet om alt!
5:98	Vit at Gud er streng med straff og at Gud er tilgivende, nåderik.
5:99	Sendebudet påligger bare forkynnelsen. Gud vet om det dere tilkjennegir, og det dere skjuler.	Vi skal følge profeten bare i det han forkynner fra Koranen.
5:100	Si: «Dårlig og godt er ikke likeverdig, selv om selve kvantiteten av det dårlige gjør det antagelig for deg. Vis gudsfrykt, dere som har forstand, så det må gå dere godt.
5:101	Dere som tror, spør ikke om ting som bare ville plage dere, om de ble avslørt for dere. Men om dere spør mens Koranen åpenbares, vil de avsløres for dere. Gud unnskylder dette. Gud er tilgivende, mild.	Alt som er opplyst finnes i Koranan, ingen andre steder.
5:102	Folk før dere har stilt slike spørsmål, men derved ble de ført til vantro.
5:103	Gud har ingenting forordnet om hedenske skikker så som Bahira, Sa’iba, Wasila, Hami. De vantro har oppdiktet løgn mot Gud, og de fleste av dem forstår ingenting.
5:104	Sier man til dem: «Kom til det Gud har åpenbart! Kom til Sendebudet!» Så sier de: «Våre fedres tradisjoner er nok for oss.» Og dette selv om deres fedre intet forstod, og ikke var på rett vei.
5:105	Dere som tror, ta vare på dere selv! Den villfarende kan ikke skade dere når dere er på rett vei. Til Gud skal dere alle vende tilbake. Og Gud vil fortelle dere hva dere bedrev.
5:106	Dere som tror når noen av dere ligger for døden, og tiden for testamentariske disposisjoner er kommet, da skal det sørges for vitner, to rettsindige menn blant dere, eller to andre utenfra hvis dere er på reise, og dødens begivenhet rammer dere. Dere skal holde dem tilbake etter bønnen og la dem sverge ved Gud, om dere er i tvil: «Vi har ingen økonomisk interesse i dette, heller ikke noen som står oss nær. Vi vil ikke underslå vitnesbyrdet, gitt for Guds åsyn. I så fall ville vi være syndere.»
5:107	Hvis man kommer undervær med at de to har gjort seg skyldige i en synd, så skal to andre stå frem i deres sted, to av deres gruppe som de to første har gjort seg skyldige mot, og de skal sverge ved Gud: «Vårt vitnesbyrd er mer vederheftig enn deres. Vi går ikke over grensen. I så fall ville vi være illgjerningsmenn.»
5:108	Denne ordning er den mest nærliggende for at folk skal avgi korrekt vitnesbyrd, idet de vil frykte at deres ed vil bli gjendrevet. Frykt Gud og adlyd! Gud leder ikke et ugudelig folk!
5:109	Den dag da Gud samler alle sendebud vil Gud si: «Hvilket svar fikk dere?» Og de vil svare: «Vi vet ikke. Bare Du kjenner det skjulte.»
5:110	En gang sa Gud: «Jesus, Marias sønn, kom i hu Min nåde mot deg og din mor, da Jeg styrket deg med Den Hellige Ånd, så du talte til folk både i vuggen og i moden alder, da Jeg lærte deg skriften og visdommen, loven og evangeliet, da du laget som en fugl av leire med Mitt bifall, blåste på den, og den ble en fugl med Mitt bifall, da du helbredet den blinde og den spedalske med Mitt bifall, da du med Mitt bifall oppvekket de døde, da Jeg holdt Israels barn i tømme, den gang du kom til dem med klar beskjed, mens de vantro blant dem sa: ’Dette er intet annet enn åpenbar magi!’»
5:111	Eller da Jeg inspirerte disiplene: «Tro på Meg og Mitt sendebud,» og de svarte: «Vi tror! Bevitne at vi har stilt oss i Guds tjeneste.»
5:112	Eller da disiplene sa: «Jesus, Marias sønn, er din Gud i stand til å sende oss et dekket bord fra himmelen?» Jesus svarte: «Vis gudsfrykt, om dere er troende.»
5:113	Og de sa: «Vi ønsker å spise av det, så våre hjerter må finne ro, så vi må vite at du har talt sannhet til oss, så vi kan bevitne det!»
5:114	Jesus, Marias sønn, sa: «O Gud, vår Gud, send oss et dekket bord fra himmelen, så det må bli en høytid for oss, fra den første til den siste, og som et jærtegn fra Deg! Gi oss Du underhold! Du er den beste forsørger!»
5:115	Gud svarte: «Jeg vil sende det ned til dere. Men den som er vantro etter dette, ham vil Jeg ramme med straff som ingen annen i hele verden!»
5:116	En gang sier Gud: «Jesus, Marias sønn, har du sagt til menneskene: ’Ta meg og min mor til guder utenom Gud?’» Og han svarte: «Deg alene all ære! Jeg ville ikke si noe som jeg ikke har rett til. Om jeg hadde sagt det, ville Du visst det! Du kjenner det som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i Deg.
5:117	Du alene kjenner det skjulte. Jeg har bare sagt dem det Du har pålagt meg: ’Tilbe Gud, min Gud og deres Gud.’ Jeg var vitne overfor dem, så lenge jeg var hos dem, men etter at Du har kalt meg til Deg, har Du selv vært oppsynsmann over dem. Du er vitne til alle ting!
5:118	Om Du straffer dem, se, de er Dine tjenere. Om Du tilgir dem, se, Du er mektig, vis.»
5:119	Gud sier: «Dette er en dag da de sannferdiges sannferdighet skal gagne dem! Dem venter paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der skal de være og forbli! Guds velbehag er med dem, og de finner behag i Gud. Dette er den store seier!»
5:120	Guds er herredømmet over himmel og jord og alt som i dem er! Gud evner alle ting!
	Kapittel 6
6:1	Lovet være Gud, som har skapt himlene og jord, og laget mørke og lys. Etter alt dette gir de vantro sin Gud likemenn.
6:2	Gud som skapte dere av leire, og så bestemte en tidsfrist. Hos Gus finnes en bestemt frist. Etter alt dette tviler dere!
6:3	Gud er Gud i himlene og på jord. Gud kjenner deres hemmeligheter, og det dere bærer åpent frem. Gud vet hva dere gjør dere fortjent til!
6:4	Men det kommer ikke et eneste av Guds tegn til dem, uten at de vender seg bort.
6:5	De kalte sannheten for løgn da den kom til dem. Men de skal få høre mer om det de drev ap med!
6:6	Har de da ikke sett hvor mange generasjoner Vi har latt gå til grunne før dem? Generasjoner, som Vi etablerte i makt på jorden som Vi aldri lot bli dere til del? Vi sendte over dem rikelig regn, og lot bekker strømme fremfor dem! Men så lot Vi dem gå til grunne for deres synders skyld, og lot en annen generasjon stå frem etter dem.
6:7	Selv om Vi sendte deg et skriftstykke på pergament, og de kunne berøre det med sine hender, så ville de vantro si: «Dette er intet annet enn åpenbar magi.»
6:8	Og de sier: «Hvorfor er ikke en engel sendt ned til ham?» Men hadde Vi sendt en engel, ville saken vært avgjort, og så ville de ikke fått noen utsettelse.
6:9	Og selv om Vi hadde latt Sendebudet være en engel, ville Vi iført ham manns skikkelse og virkelig forvirret dem i deres egen forvirring.
6:10	Det er blitt drevet ap med sendebud før deg, men det de hånet, har satt dem som hånlo til veggs.
6:11	Si: «Dra omkring på jorden og se hva enden ble for dem som kalte sannhet for løgn!»
6:12	Si: «Hvem tilhører alt som er i himmel og på jord?» Si: «Det tilhører Gud.» Gud har foreskrevet seg selv barmhjertighet! Gud vil samle dere alle på oppstandelsens dag, derom er ingen tvil. Men de som kaster seg selv bort, de vil ikke tro.
6:13	Gud tilhører alt som bor i natten og dagen, Gud er den Hørende, den Allvitende.
6:14
6:15	Si: «Jeg frykter at en svær dags straff vil ramme meg, om jeg viser Gud ulydighet.»
6:16	Den som holdes unna straffen på denne dag, ham har Gud vist nåde. Dette er den klare seier!
6:17	Og hjemsøker Gud deg med en prøvelse, kan ingen avvende den, unntatt Gud.
6:18	Hvis Gud lar godt overgå deg, så evner Gud alle ting. Gud har overhøyhet over sine tjenere. Gud er den Vise, den Innsiktsfulle.
6:19	Si: «Hva er det største vitnesbyrd?» Si: «Gud er vitne mellom meg og dere! Denne Koran er åpenbart for meg, slik at jeg dermed kan advare dere og dem den måtte nå frem til. Vil dere virkelig bekrefte at det er guder sammen med Gud?» Si: «Jeg bekrefter det ikke!» Si: «Det er kun én Gud! Jeg vil intet ha å gjøre med deres avguder!»
6:20	De som vi har gitt skriften, kjenner den som sine egne barn. Men de som kaster seg selv bort, de vil ikke tro!
6:21	Hvem gjør vel større urett enn den som pådikter Gud løgn? Eller fornekter Guds ord? Dem som gjør urett, vil det ikke gå godt!
6:22	Den dag når Vi samler alle, vil Vi si til dem som setter opp avguder: «Hvor er nå avgudene deres som dere gikk inn for?»
6:23	De har ingen annen utvei enn å si: «Ved Gud, vi hadde ingen avguder.»
6:24	Se hvordan de lyver mot seg selv, og hvordan alt de har oppdiktet lar dem i stikken.
6:25	Det finnes også de blant dem som hører på deg, men vi har lagt et slør over deres hjerter så de intet forstår, og tunghørthet i deres ører, så selv om de fikk se alle mulige jærtegn, så ville de ikke tro dem. Så når de vantro kommer for å diskutere med deg, sier de: «Dette er intet annet enn gamle fabler!»
