En del av de mange forhold som er misforstått om Islam.

Det er så mange feiltokninger av teksten i Koranen, at folk flest mener Islam er noe forferdelig noe.

Først av alt, Islam er ikke en religion hvor ting og tang skal tilbes, det er en livsstil, en måte å leve på. Det arabiske ordet «ya’budu» betyr ikke «tilbe» det betyr «tjene». Så, vi blir ikke bedt om å «tilbe» noe som helst, vi blir bedt om å «tjene» Gud.

Gud er ikke en figur som sitter et eller annet sted og trekker i trådene, Gud er alt, til alle tider og alle steder. Så, å tjene Gud er å tjene oss selv og alt og alle. Gud har skapt alt, eller er det som er ansvarlig for at alt eksisterer.

Når religiøse mennesker tilber Gud så ser man altså på Gud som en som trenger tilbedelse og opphøyethet. Gud har altså skapt alt for å bli tilbedt, og gir blaffen i om det som er skapt fungerer bra eller ikke. Bare vi tilber skaperen så er alt OK.

Hvis vi ser på et menneske som har «skapt» noe, f.eks. en bedrift med 1 million ansatte. Han/hun blåser i om de ansatte tilber ham/henne, han/hun er bare interessert i at bedriften går bra, at alt fungerer.

Det finnes nok de som synes at andre bør tilbe ham/henne men hvis bedriften går dårlig, så blir nok ikke det så viktig.

Er da Gud mer opptatt av selvfølelse enn et menneske? Gud har skapt noe men er tilfreds med tilbedelse.

Vi ser vel alle at den bedriften Gud har skapt går ganske dårlig for de ansatte?

Skal vi allikevel tilbe Gud?

Religionsutøverne burde tenke seg litt om, ordet i Koranen som blir tydet som «tilbe» betyr egentlig «tjene».

Så, Gud ber oss tjene, ikke tilbe, da får alt litt mer mening, Gud ber oss tjene det Gud har skapt, og har sendt guider til oss mange ganger, på flere språk, for å rettlede oss. Dette blir ikke godtatt av oss, idiotene, så vi lager våre egne guider, vanligvis uten noe mål og mening, annet enn å skape ufred, og ødelgge det Gud har skapt.

Om Koranen og feiltolkninger:

Da Islam kom, var araberne dypt engasjert i avgudsdyrking og hadde mange regler og lover om ting og tang. Mange av disse hedenske skikkene ble forkastet av Islam, og araberne var ikke veldig glad for det.

De kjempet for å beholde sine gamle religiøse skikker og fordreide meningen av mange vers i Koranen for å passe inn i deres forskjellige religioner. Noe av det første de gjorde var å finne opp fortellinger om Muhammed og hans adferd, så snart han var død. Disse skriveriene finnes idag som Hadith samlinger, den ene mer fantastisk enn den andre.

Idag har de greid å overbevise folk flest om at deres forskjellige sekter og religioner, basert på deres gamle avgudsdyrkinger, at de er Islam.

Noe som er fullstendig oversett i Koranen er at den sier den er komplett og inneholder alle detaljer. At ingenting er utelatt. Det betyr at alle andre skrifter etc., utenom Koranen, tilhører ikke Islam. De mange millioner av Hadither og andre lover og regler er altså ikke en del av Islam.

Koranen sier at vi skal følge Guds ord og budbringeren. Dette er feiltolket av de arabiske sekteristene til å mene at vi skal følge Muhammed i alt han foretok seg i sin daglige adferd. Hvis han grodde skjegg skal vi gro skjegg. Hvis han drakk kamelmelk skal vi drikke kamelmelk. Hvis han gikk inn i et hus med høyre fot først må vi gjøre det også, osv., osv.

Imidlertid, å følge Muhammed er å følge Koranen, alt annet har ingen betydning for Islam. Så, alt det som er fortalt om Muhammed er betydningsløst, det tilhører ikke Islam.

Hva sier Koranen om forholdet mellom en mann og en kvinne?

Her er misforståelsen enorm, og baserer seg fullt og helt på arabernes gamle, hedenske, religioner. Araberne har altså klart å gjenopplive sin avgudsdyrking etc. Den mest signifikante avguden er et steinhus i Mecca som følgere av de arabiske religionene over hele verden, tilber daglig.