6:26	Og de forbyr å lytte og holder seg borte fra det. Det er bare seg selv de tilintetgjør, men dette oppfatter de ikke.
6:27	Om du kunne se når de stilles frem for Ilden! Da vil de si: «Om vi bare kunne bli sendt tilbake til jorden! Da ville vi ikke fornekte Guds ord, så vi kunne bli blant de troende!»
6:28	Nei, det de før la skjul på, kommer nå klart til syne for dem. Men om de ble sendt tilbake, ville de tre frem med forbudte ting. De er i sannhet løgnere!
6:29	De sier også: «Vårt liv er kun jordelivet. Vi blir ikke gjenoppvekket!»
6:30	Om du kunne se når de stilles frem for Gud! Og Gud vil si: «Er ikke dette sannhet?» De svarer: «Jo, ved vår Gud.» Gud sier: «Smak så straffen for deres vantro!»
6:31	De er tapere som kaller møtet med Gud for løgn inntil timen plutselig kommer over dem, og de utbryter: «Trøste oss for at vi overså den!» De må bære sine byrder på sin egen rygg. Det blir i sannhet triste saker de bærer!
6:32	Jordelivet er bare lek og tidsfordriv. Det hinsidige livs hus er bedre for dem som viser gudsfrykt. Vil dere da ikke forstå?
6:33	Vi kjenner nok til at det de sier, gjør deg bedrøvet. Men det er ikke du som blir beskyldt for løgn, men det er Guds ord som de urettferdige fornekter.
6:34	Sendebud før deg er blitt beskyldt for løgn, men de bar med tålmod løgnbeskyldningene og sine plager til Vår hjelp nådde dem. Ingen kan endre Guds ord. Du har nå fått beretningen om sendebudene.
6:35	Blir deres avstandtagen for tung for deg å bære, så finn deg et hull i jorden eller en stige til himmelen, om du kan, så har du et tegn å vise dem. Hadde Gud villet, kunne Gud samlet dem alle om ledelsen! Vær ikke dum!
6:36	Men velge å slutte seg til kan bare de som lytter. De døde vil Gud oppvekke, så føres de hjem til Gud.
6:37	De sier også: «Hvorfor er det ikke sendt ham et jærtegn fra hans Gud?» Si: «Gud kunne visselig sende et jærtegn. Men folk flest vet ikke!»
6:38	Det finnes ikke dyr på jorden eller fugl på vingene uten at de utgjør samfunn, som dere. Vi har ikke oversett noe i Boken. Og så samles de hos Gud.
6:39	De som fornekter Vårt ord er døve og stumme og dveler i mørke. Gud lar dem seile sin egen sjø som Gud vil, og Gud setter den på rett vei som Gud vil.
6:40	Si: «Hva mener dere? Hvis Guds straffedom, eller timen, kommer over dere, vil dere da påkalle noen annen enn Gud? Hvis dere skal snakke sant?»
6:41	Nei, Gud vil dere påkalle, og Gud vil fjerne det dere ber om, hvis Gud vil, og da glemmer dere avgudene.
6:42	Visselig, Vi sendte bud til folk før din tid, og Vi hjemsøkte dem med trengsel og nød, så de måtte vise ydmykhet.
6:43	Men hadde de bare vist ydmykhet da Vår hardhet kom over dem? Men deres hjerter var forherdet, og Satan fikk all deres gjerninger til å se pyntelig ut.
6:44	Og så, da de glemte det de var formanet om, åpnet Vi portene til alle ting for dem inntil de gledet seg over alt de hadde fått, da tok vi dem plutselig fatt, og de ble styrtet i fortvilelse.
6:45	Og siste rest av et folk av urettferdige ble skåret bort. Priset være Gud, all verdens Gud!
6:46	Si: «Hva mener dere? Om Gud tar bort evnen til å høre og se og setter segl på deres hjerter, hvilken annen guddom enn Gud kan vel gi dere alt tilbake? Se, hvordan Vi snur og vender på ordet. Men så vender de seg bort.
6:47	Si: «Hva mener dere? Hvis Guds straffedom overgikk dere, plutselig, eller klart og tydelig, vil vel noen bli tilintetgjort unntatt urettferdige folk?»
6:48	Vi sendte budbringerne med det glade budskap og med advarsler. De som tror og forbedrer seg, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.
6:49	Men de som fornekter Vårt ord, dem skal straffen ramme for deres ugudelighet.
6:50	Si: «Jeg sier ikke til dere ’Hos meg er Guds skatter’. Jeg kjenner ikke det skjulte. Jeg sier heller ikke ’Jeg er en engel’. Jeg følger bare det som er åpenbart for meg.» Si: «Er vel de blinde og de seende like? Vil dere da ikke tenke etter?»
6:51	Advar med dette dem som frykter å samles hos Gud. De har utenom Gud ingen venner, og ingen som taler deres sak. Måtte de vise gudsfrykt.
6:52	Vis ikke bort dem som påkaller Gud morgen og aften, søkende hans åsyns velbehag. Deres regnskap vedkommer deg ikke, og ditt vedkommer ikke dem. Så viser du dem bort, vil du gjøre urett.
6:53	Således setter vi noen på prøve gjennom andre, til de sier: «Er det disse som Gud har vist godhet blant oss?» Vet ikke Gud om de takknemlige?
6:54	Når de som tror på Vårt ord kommer til deg, så si: «Fred være med dere! Gud har foreskrevet seg selv barmhjertighet. Hvis én av dere handler galt i uvitenhet, og deretter vender om og forbedrer seg, så er Gud tilgivende, nåderik.»
6:55	Således forklarer Vi ordet, så syndernes vei må stå frem klart.
6:56	Si: «Det er meg forbudt å tilbe det dere påkaller utenom Gud.» Si: «Jeg vil ikke følge deres forestillinger! I så fall var jeg på villspor, og ikke av dem på rett vei.»
6:57	Si: «Jeg står fast på en klar beskjed fra Gud, som dere fornekter. Jeg har ikke i min hånd den dommedag som dere ønsker påskyndet. Avgjørelsen ligger hos Gud alene. Gud forteller sannheten, og Gud er den beste til å treffe avgjørelse.»
6:58	Si: «Hadde jeg i min hånd det dere ønsker påskyndet, sannelig, da var saken avgjort mellom dere og meg! Gud kjenner vel til de urettferdige.»
6:59	Hos Gud beror det uutgrunneliges nøkler. Ingen annen enn Gud kjenner til dem. Gud vet hva som er på land og i hav. Ikke et blad faller uten at Gud vet det. Det finnes intet korn i jordens mørke, intet friskt og intet tørt, unntatt ifølge en klar bok.
6:60	Gud kaller dere til seg om natten, og Gud vet hva dere har bedrevet om dagen. Så lar Gud dere våkne en ny dag, slik at den bestemte livsfrist fullbyrdes. Derpå vil dere vende hjem til Gud, og så vil Gud la dere få vite hva dere har gjort.
6:61	Gud har overhøyhet over Sine tjenere. Gud sender voktere over dere, også når døden kommer til en av dere, tar Våre utsendte ham bort, og de unnlater ikke sin oppgave.
6:62	Så bringes de frem for Gud, deres sanne Gud, tilhører ikke dommen Gud? Og Gud er den raskeste i avregningen!
6:63	Si: «Hvem redder dere ut av mørke på land og hav? Dere påkaller Gud ydmykt og stille, og sier: ’Hvis Gud redder oss ut av dette, vil vi visselig vise takknemlighet.’»
6:64	Si: «Det er Gud som redder dere fra dette og fra all nød. Men så gir dere Gud avguder.»
6:65	Si: «Gud kan sende over dere en straffedom, ovenfra eller nedenfra, eller forlede dere til gruppedannelser og la dere smake hverandres vold.» Se, hvordan Vi snur og vender på ordet, så de må forstå.
6:66	Ditt folk kaller det for løgn. Men det er sannheten. Si: «Jeg har intet ansvar for dere.
6:67	Hver melding har sin plass. Dere vil få å vite!»
6:68	Når du ser slike som kjemper mot Vårt ord i samtale, så vend deg bort fra dem til de finner et annet samtaleemne. Skulle Satan få deg til å glemme dette, så bli ikke sittende blant de urettferdige etter at du er kommet det i hu.
6:69	Det påligger ikke de gudfryktige å kreve dem til regnskap, men bare å formane at de må bli gudfryktige.	Som i mange andre forhold er det Gud som kan kreve noen til regnskap, ikke vi mennesker.
6:70	La dem alene, som tar sin religion som lek og tidsfordriv, som jordelivet har forført. Forman herved, slik at ingen skal gå i fortapelsen for det han har pådratt seg. Han vil ikke ha innflytelsesrike venner, utenom Gud. Og om han byr alt i kompensasjon, blir det ikke akseptert. Disse er det som går i fortapelsen for det de har pådratt seg, fordi de var vantro.
6:71	Si: «Skulle vi vel utenom Gud påkalle slikt som verken kan nytte eller skade oss? Skulle vi vel la oss snu tvert om etter at Gud har ledet oss? Som den som satanene forleder så han går i ørske på jorden? Skjønt han har venner som kaller ham til ledelsen: ’Kom til oss!’» Si: «Guds ledelse, den er ledelsen, og vi er pålagt å hengi oss til all verdens Gud!»
6:72	Og: «Forrett bønnen og frykt Gud! Hos Gud vil dere alle bli samlet!»
6:73	Gud er det som har skapt himlene og jorden på alvor. Den dag Gud sier «Bli», så blir det. Guds ord er sannhet. Guds er herredømmet den dag det støtes i basunen. Gud kjenner det skjulte og det synlige. Gud er den Vise, den Innsiktsfulle.
6:74	En gang sa Abraham til sin far, Azar: «Tar du avgudsbilder til guder? Du og ditt folk er sannelig klart på villspor.»
6:75	Således viste vi Abraham himlenes og jordens rike, at han skulle bli fast i troen.
6:76	Da natten bredte seg over ham, så han en stjerne. Han sa: «Dette er min Gud.» Men da den gikk ned, sa han: «Jeg holder ikke av slike som forsvinner.»
6:77	Da han så månen stige opp, sa han: «Dette er min Gud.» Men da den gikk ned, sa han: «Hvis Gud ikke leder meg, vil jeg forbli av de villfarende folk!»
6:78	Da han så soloppgangen, sa han: «Dette er min Gud, denne er størst!» Da også den gikk ned, sa han: «Hør mitt folk, jeg vil ikke ha noe å gjøre med det dere setter ved Guds side.
6:79	Jeg vender mitt ansikt mot himlenes og jordens Skaper, som en Gud-søker. Jeg er ikke av dem som har avguder.»
6:80	Men hans folk argumenterte med ham, og han sa: «Vil dere krangle med meg om Gud? Som har gitt meg ledelse? Jeg frykter ikke det dere setter ved Guds side, bare det min Gud måtte ønske. Min Gud omfatter alt i visdom! Vil dere da ikke tenke etter?
6:81	Hvordan skulle vel jeg kunne frykte det dere setter ved Guds side når dere ikke frykter for å sette ved Guds side slikt som Gud ikke har gitt dere noen autorisasjon for?» Hvilke av de to synsmåter fortjener best å få være i fred, om dere vet?
6:82	De som tror, og ikke formørker sin tro ved urett, dem tilkommer fred, de er under ledelsen.
6:83	Dette er Vårt argument som Vi gav Abraham overfor sitt folk. Vi hever i grader hvem Vi vil. Gud er vis, Gud vet!
6:84	Og Vi gav ham Isak og Jakob, og Vi gav dem begge ledelse, og Vi ledet tidligere Noa, og hans etterkommere David og Salomo, Job, Josef, Moses og Aron. Slik belønner Vi dem som gjør godt.
6:85	Likeledes Sakarias, Johannes, Jesus, Elias, – alle var de rettferdige,
6:86	og Ismael, Elisa, Jonas og Lot, alle utmerket Vi fremfor all verden –
6:87	og noen av deres forfedre, etterkommere og brødre. Vi utvalgte dem og ledet dem til den rette vei.
6:88	Slik er Guds ledelse! Gud leder derved hvem Gud vil av sine tjenere. Men hadde de gitt Gud avguder, ville deres gjerninger vært til fånyttes.
6:89	Disse er det som Vi gav skriften, visdommen og profetkallet. Så om deres etterkommere ikke tror på det, så har Vi nå betrodd det til et annet folk, som ikke fornekter det.
6:90	Disse er det som er under Guds ledelse, så følg den ledelse de har! Si: «Jeg krever ingen betaling av dere! Dette er en formaning for all verden!»
6:91	De feilvurderer Gud når de sier: «Gud har ikke åpenbart noe for noe menneske.» Si: «Hvem sendte vel skriften som Moses brakte, som lys og ledelse for menneskene? Dere har laget den til pergamentruller, noe viser dere frem, meget holder dere skjult. Dere er blitt belært om ting dere ikke visste, verken dere eller deres fedre.» Si: «Gud sendte skriften.» Og la dem så drive sin lek med ord.
6:92	Dette er en velsignet skrift som Vi har åpenbart, som stadfester det som alt foreligger, så du må advare byenes mor og dens omgivelser. De som tror på det hinsidige liv, tror på den, og de passer på sine bønner.	Koranen uttaler helt klart at den er bare en stadfesting av tidligere skrifter.
6:93	Hvem begår vel større urett enn den som oppdikter løgn om Gud, eller sier: «Jeg har mottatt en åpenbaring,» når intet er åpenbart for ham, eller som sier: «Jeg skal ’åpenbare’ noe like bra som det Gud har åpenbart.» Om du kunne se de urettferdige i dødsangsten, når englene rekker frem sine hender: «Gi fra dere deres sjeler! I dag vil dere bli belønnet med en ydmykelsens straff, for det dere sa om Gud som ikke er sant, og for å ha vendt dere bort fra Guds ord i hovmod.»	Her taler Koranen om det som vil komme, nemlig Hadiths, fatwas etc.
6:94	«Nå er dere kommet til Oss, som enkeltindivider, slik Vi skapte dere første gang, og alt Vi overlot dere på jorden, har dere latt bak dere. Vi ser ikke sammen med dere dem som skulle ordne deres saker, som dere hevdet var Guds medeiere i dere. Båndene mellom dere er nå brutt, det dere snakket om er nå borte.»
6:95	Det er Gud som lar kornet og kjernen gro. Gud frembringer det levende av det døde. Og Gud frembringer det døde av det levende. Dette er Gud! Hvordan kan dere være så forvrengte!
6:96	Det er Gud som lar morgenen gry, og som har bestemt natten til hvile, solen og månen til tidsberegning. Dette er anordningen til den Mektige, den Allvitende.
6:97	Gud er det som har latt stjernene hjelpe dere å finne vei i mørket på land og hav. Nå har Vi forklart jærtegnene for folk som har kunnskap!
6:98	Gud er det som har frembrakt dere av et eneste vesen, og så gjennom far og mor (oppholdsplass og beholder). Nå har Vi forklart Vårt ord for folk som forstår.
6:99	Gud sendte ned vann fra oven, og Vi lot derved fremstå allslags planter og grønne vekster, korn i aks, daddelpalmens dadler tett i tett, vingårder, oliven og epler, likt og ulikt. Se på frukten når den kommer frem og modnes! I dette er visselig jærtegn for folk som tror.
6:100	Men de setter djinnene som Guds jevnbyrdige, skjønt Gud har skapt dem. Og de har funnet på at Gud har sønner og døtre, uten å vite noe. Lovet være Gud! Opphøyet er Gud over det de beskriver!
6:101	Himlenes og jordens skaper! Hvordan skulle Gud ha barn, når Gud ikke har noen hustru, og har skapt alt? Gud vet alt.
6:102	Dette er Gud, deres Gud. Det er ingen gud unntatt den ene, alle tings skaper. Så tjen Gud. Gud har omsorg for alle ting.
6:103	Blikkene kan ikke nå Gud, men Gud kan merke dem. Gud er den Uutgrunnelige, den Innsiktsfulle.
6:104	Innsikt er nå kommet fra Gud. Den som får innsikt, gjør det til sitt eget beste. Den som forblir blind, gjør det til sitt eget tap. Jeg er ikke vokter for dere.
6:105	Slik snur og vender Vi på ordet, så de til slutt sier: «Du har drevet studier!» Men også for å klargjøre det for folk som forstår.
6:106	Følg det som er dere åpenbart fra Gud. Det er ingen guddom unntatt Gud! Vend dere bort fra avgudsdyrkerne!
6:107	Hadde Gud så villet, ville de ikke vært avgudsdyrkere. Vi har ikke satt deg til vokter over dem, og du er heller ikke deres ombudsmann.
6:108	Tal ikke nedsettende om den de påkaller utenom Gud, ellers vil de som mottrekk tale nedsettende om Gud i sin uvitenhet. Vi har latt ethvert folk synes godt om sin fremferd! Men så vil de vende hjem til Gud, og Gud vil fortelle dem hva de bedrev.
6:109	De sverger sine dyreste eder ved Gud, at om de bare fikk et jærtegn, så ville de visselig tro på det. Si: «Jærtegn er i Guds hånd.» Hva kan få dere til å anta at de ikke tror, om det kommer?
6:110	Vi kan jo snu opp ned på deres hjerter og deres syn, så alt blir som første gang da de heller ikke trodde på det, og Vi kan la dem forbli i deres oppsetsighet på deres blinde ferd.
6:111	Om Vi sendte engler ned til dem, allikevel ville de ikke tro, med mindre Gud så ville. Dog de fleste av dem er uvitende.
6:112	Vi har gitt hver profet en fiende, sataner blant mennesker og dsjinner, som gjensidig inngir hverandre fagre ord til å villede. Men om Gud hadde villet slik, så ville de ikke ha gjort det. Overlat dem til seg selv og alt de dikter opp,	Igjen hentydning til Hadither og andre fremtidige skrifter
6:113	slik at deres hjerter som ikke tror på det hinsidige liv kan vende seg mot det, og finne behag i det oppdiktede, og få det de tar sikte på.
6:114	Skulle jeg vel søke en annen dommer enn Gud? Gud som har sendt dere skriften, klart fremlagt? De som Vi har gitt skriften, vet at det er en åpenbaring fra Gud med sannhet. Så vær ikke av dem som tviler.
6:115	Fullkomment er Guds ord i sannhet og rett. Ingen kan endre Guds ord. Gud er den Hørende, den Allvitende.
6:116	Men hvis du hører etter folk flest på jorden, så vil de føre deg bort fra Guds vei. De følger bare sine formodninger og antagelser.	Flertallet tar altså feil.
6:117	Gud kjenner vel til dem som forlater Guds vei, og Gud vet vel om dem som er på rett vei.
6:118	Spis av alt som Guds navn er påkalt over, om det er slik at dere tror på Guds ord.
6:119	Og hvorfor skulle dere ikke spise av det som Guds navn er påkalt over? Gud har jo klargjort for dere hva Gud har forbudt dere, med unntak for tvangssituasjoner. Men det er mange som føres på villspor ved sine forestillinger. Gud kjenner vel dem som går over grensen.
6:120	Hold dere unna synden, den åpenbare og den skjulte. Den som legger seg til synd, får lønn for det han har ervervet.
6:121	Spis ikke av slikt som Guds navn ikke er påkalt over. Dette er ugudelig adferd. Satan inngir sine venner å strides med dere. Men hvis dere hører på dem, da er dere avgudsdyrkere.
6:122	Er vel den som var død, som Vi gav nytt liv, og lys til å vandre ved blant menneskene, lik den som er i mørket og ikke kommer ut av det? Men slik er det, for de vantro selv synes deres ferd prydelig.
6:123	Således har Vi i enhver by gjort dens største syndere til renkesmeder. Men deres renker går bare ut over dem selv. Men dette er de ikke klar over.
6:124	Når et jærtegn kommer til dem, sier de: «Vi vil aldri tro, før vi får se det samme som Guds sendebud ble utstyrt med.» Gud vet best hvem Gud skal betro Sitt budskap. Fornedrelse hos Gud og streng straff vil ramme synderne for deres renker.
6:125	Den som Gud ønsker å gi ledelse, hans bryst åpner Gud for islam. Den Gud ønsker å la seile sin egen sjø, hans bryst gjør Gud trangt og tungt, som var han i ferd med å klatre til himmels. Slik lar Gud Sitt mishag hvile over dem som ikke tror.
6:126	Dette er Guds vei, rett og strak. Nå har Vi utlagt ordet, klart og greit, for folk som tar det til etterretning.
6:127	For slik er fredens bolig hos Gud! Gud tar seg av dem for den innsats de har gjort.
6:128	Den dag når Gud samler alle: «Flokk utav djinner, dere har gjort godt hos menneskene!» Og deres venner blant menneskene vil si: «Gud, vi hadde gjensidig nytte av hverandre. Men nå har vi nådd slutten som Du bestemte for oss.» Gud sier: «Ilden blir deres oppholdssted, og der skal dere være og forbli,» – med mindre Gud vil annerledes. Gud er vis, og vet.
6:129	Således lar vi de urettferdige slutte seg til hverandre, for det de har fortjent.
6:130	«Flokk utav djinner og mennesker, stod det ingen sendebud frem fra deres egne rekker som fremsa Mitt ord og advarte mot denne dags møte?» Og de svarer: «Jo, vi avgir vitnesbyrd mot oss selv!» Jordelivet forførte dem, og de avgir vitnesbyrd mot seg selv om at de var vantro.
6:131	Således fordi Gud aldri ødelegger byer på urettvis måte, mens deres innbyggere er intetanende.
6:132	For alle finnes grader i samsvar med deres gjerninger. Gud overser ikke hva de gjør.
6:133	Gud er selvtilstrekkelig, full av nåde. Om Gud vil, tar Gud dere bort, og lar hvem Gud vil, overta etter dere, på samme måte som Gud lot dere stå frem som andre menneskers etterkommere.
6:134	Det som er lovet, vil visselig komme. Dere kan ikke forpurre det.
6:135	Si: «Mitt folk, dere får handle som dere best kan. Jeg handler også, og dere skal snart få vite hvem som tilkommer evighetens hjem. De urettferdige går det ikke godt!»
6:136	Noen mennesker setter av til Gud en andel av grøde og buskap som Gud har frembrakt, og sier: «Dette er til Gud,» – så sier de: «– og dette er til våre avguder.» Men de tar ikke fra avgudene for å fylle Guds kvote, dog tar de fra Gud for å fylle deres kvote (egent. avgudenes når ikke Gud, men Gud når avgudene). De viser dårlig dømmekraft.
6:137	Enn videre har avgudene latt det fortone seg som prydelig adferd for mange av avgudsdyrkerne å ofre sine barn, for å føre dem i fortapelsen, og for å formørke deres religion for dem. Hadde Gud villet, ville de ikke gjort dette. La dem og det de dikter opp i fred.	Alle skriverier etc. som er oppdiktet, skal man se bort fra.
6:138	De sier også: «Dette kveg og denne grøde er tabu! Ingen må spise derav unntatt den vi vil,» – så sier de. Og det finnes kveg som ingenting må bære, og kveg som de ikke nevner Guds navn over, idet de oppdikter løgner mot Gud. Gud vil belønne dem for det de har oppdiktet.
6:139	De sier videre: «Det som er i dette kvegs liv er forbeholdt menn og forbudt våre kvinner. Men er det dødt, står de likt.» Gud vil belønne dem for det de beskriver. Gud er vis, og vet.
6:140	Fortapte er de som ofrer sine barn i dårskap, uten kunnskap, og som erklærer forbudt det som Gud har gitt dem til underhold, i uetterrettelighet mot Gud. De har fart vill, og er ikke på rett vei.
6:141	Det er Gud som har latt vokse frem haver med og uten vintrær på rekker, palmer og vekster med forskjellige slags frukter, oliven og granatepler, likt og ulikt. Spis av deres frukter når de bærer frukt, og gi det som tilbørlig er på innhøstingsdagen, men sløs ikke! Gud liker ikke sløsere!
6:142	Og av kveget, lastdyr og slaktedyr, spis det Gud har gitt dere. Følg ikke i Satans fotspor, for han er en klar fiende for dere.
6:143	Åtte dyr i par, to sauer, to geiter. Si: «Er det de to av hankjønn Gud har forbudt, eller de to av hunkjønn, eller det som er i mors liv? Fortell meg ut fra kunnskap, om dere skal snakke sant!»
6:144	To kameler, to naut. Si: «Er det de to av hankjønn Gud har forbudt eller de to av hunkjønn, eller det som er i mors liv? Var dere vitner til at Gud bestemte dette? Hvem er større i urett enn den som oppdikter løgn mot Gud, for å føre vill folk, uten kunnskap? Gud leder ikke urettferdige folk.
6:145	Si: «Jeg finner ikke i det som er meg åpenbart noe som er forbudt for en som skal spise, unntatt selvdødt, utgytt blod og svinekjøtt, det er en gru, og det vanhellige som er helliget en annen enn Gud.» Men om noen drives av nød, ikke lyst, og ikke går over grensen, så er Gud tilgivende, nåderik.
6:146	Jødene har Vi forbudt alle dyr med hover, og av storfe og sauer har vi forbudt dem deres fett, unntatt det som sitter på ryggen, i innvollene, eller på knoklene. Dette er lønn for deres oppsetsighet. Og Vi sier sannheten.
6:147	Hvis de sier at du farer med løgn, så si: «Guds nåde strekker seg langt, men Guds strenghet kan ikke avvendes fra et folk av syndere.»
6:148	De som har guder ved Guds side, vil si: «Om Gud hadde villet, ville verken vi eller våre fedre gitt Gud avguder, og vi ville heller ikke erklært noe forbudt.» Slik holdt også de som var før dem sannhet for løgn, til de fikk smake Vår strenghet. Si: «Har dere noen kunnskap, så kom frem med den! Men dere følger ikke annet enn formodninger, og dere gjør ikke annet enn å gjette.»
6:149	Si: «Hos Gud er det avgjørende bevis, om Gud hadde villet slik, kunne Gud gitt dere alle sin ledelse!»
6:150	Si: «Bring deres vitner, som kan bevitne at Gud har forbudt dette!» Hvis de avgir vitnesbyrd, så la det være med det. Følg ikke deres forestillinger som holder Vårt ord for løgn, som ikke tror på det hinsidige liv, og som gir Gud jevnbyrdige.
6:151	Kom nå, så skal jeg fremsi det som Gud har gitt sakral sanksjon: Gi Ham ingen avguder! Gjør godt mot far og mor! Drep ikke deres barn på grunn av fattigdom! – Vi vil gi dere og dem underhold. Hold dere unna umoral, åpen eller skjult. Drep ingen hvis liv Gud har gjort ukrenkelig, med mindre det er i samsvar med retten! Dette har Gud pålagt dere, så dere må forstå.
6:152	Hold dere unna den foreldreløses eiendom, med mindre det er til beste, inntil han når voksen alder. Gi fullt mål og full vekt, som rett og riktig er! Vi pålegger ingen noe ut over det han evner. Når dere uttaler dere, så vis rettferd, selv om en slektning er implisert! Oppfyll deres forpliktelser overfor Gud! Dette har Gud pålagt dere, så dere må vise ettertanke.
6:153	Dette er Min vei, den rette, så følg den. Følg ikke stier som vil skille dere fra Guds vei. Dette har Gud pålagt dere, så dere må vise gudsfrykt.
6:154	Så gav Vi Moses skriften, til fullbyrdelse for den som gjør godt, som forklaring på alle ting, som ledelse og nåde, så de måtte tro på møtet med Gud.
6:155	Dette er også en skrift som vi har åpenbart, full av velsignelse. Så følg den, og vis gudsfrykt, så dere må finne nåde.
6:156	Dette for at dere ikke skal si: «Bare to folk før oss har fått skriften åpenbart, og vi er ikke kjent med deres lærdom.»
6:157	Eller: «Om skriften var blitt åpenbart for oss, ville vi vært bedre ledet enn dem!» Men nå er det kommet en klar beskjed fra Gud, og ledelse og nåde. Hvem gjør vel større urett enn den som forkaster Guds ord, og vender seg bort fra det? Vi skal belønne dem som vender seg bort fra Vårt ord med en slem straff for deres bortvending.
6:158	Venter de vel at englene skal komme til dem? Eller at Gud skal komme? Eller et Guds jærtegn? Den dag da et Guds jærtegn inntreffer, da nytter det ingen å tro som ikke har trodd før, eller ikke har gjort noe godt i sin tro. Si: «Bare vent! Se, også Vi venter!»
6:159	De som har splittet sin religion og er blitt sekter, dem har du intet å gjøre med. Deres sak vil Gud ta seg av. Så vil Gud fortelle dem hva de bedrev.	Her ser vi at Koranen forutså at sekter ville komme, og nå ser vi mange arabiske sekter og de to største gruppee er Sunni og Shia. Disse sektene tilhører ikke Islam.
6:160	Den som kommer med en god gjerning, han får tifold igjen. Den som kommer med en ond gjerning, han får samme igjen. De skal ikke lide urett.
6:161	Si: «Min Gud har ledet meg til rett vei, en tro som varer, til Abrahams, Gud-søkerens lære. Han var ingen avgudsdyrker!»
6:162	Si: «Min bønn og min andakt, mitt liv og min død, alt tilhører Gud, all verdens Gud.
6:163	Han har ingen avguder. Dette er blitt meg befalt, og jeg er den første som hengir seg til Gud.»
6:164	Si: «Skulle jeg vel ønske meg en annen leder enn Gud? Når Gud er alle tings skaper?» Enhver erverver kun til sitt eget regnskap. Ingen bærer en annens byrde. Så vil dere vende hjem til Gud. Gud vil redegjøre for det dere tvistet om.
6:165	Gud er det som har latt dere følge tidligere generasjoner på jorden. Noen av dere har Gud plassert over andre i rang, slik at Gud kan sette dere på prøve ved de gaver Gud gir. Gud er rask med straffen, og Gud er tilgivende, nåderik.
	Kapittel 7
7:1	Alif Lam Mim Sad
7:2	Skriftens bok er det som er åpenbart for deg, så føl ingen engstelse i ditt bryst om dette, for at du skal bruke den som advarsel og formaning for de troende.
7:3	Følg det som er sendt dere fra Gud! Følg ingen beskyttende venner utenom Gud! Lite kommer dere i hu!
7:4	Hvor mang en by har Vi vel utslettet! Vår voldsmakt kom over dem, om natten eller i middagshvilen.
7:5	Og de ropte ut da Vår voldsmakt kom over dem: «Vi har vært urettferdige mennesker!»
7:6	Vi vil visselig forhøre dem som sendebud ble sendt til, og Vi vil visselig forhøre sendebudene.
7:7	Så vil Vi fortelle dem noe, ut fra kunnskap! Vi var aldri fraværende.
7:8	Veiingen på denne dag er sannhet. De hvis vektskåler er tunge, dem vil det gå godt.
7:9	De hvis vektskåler er lette, de er fortapte fordi de forgikk seg mot Vårt ord.
7:10	Vi har etablert dere fast på jorden, og gitt dere et utkomme. Lite viser dere takknemlighet.
7:11	Vi skapte dere og formet dere. Så sa Vi til englene: «Bøy dere ned for Adam!» Og de bøyet seg unntatt Iblis (Satan). Han bøyet seg ikke.
7:12	Gud sa: «Hva hindret deg i å bøye deg når Jeg gav deg ordre?» Han svarte: «Jeg er bedre enn Adam. Du skapte meg av ild, og ham skapte Du bare av leire.»
7:13	Gud sa: «Kom deg ut herfra! Du har ingenting med å være hovmodig her! Ut med deg! Du er sannelig en elendig!»
7:14	Så svarte han: «Gi meg utsettelse til den dag de gjenoppvekkes.»
7:15	Gud sa: «Du har utsettelse.»
7:16	Så svarte han: «Siden Du har ført meg på avveie, så skal jeg sannelig ligge på lur etter dem på Din rette vei.
7:17	Jeg skal komme over dem forfra og bakfra, fra høyre og venstre, og Du vil ikke finne de fleste av dem takknemlige.»
7:18	Gud sa: «Kom deg ut, foraktet og forvist! Sannelig, med de av dem som følger deg, med dere alle sammen, vil Jeg fylle helvete.»
7:19	«Bo i haven, Adam, du og din hustru, og spis hvor dere vil. Men kom ikke nær dette tre, så dere ikke blir urettferdige.»
7:20	Men Satan førte dem i fristelse for å gjøre synlig for dem deres nakne kjønn, som var dem skjult. Og han sa: «Gud har bare forbudt dere dette tre for at dere ikke skal bli engler, eller udødelige.»
7:21	Og han bedyret: «Jeg er sannelig en oppriktig rådgiver for dere.»
7:22	Så forførte han dem ved svik. Da de hadde smakt på treet, stod deres nakenhet klart for dem, og de tok og festet på seg av havens løv. Men Gud ropte til dem: «Har Jeg ikke forbudt dere dette tre? Har Jeg ikke sagt at Satan er en klar fiende for dere?»
7:23	De svarte: «Gud, vi har stelt oss galt. Hvis Du ikke tilgir oss og forbarmer deg over oss, er vi visselig fortapt.»
7:24	Gud sa: «Kom dere ut! I fiendskap skal dere leve, og på jorden skal dere finne et bosted og utkomme for en tid!»
7:25	Gud sa: «Der skal dere leve, og der skal dere dø, og av den skal dere igjen bringes frem!»
7:26	Dere Adams barn, Vi har gitt dere klær til å dekke deres nakenhet, og til pynt. Men fromhetens drakt er bedre. Dette er et av Guds tegn, så de måtte komme i hu.
7:27	Dere Adams barn, la ikke Satan føre dere i fristelse, slik han fikk drevet deres forfedre ut av hagen, idet han berøvet dem uskyldens klær for å la dem se sine nakne kjønn. Satan og hans klan ser dere der dere ikke ser dem. Vi har gjort satanene til venner og ledere for dem som ikke tror.
7:28	Om noen begår en skjendighet, sier de: «Det er våre fedres tradisjon, og Gud har befalt oss å handle slik.» Si: «Gud påbyr ingen skjendighet! Vil dere da påstå noe om Gud som dere ikke vet?»
7:29	Si: «Gud påbyr rettferdighet! Utfør de hellige handlinger på ethvert bønnested, påkall Gud idet dere tilegner Gud en oppriktig dyrkelse. Som Gud lot dere fremstå første gang, vil dere også vende tilbake.»
7:30	Noen har Gud ledet, andre har villfarelse fått makt over. De har tatt satanene til venner og ledere fremfor Gud, og tror at de er på rett vei.
7:31	Dere Adams barn, anlegg høytidsantrekk ved ethvert bønnested. Spis og drikk, men vær ikke lettsindige. Gud liker ikke de lettsindige.
7:32	Si: «Hvem har vel forbudt Guds høytidsantrekk som Gud har fremskaffet for Sine tjenere, og Guds gode matemner som føde?» Si: «Dette er på oppstandelsens dag forbeholdt dem som tror i jordelivet.» Slik forklarer Vi ordet for folk som har kunnskap.
7:33	Si: «Gud har bare forbudt skjendigheter, åpent eller i det skjulte, og synd og voldsdåd i urett, og at det settes ved Guds side noe som Gud ikke har sendt noen autorisasjon for, samt å påstå om Gud slik som dere ikke vet.»
7:34	Hvert folk har sin frist. Når deres tid kommer, kan de verken utsette den eller påskynde den en time.
7:35	Dere Abrahams barn, hvis det skulle stå frem sendebud blant dere som forkynner dere Mitt ord, de som da viser gudsfrykt og forbedrer sitt levnet, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.
7:36	Men de som forkaster Vårt ord, og avviser det i hovmod, disse er Ildens folk, og der skal dere være og bli.
7:37	For hvem er vel mer urettferdig enn den som oppdikter løgn mot Gud, eller forkaster Guds ord? Disse vil få den lodd som er foreskrevet dem, til Våre utsendinger kommer for å hente dem når deres dagers tall er fullt, og sier: «Hvor er nå de dere påkalte fremfor Gud? Og de vil svare: «De er borte for oss.» Og de vitner mot seg selv at de var vantro.
7:38	Gud vil si: «Gå inn i Ilden til de samfunn av dsjinner og mennesker som er gått bort før dere!» Hver gang et samfunn kommer inn, forbanner det det foregående, inntil de alle i tur og orden er kommet inn, da vil det siste si om det første: «Gud, det var disse som førte oss vill, så gi dem dobbelt straff i Ilden!» Og han vil svare: «Dobbelt for alle,» – men dette vet dere ikke.
7:39	De første vil si til de siste: «Dere er ikke noe bedre enn oss, så smak straffen for det dere har fortjent!»
7:40	De som forkaster Vårt ord og avviser det i hovmod, for dem vil ikke himmelens porter åpnes, og de vil ikke komme inn i paradiset før en kamel kommer gjennom et nåløye. Slik belønner Vi synderne.
7:41	I helvete skal deres hvileleie være, med ild til overbredsel. Slik belønner Vi illgjerningsmenn.
7:42	Men de som tror og lever rettskaffent, og Vi krever ikke av noen mer enn han evner, de er paradisets folk, og der skal de være og forbli.	Islam er en enkel guide for us, alle detaljer som ikke finnes I Koranen tilhører ikke Islam.
7:43	Vi vil fjerne nag og bitterhet fra deres hjerter, foran dem vil bekker strømme, og de vil si: «Lovet være Gud som ledet oss til dette! Vi ville ikke funnet veien om ikke Gud hadde ledet oss! Guds sendebud brakte visserlig sannheten!» Og det lyder: «Dette er paradiset, som dere har arvet for det dere har gjort!»
7:44	Og paradisets folk roper til Ildens folk: «Vi har funnet Guds løfter sanne! Har dere funnet Guds løfter sanne?» Og de svarer: «Ja.» Og en herold mellom dem vil utrope: «Guds forbannelse hviler over dem som gjør ondt,
7:45	som stenger Guds vei og prøver å vri den krokete, og som fornekter det hinsidige liv!»	Dette er resultatet av millioner av Hadither, fatwaer etc.
7:46	Mellom dem er et skille. På skillemuren er menn som kjenner alle på deres kjennetegn. De roper til paradisets folk: «Fred være med dere!» De har ikke kommet inn i paradiset, men de ønsker det inderlig.
7:47	Og de vender blikket mot Ildens folk, og sier: «Gud, plasser oss ikke sammen med de urettferdige!»
7:48	Folkene på skillemuren roper til menn de kjenner på deres kjennetegn: «Det dere har samlet sammen og deres hovmod, har ikke hjulpet dere!»
7:49	Er det disse dere svor på at Gud aldri ville nå med Sin nåde? «Gå inn i paradiset! Ingen frykt skal hvile over dere, ei heller sorg!»
7:50	Ildens folk roper til paradisets folk: «Tøm over oss litt vann, eller annet av Guds gaver til dere!» Men de vil svare: «Gud har forholdt vantro dette,
7:51	slike som tok sin religion som tidsfordriv og lek, som jordelivet har forført.» Denne dag glemmer Vi dem, som de glemte denne deres dags møte, og fordi de forkastet Vårt ord.
7:52	Vi har gitt dem en skriftens bok, og Vi har utlagt den klart med viten, som ledelse og nåde for folk som tror.	Koranen er alt vi trenger, men vi må forstå den.
7:53	Er det så at de venter på det den innebærer? Den dag det den innebærer kommer, vil de som tidligere glemte den, si: «Guds sendebud brakte sannheten! Har vi noen som kan legge inn ord for oss? Eller kan vi bli sendt tilbake til jorden, så vi kan handle annerledes enn vi gjorde?» De har kastet seg selv bort, og det som de diktet opp, har sveket dem.
7:54	Gud er deres Gud! Gud som skapte himlene og jorden på seks dager. Så tok Gud plass på tronen. Gud breder natten over dagen, den følger beredvillig. Og sol, måne og stjerner, underdanige ved Guds bud. Skapelsen og makten tilhører Gud! Velsignelsesrik er Gud, all verdens Gud.
7:55	Påkall Gud ydmykt i det skjulte. Se, Gud liker ikke dem som går over grensen.	Deres bønner er kontakt med Gud som er personlig og ikke for å vise andre at dere tror på Gud.
7:56	Stift ikke ufred på jorden, når alt er satt i rett orden. Påkall Gud i frykt og håp. Guds nåde er dem nær som handler godt.
7:57	Gud er det som løser vindene, som et godt forvarsel for Sin nåde. Når de er fylt med tunge skyer, sender Vi dem til et dødt land. Så sender Vi regnet fra dem, og frembringer derved allslags frukter. På samme måte vil Vi bringe frem de døde, så dere må gi det ettertanke.	Dette er lignelser.
7:58	I den gode jord spirer plantene frem, ved deres Guds ordning. I den dårlige jord spirer de bare sparsomt. Slik snur og vender vi på ordet for folk som viser takknemlighet.
7:59	Vi sendte Noa til sitt folk, og han sa: «Hør mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud! Jeg frykter at en svær dags straff vil ramme dere!»
7:60	Men rådsmennene i hans folk sa: «Vi mener du er i åpenbar villfarelse!»
7:61	Han svarte: «Mitt folk, det er ingen villfarelse hos meg. Jeg er sendebud fra Gud over all verden!
7:62	Jeg frembærer Guds budskap til dere, og råder dere oppriktig. Jeg vet fra Gud det dere ikke vet!
7:63	Undrer det dere at en påminnelse fra Gud kommer ved en mann fra deres midte? At han skal advare dere, så dere kan vise fromhet, så dere må finne nåde?»
7:64	Men de holdt ham for løgner. Så reddet Vi ham og dem som var sammen med ham i arken, og Vi lot dem drukne som holdt Vårt ord for løgn. Sannelig, de var forblindede mennesker.	Arken er ikke en båt, men et samfunn.
7:65	Til folket Ad sendte vi deres bror Hod, og han sa: «Hør, mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud! Vil dere ikke vise gudsfrykt?»
7:66	De vantro rådsmenn i hans folk sa: «Vi anser deg fylt av dårskap og mener at du farer med løgn.»
7:67	Han svarte: «Det er ingen dårskap hos meg. Jeg er sendebud fra Gud over all verden!
7:68	Jeg frembærer Guds budskap til dere, og jeg er dere en oppriktig og tro rådgiver.
7:69	Undrer det dere at en påminnelse fra Gud kommer ved en mann fra deres midte? At han skal advare dere. Kom i hu Gud har gjort dere til Noas folks arvinger, og at Gud har øket deres utbredelse blant skapningene. Kom i hu Guds velgjerninger, så det må gå dere godt!»
7:70	De sa: «Er du kommet til oss for at vi skal dyrke Gud alene, og oppgi det våre fedre dyrket? Nei, bare bring over oss det du truer oss med, om du taler sant!»
7:71	Da svarte han: «Måtte Guds mishag og vrede ramme dere! Vil dere strides med meg om (tomme) navn, som dere og deres fedre har funnet på og som Gud ikke har sendt noen autorisasjon for? Bare vent dere! Jeg er likeledes avventende.»
7:72	Så reddet Vi i Vår nåde ham og dem som fulgte ham, og utryddet siste rest av dem som forkastet Vårt ord, og som ikke trodde.
7:73	Til folket Thamod sendte vi deres bror Salih, og han sa: «Hør, mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud! Nå er det kommet klar beskjed til dere fra deres Gud! Dette er Guds kamelhoppe, som et jærtegn for dere! La den beite i fred på Guds jord, og gjør den intet vondt! I så fall vil en smertelig straff ramme dere!
7:74	Kom i hu at Gud har gjort dere til folket Ads arvinger, og bosatt dere i landet, og at dere laget slott på slettene og hus i fjellsidene. Kom i hu Guds velgjerninger, og far ikke frem med ondskap og ufred på jorden.»
7:75	De hovmodige rådsmenn i hans folk sa til de svake og undertrykte, til de av dem som var blitt troende: «Er dere sikre på at Salih er sendt fra Gud?» Og de svarte: «Vi tror på det budskap han er sendt med.»
7:76	Da sa de hovmodige: «Vi fornekter det dere tror på!»
7:77	Så skar de av hase-senene på kamelhoppen, og viste forakt for Guds bud. Og de sa: «Nå Salih, bare bring over oss det du truer oss med, hvis det er så at du er et sendebud!»
7:78	Så tok jordskjelvet dem, og om morgenen lå de utstrakte i sine hjem.
7:79	Han vendte seg bort fra dem, og sa: «Mitt folk, jeg frembar til dere Guds budskap og rådet dere vel. Men dere liker ikke folk som råder dere vel.»
7:80	Og Lot, da han sa til sitt folk: «Vil dere bedrive denne skjendighet? Ingen i verden har gjort dette før dere?
7:81	I begjær går dere til menn fremfor kvinner. Dere er i sannhet et folk som går over grensen.»
7:82	Hans folk svarte ganske enkelt: «Driv dem ut av byen. Disse folk foregir å være rene!»
7:83	Så reddet Vi ham og hans, unntatt hans hustru. Hun hang etter.
7:84	Og så lot Vi det regne ned over dem. Se, hva enden ble for synderne!
7:85	Og til Midian sendte Vi deres bror Shoaib, og han sa: «Hør, mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud! Nå er det kommet klar beskjed til dere fra deres Gud! Så gi fullt mål, og full vekt! Snyt ikke folk på deres eiendeler, og stift ikke ufred på jorden, etter at alt er satt i god orden. Dette er bedre for dere, om dere er troende.
7:86	Pass ikke opp folk på alle landeveier med trusler, og for å legge hindringer på Guds vei for dem som tror på Gud, idet dere forsøker å gjøre den kroket. Kom i hu den gang dere var få, og Gud gjorde dere tallrike. Se hvordan det gikk med urostifterne!
7:87	Hvis det er noen av dere som tror på det budskap jeg er sendt med, og andre som ikke tror, så ta det med ro inntil Gud avgjør saken mellom oss. Gud er den beste til å avgjøre!
7:88	De hovmodige rådsmenn i hans folk sa: «Sannelig skal vi jage deg bort fra byen, Shoaib, og de som tror sammen med deg, med mindre dere vender tilbake til vår lære!» Han svarte: «Selv om vi tar avstand fra den?
7:89	Vi ville laget en løgn mot Gud om vi vendte tilbake til deres lære, etter at Gud har reddet oss fra den. Vi kan ikke vende tilbake til den, med mindre Gud, skulle bestemme slik. Gud omfatter alt i sin visdom. Vi forlater oss på Gud. Gud, åpne for samliv mellom oss og vårt folk ved sannheten! Du er den beste til å sprenge stengsler.»
7:90	De vantro rådsmenn i hans folk sa: «Hvis dere følger Shoaib, er dere tapere!»
7:91	Så tok jordskjelvet dem, og om morgenen lå de utstrakte i sine hjem.
7:92	De som avviste Shu’aib ble utslette som om de aldri hadde bodd der. De var de sanne taperne.
7:93	Han vendte seg bort fra dem, og sa: «Mitt folk, jeg frembar til dere Guds budskap, og rådet dere vel. Men hvorfor skulle jeg sørge over et folk av vantro?»
7:94	Vi sendte aldri en profet til en by uten at Vi hjemsøkte dens innvånere med motgang og nød – så de må vise ydmykhet.
7:95	Men så endtet Vi deres motgang til fremgang inntil de blomstret, og de sa: «Gode og onde dager rammet også våre forfedre.» Men så tok Vi dem fatt, plutselig, uten at de ante noe.
7:96	Hadde disse byers folk vist tro og gudsfrykt, ville Vi øst over dem velsignelse fra himmel og jord. Men de forkastet og fornektet, og så tok Vi dem fatt for det de hadde fortjent.
7:97	Føler folk i byene seg sikre mot at Vår straff ikke rammer dem om natten, mens de sover?
7:98	Føler folk i byene seg sikre mot at Vår voldsmakt ikke rammer dem, på lyse dager, midt i deres lek og spill?
7:99	Føler de seg sikre mot de trekk Gud gjør? Ingen kan føle seg sikker mot Guds trekk, unntatt et folk av tapere.
7:100	Er det da ikke en ledetråd for dem som har arvet jorden etter dem som bodde der før, at Vi, om Vi ville, kunne ramme dem for deres synder? Men Vi forsegler deres hjerter så de intet oppfatter.
7:101	For disse byer har Vi fortalt deg deres hendelser. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, men de var ikke slik at de ville tro noe de tidligere hadde forkastet. Slik forsegler Gud de vantros hjerter.
7:102	Hos de fleste av dem fant Vi ikke paktstroskap. De fleste av dem fant Vi ugudelige.
7:103	Senere, etter disse profeter, sendte Vi Moses med Våre tegn til Farao og hans råd, men de tok ille imot dem. Men se, hva enden ble for dem som skaper urett og ufred.
7:104	Moses sa: «Hør Farao, jeg er et sendebud for all verdens Gud!
7:105	Jeg må ikke tale annet enn sannhet om Gud! Jeg er kommet til dere med klar beskjed fra Gud. Send med meg Israels barn!»
7:106	Farao svarte: «Hvis du er kommet med et jærtegn, så kom med det, om du taler sant.»
7:107	Så kastet Moses sin stav, og plutselig var den en tydelig slange.
7:108	Så trakk han frem sin hånd, og plutselig, den var hvit for alle tilskuerne å se
7:109	Da sa Faraos råd: «Dette er sannelig en dyktig tryllekunstner.
7:110	Han vil fordrive dere fra deres land! Hva foreslår dere?»
7:111	De sa videre: «La saken med ham og hans bror bero, og send bud til byene
7:112	om å bringe deg alle dyktige tryllekunstnere.»
7:113	Tryllekunstnerne kom til Farao, og sa: «Vi får vel belønning hvis vi vinner?»
7:114	Og han svarte: «Ja, og dere vil høre til min nærmeste krets!»
7:115	Så sa de: «Moses, skal du kaste eller skal vi kaste?»
7:116	Han svarte: «Kast dere.» Og da de kastet, forgjorde de folks øyne, og hensatte dem i frykt, og viste veldige tryllekunster.
7:117	Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Kast din stav!» Og se, den slukte deres bedragerier.
7:118	Således kom sannheten til sin rett, og alt det de gjorde ble til intet.
7:119	Så her ble de beseiret, og de ble gjort til skamme.
7:120	Og tryllekunstnerne falt ned, i underdanighet.
7:121	De sa: «Vi tror på all verdens Gud,
7:122	Moses og Arons Gud.»
7:123	Så sa Farao: «Tror dere på ham før jeg har gitt tillatelse? Dette er renker dere har funnet på nede i byen for å jage ut dens innbyggere. Men dere skal få å vite!
7:124	Jeg skal la deres hender og føtter bli fratatt alt godt, og deretter korsfeste dere alle sammen!»	Dette verset er feil oversatt av de fleste. تُقَطَّعَ (Qaf-Tay-Ayn) “stoppe/avskjære fra” er en av mange betydninger. De fleste oversettere har brukt “å fysisk kutte av” som betydning, hvilket ikke passer inn i sammenhengen. خِلَـٰفٍ (Kh-Lam-Fa) “å bli fratatt alt godt” er en av mer enn 20 forskjellige meninger, “kutte av fra motsatt side” er ikke en av dem.
7:125	De svarte: «Til vår Gud skal vi vende tilbake!
7:126	Du hevner deg på oss bare fordi vi tror på vår Guds tegn da de kom til oss. Gud, utøs standhaftighet over oss, og ta oss bort som er Deg hengivne.»
7:127	Rådsherrene av Faraos folk sa: «Vil du la Moses og hans folk stifte ufred i landet, og forlate deg og dine guder?» Han svarte: «Vi skal drepe deres sønner og la kvinnene leve. Vi har makt over dem!»
7:128	Moses sa til sitt folk: «Be Gud om hjelp og vær standhaftige! Jorden tilhører Gud, og Gud lar de Gud vil av Sine tjenere arve den. Sluttresultatet blir de gudfryktige til del.»
7:129	De svarte: «Vi har lidd før du kom til oss, og etterpå.» Han sa: «Gud vil kanskje tilintetgjøre deres fiender, og la dere overta landet, så Gud kan få se hvordan dere bærer dere ad.»
7:130	Og Vi tok fatt Faraos folk med nødsår og matmangel, så de måtte komme til ettertanke.
7:131	Når noe godt ble dem til del, sa de: «Dette tilkommer oss.» Når noe ondt overgikk dem, så de et dårlig tegn i Moses og dem som var med ham. Men lå ikke deres skjebne i Guds hånd? Skjønt de fleste vet ikke dette.
7:132	Og de sa: «Hva du enn bringer av jærtegn for å trollbinde oss, så vil vi ikke tro deg.»
7:133	Så sendte Vi over dem oversvømmelsen, gresshoppene, lus, froskene, og blod, – klare jærtegn. Men de holdt frem i sitt hovmod, og var et folk av syndere.
7:134	Da straffedommen rammet dem, sa de: «Påkall din Gud for oss, Moses, ved den pakt Gud har gjort med deg! Hvis du avvender straffedommen fra oss, så vil vi tro deg, og la Israels folk fare med deg!»
7:135	Men da Vi tok bort straffedommen til de nådde en fastsatt frist, så brøt de sitt løfte.
7:136	Så tok Vi hevn over dem, og druknet dem i havet. Dette fordi de forkastet Våre jærtegn og viste dem likegyldighet.
7:137	Og så lot Vi et folk som hadde levd i undertrykkelse, arve det land Vi hadde velsignet, fra øst til vest. Og Guds vakreste ord ble fullbyrdet for Israels barn, for deres standhaftighet. Men Vi ødela alt som Farao og hans folk hadde laget og bygget.
7:138	Vi førte Israels barn gjennom havet. Så kom de til et folk som holdt seg til avguder de hadde. Og Israels folk sa: «Lag en gud til oss, Moses, slik som disse har.» Han svarte: «Dere er i sannhet uvitende folk!
7:139	Det disse holder på med, skal bli knust, og verdiløst er det de har gjort.»
7:140	Han sa videre: «Skulle jeg vel ønske en annen gud for dere enn Gud? Gud som har utvalgt dere fremfor all verden?»
7:141	Da dere ble reddet fra Farao og hans folk, som påførte dere store lidelser, drepte deres sønner og lot deres kvinner leve! I dette var en stor prøvelse fra Gud!
7:142	Vi avsatte Moses 30 døgn, og Vi la til ti døgn, slik at hans tid med Gud ble 40 døgn. Moses sa til sin bror, Aron: «Overta for meg overfor mitt folk og gjør tingene vel. Følg ikke ufredsstifternes vei!»
7:143	Da Moses kom til den fastsatte tid, og Gud talte til ham, sa han: «Min Gud, vis Deg for meg, så jeg kan se Deg!» Men Gud svarte: «Du får ikke se Meg. Men se på det fjellet! Hvis det forblir på sin plass, skal du få se Meg!» Men da Gud viste seg for fjellet, pulverisertes det, og Moses falt om besvimt. Da han kom til seg selv igjen, sa han: «Ære være Deg! Jeg vender meg til Deg som den første troende.»
7:144	Gud sa: «Moses, Jeg utvelger deg fremfor alle mennesker for Mitt budskap og Mitt ord! Motta det Jeg gir deg, og vis takknemlighet!»
7:145	Og Vi skrev alt på tavlene for ham, til formaning og forklaring på alt. «Hold fast ved disse, og pålegg ditt folk å følge deres uforlignelige anvisninger. Jeg vil vise dere de ugudeliges bosted.
7:146	Jeg vil vende bort fra Mine jærtegn dem som viser ugrunnet hovmod på jorden. Om de enn ser alle tegn, så tror de ikke på dem, og om de ser den rette vei, så vil de ikke ta den som vei. Men ser de villfarelsens vei, så slår de inn på den. Dette, fordi de forkaster Vårt ord, og viser det likegyldighet.
7:147	De som forkaster Vårt ord og møtet i det hinsidige, deres gjerninger er intet verdt. Og kan de vel belønnes for annet enn det de har gjort?»
7:148	Mose folk laget seg i hans fravær en kalv av sine smykker, en brekende skapning. Så de da ikke at den verken kunne tale eller vise dem vei? Men de antok den, og var illgjerningsmenn.
7:149	Da de ble klar over dette, og erkjente at de var på villspor, sa de: «Om Gud ikke viser oss barmhjertighet og tilgivelse, er det visselig ute med oss!»
7:150	Da Moses kom tilbake, var han sint og bedrøvet, og sa: «Ille har dere varetatt min oppgave mens jeg var borte! Vil dere påskynde Guds inngripen?» Og han kastet tavlene, grep sin bror i hodet og trakk ham til seg. Aron sa: «Sønn av min mor, folket respekterte meg ikke, og hadde nesten nedkjempet meg! La ikke fiendene godte seg over meg! Plasser ikke meg sammen med illgjerningsmennene!»
7:151	Og Moses sa: «Gud, tilgi meg og min bror og ta oss inn i Din nåde! Du er den Allernådigste.»
7:152	De som laget kalven, dem vil Guds vrede ramme, og fornedrelse i jordelivet! Slik lønner Vi dem som finner på det som er galt.
7:153	Men om noen gjør noe ondt, og angrer etterpå, og tror, så er Gud etter det hele tilgivende, nåderik.
7:154	Da vreden hadde lagt seg hos Moses, tok han opp tavlene, og i deres tekst var ledelse og nåde for dem som har fykt for Gud.
7:155	Og Moses valgte 70 menn av sitt folk for Vår fastsatte tid. Da jordskjelvet rammet dem, sa han: «Gud, om Du hadde villet, kunne Du ha ødelagt dem tidligere, og meg også. Vil Du nå ødelegge oss for det noen vettløse blant oss har stelt i stand? – Det var bare Din prøvelse, hvorved Du lar noen fare vill og leder andre på rett vei, slik Du vil. Du tar Deg av vår sak. Tilgi oss, og vis oss nåde, Du er den beste tilgiver!
7:156	Bestem for oss det gode i dette liv, og i det hinsidige. Vi er blitt ledet til Deg!» Gud svarte: «Jeg hjemsøker hvem Jeg vil med Min straff! Min nåde omfatter alt, og Jeg vil gjøre den gjeldende for dem som viser gudsfrykt, som gir det rituelle bidrag og som tror på Vårt ord,
7:157	for dem som følger Sendebudet, profeten fra folkene, som de finner omtalt hos seg i loven og evangeliet, og som påbyr dem det som er rett og forbyr det urette, tillater gode ting og forbyr de stygge, som tar fra menneskene deres byrder og lenker som de var under. De som tror på ham, styrker ham og hjelper ham, og følger det lys som er sendt med ham, dem vil det gå godt.»
7:158	Si: «Hør folk, jeg er Guds sendebud til dere alle fra Gud, hvis herredømme omfatter himlene og jorden! Det er ingen annen enn Gud! Gud gir liv og død. Tro på Gud og Guds sendebud, profeten fra folkene, som tror på Gud og Guds ord. Følg ham, at dere må finne rett vei!»
7:159	Blant Mose folk finnes et samfunn som følger sannheten, og øver rettferd i samsvar med den.
7:160	Vi har delt dem i tolv stammesamfunn. Og Vi inspirerte Moses da hans folk bad ham om vann: «Slå med din stav på fjellet!» Så strømmet 12 kilder frem av det, så alle visste hvor de skulle drikke. Og Vi lot skyer overskygge dem, og sendte dem manna og vaktler: «Spis av de gode haver som Vi har gitt dere til underhold!» De rammet ikke Oss med sin urett. De rammet seg selv.
7:161	Det ble sagt til dem: «Slå dere ned i denne by, og spis av det dere finner der, hvor dere måtte ønske, og si: ’Syndens forsakelse.’ Gå inn gjennom porten ydmykt bøyet! Så vil Vi tilgi deres overtredelser, og gi dem som handler vel mer til!»
7:162	Men de urettferdige byttet det sagte ord med noe annet enn det som ble sagt dem. Så sendte Vi over dem en straffedom fra himmelen, fordi de bedrev urett.
7:163	Spør dem bare om byen ved havet, den gang de krenket sabbaten. Da fisk kom stimende til dem på sabbatsdagen. Men den dag de ikke holdt sabbaten, kom de ikke til dem. Således setter Vi dem på prøve for deres ugudelighet!
7:164	Og da et samfunn blant dem sa: «Hvorfor formaner dere et folk, som Gud står i ferd med å ødelegge eller straffe med en streng straffedom?» De svarte: «Som unnskyldning overfor Gud, og at de måtte komme til gudsfrykt.»
7:165	Så, da de glemte formaningen, reddet Vi dem som forbød ondskap, og tok fatt dem som gjorde ondt, med en slem straffedom, for deres ugudelighet.
7:166	Da de satte seg utover det de var forbudt i sabbatsbudet, sa Vi til dem: «Bli til foraktelige aper!»
7:167	Og Gud kunngjorde at Gud til dommens dag vil sende over dem slike som ville hjemsøke dem med hard straffedom. Gud er snar med straffen, men også tilgivende, nåderik.
7:168	Vi har delt dem opp i samfunn på jorden, noen rettferdige, andre av annen beskaffenhet. Vi har satt dem på prøve med godt og ondt, så de måtte vende om.
7:169	Det fulgte etter dem etterkommere som arvet skriften, som tar det denne verden tilbyr, og sier: «Det blir tilgitt oss.» Og kommer det mer av samme sorten, så tar de imot. Er da ikke skriftens forpliktelse avkrevet dem, at de ikke skal si annet om Gud enn sannhet? Og de har studert det som står i den? Evighetens hjem er bedre for de gudfryktige, vil dere da ikke forstå –,
7:170	for dem som har grepet fast i skriften, og forretter bønnen. Sannelig, Vi lar ikke de rettskafnes lønn gå tapt!
7:171	Og da Vi rystet fjellet over dem som var det en teltduk, og de trodde det ville falle over dem! «Hold fast ved det Vi har gitt dere! Kom i hu det som der står! – så dere må bli gudfryktige!»
7:172	En gang lot Gud fremstå etterslekten fra Adams barns lender. Han tok dem til vitner overfor seg selv: «Er ikke Jeg deres Gud?» De svarte: «Jo, vi stadfester det!» Dette for at dere ikke på oppstandelsens dag skal si: «Dette var vi sannelig ikke oppmerksomme på!»
7:173	Eller si: «Våre fedre hadde avguder før, og vi var etterkommere som fulgte etter dem. Vil Du da ødelegge oss for det de gjorde som fór med intethet?»	Eller dere kunne si: “Det var våre forfedre som assosierte andre ting (med Gud), vi var bare etterkommere etter dem. Vil Du da ødelegge oss for det andre har funnet på”?
7:174	Slik forklarer Vi ordet, at de må vende om.
7:175	Fortell dem historien om ham som Vi gav Vårt ord, og som så trakk seg unna. Satan fulgte etter ham, og han kom på gale veier.
7:176	Om Vi hadde villet slik, kunne Vi hevet ham opp ved det. Men han var knyttet til jorden, og fulgte sine lyster. Han ligner hunden. Den lar tungen henge ut, enten du går løs på den eller lar den være. Slik er det med folk som forkaster Vårt ord. Så fortell historien, så de må tenke over det.
7:177	Det står ille til med det folk som forkastet Vårt ord, og gjorde urett som rammet dem selv.
7:178	De Gud veileder, er på rett vei. De Gud lar seile sin egen sjø, de er tapere.
7:179	Vi har skapt mange dsjinner og mennesker som ender i helvete, de har hjerter, men forstår ikke, øyne, men ser ikke, ører, men hører ikke. De er som kveg, ja, enda lenger borte. De er i sannhet likegyldige.
7:180	Gud har de skjønneste navn. Påkall Gud ved dem. La slike være som misbruker Guds navn. De skal visselig få belønning for det de gjør!
7:181	Blant dem Vi har skapt, er et folk som følger sannheten, og ved den øver rettferd.
7:182	Men de som forkaster Vårt ord, vil Vi la sige mer og mer bort,
7:183	uten at de vet det. Jeg gir dem respitt. Mitt trekk er sikkert.
7:184	Har de da ikke brukt tankene? Deres bysbarn er ikke besatt! Han er bare en klar advarer!
7:185	Tenker de da ikke på himlenes og jordens rike og alt Gud har skapt? Og at deres ende kanskje er nær? På hva slags forkynnelse vil de da etter dette tro?
7:186	De som Gud lar seile sin egen sjø, har ingen veileder. Gud lar dem vandre i sin oppsetsighet på sin blinde ferd.
7:187	De spør deg om timen, om når den skal inntreffe. Si: «Kunnskap om dette beror hos Gud alene. Gud alene lar den inntreffe i sin tid. Tungt hviler den over himmel og jord. Plutselig vil den komme over dere!» De spør deg som om du skulle være underrettet om den. Si: «Kunnskap om dette beror hos Gud alene, men folk flest vet ikke dette.»
7:188	Si: «Jeg kan ikke gjøre verken gagn eller skade for meg selv, alt ligger i Guds hånd. Kjente jeg det skjulte, kunne jeg skaffe meg mange goder, og vondt ville ikke kommet meg nær. Men jeg er bare en overbringer av advarsler og et godt budskap til et folk som tror.»
7:189	Gud er det som har skapt dere av et enkelt individ. Av dette frembrakte Gud dets make, at han skulle finne ro hos henne. Da han hadde besvangret henne, bar hun omkring en lett byrde. Da hun ble tyngre, påkalte de begge Gud, deres Gud: «Om Du gir oss et velskapt barn, vil vi virkelig være takknemlige.»
7:190	Men da Gud hadde gitt dem et velskapt barn, så gav de Gud avguder for det Gud hadde gitt dem. Men Gud er hevet over det de gir Gud som kompaniskap!
7:191	Gir de Gud som avguder slikt som intet skaper, men selv er skapt,
7:192	som ikke kan hjelpe, verken dem eller seg selv?
7:193	Om dere kaller de vantro til ledelsen, så følger de dere ikke. Det er det samme for dere om dere kaller dem eller tier.
7:194	Dere vantro, de dere påkaller utenom Gud, er tjenere, likesom dere! Bare påkall dem, og la dem svare dere om dere taler sant!
7:195	Har de vel føtter de kan gå med, hender de kan gripe med, øyne til å se med, eller ører til å høre med? Si: «Påkall deres avguder! Prøv så deres renker mot meg, og la meg ikke vente.
7:196	Min beskytter er Gud, som har åpenbart skriften. Gud tar seg av de rettferdige.
7:197	Men de som dere påkaller utenom Ham, de kan ikke hjelpe dere, og heller ikke seg selv.»
7:198	Men om dere kaller slike vantro til ledelsen, så hører de ikke. Du ser dem stå og se på deg, uten å innse.
7:199	Vis overbærenhet! Påby det som anses godt! Vend deg bort fra de uvitende!
7:200	Og hvis en inngivelse fra Satan trenger seg på deg, så søk tilflukt hos Gud. Gud hører, vet.
7:201	Om de gudfryktige anfalles av Satans horder, så la dem tenke etter, og de vil innse.
7:202	Og de trekker deres brødre med i villfarelsen, så de gir seg ikke.
7:203	Når du ikke har et ord å bringe dem, sier de: «Hvorfor har du ikke funnet på noe?» Si: «Jeg følger kun det som åpenbares meg av Gud.» Dette er innsikt fra Gud, og ledelse og nåde for folk som tror.
7:204	Når Koranen resiteres, så lytt dertil i stillhet, så dere må finne nåde.
7:205	Kom Gud i hu i ditt indre, i frykt og ydmykhet og uten høye ord, ved morgen og kveld. Vær ikke likegyldige.
7:206	De som er i Guds nærhet, er ikke for overmodige til å tjene Gud. De synger Guds pris, og bøyer seg ydmykt ned for Gud.