Ifølge Islam er en mann og en kvinne likeverdige overfor Gud, men de har hver sine oppgaver i livet, og tilsammen er de en helhet.

Araberne, og mange andre kulturer, betrakter mannen som overlegen og kvinnen som en underdanig slave. Da Islam kom, ble kvinnens status opphøyet til samme status som mannens, og det kunne ikke araberne godta. De begynte å omskrive forklaringer til Koranens ord i stor stil.

Ifølge Koranen er en kvinnes oppgave å ivareta hjemmet og familien, mens mannens oppgave er å sørge for kvinnens, og familiens, sikkerhet og forsørgelse. Sammen har de ansvaret for å fortsette videreføringen av menneskeslekten gjennom sine barn.

Denne klare fordelingen fantes ikke før Islam kom, og finnes heller ikke i de fleste andre kulturer.

Mange forhold er fordreid i arabernes forklaring av vers i Koranen, og mange undrer seg på hvorfor en mann får større del av en arv enn en kvinne. Årsaken er enkel, en mann har ansvaret for en kvinnes sikkerhet og forsørgelse. Kvinnen skal altså forsørges av mannen og har ikke samme behov, men blir allikevel tildelt en part.

Som ytterligere sikkerhet for en kvinne, kan hun, vanligvis, ikke avkreves å vitne i en sak, og forsvare sitt vitneutsagn alene, men sammen med en medsøster. Dette fordi hvis en enslig kvinne møter en mann som motpart kan hun føle seg usikker.

Det er altså ikke slik som araberne framstiller det som at en mann er verdt to kvinner, men at det tas hensyn til kvinnens sikkerhet. Dette finnes ikke andre steder enn i Islam, så å påstå at en kvinne er betraktet som mindreverdig og en slave av mannen er fullstendig feil, Islam tar bedre hensyn til en kvinne, enn noe annet system.

Oså når det gjelder ekteskap mellom en mann og flere kvinner, er hensynet først og fremst kvinnens og hennes barns sikkerhet og forsørgelse. Under tilstander av krig etc. vil det ofte være familier som mister sin mann, og kvinnen kan da bli stående uten sikkerhet og forsørgelse.

Det er derfor ikke opp til en manns lyster å gifte seg med flere, men kvinnens og hennes barns, sikkerhet og forsørgelse. Dette har araberne klart å fordreie til å bli mannens ensidige valg for sine lyster.

Et ekteskap er mellom en mann og en kvinne, som tidligere nevnt. Historiene om at Muhammed giftet seg med et barn, stemmer derfor ikke. Sannsynligvis er historien skrevet av en eller flere pedofile, religiøse, ledere, for å «forsvare» sine egne legninger og aktiviteter.

Jøder og kristne.

De arabiske, hedenske, sekteristene, har også fordreid Islams forhold til jøder, kristne, og andre religioner og samfunn.

Et vers som er forklart som at muslimer skal drepe jøder når og hvor de finnes er et graverende eksempel på feiltolkning. Verset sier du skal kjempe mot jøder som har brutt en fredsavtale, og som kjemper mot deg.

Det arabiske ordet «qutil» eller egentlig «qtl» har minst 20 forskjellige betydninger, men araberne har forklart det bare som «å drepe» på grunn av sin fiendskap mot andre kulturer. Derfor framstår Koranen som voldelig for folk flest som tror på arabernes forklaringer.

Det er imidlertid ikke vanskelig å finne mange av de fordreiningene araberne har gjort. Det er bl.a. også nevnt i Koranen at rettskafne jøder og kristne er velkomne og skal ikke lide noen nød.

Et annet sted er det nevnt at en muslim kan gifte seg med en jøde. Problemet med verset som er forstått som å alltid drepe jøder blir da tlitt komplisert, skal du drepe din jødiske partner før eller etter ekteskapet?

Et annet eksempel på arabernes stupiditet i fordreining av forklaringen av ord og vers, er at i et vers påstår de at det kreves at du, fysisk, kutter hånden av en tyv. I neste vers står det at Gud kan tilgi tyven. Da får du problemet med å sy på hånden igjen. Så verset sier egentlig at du skal forhindre at tyven stjeler igjen, altså, f.eks. sette tyven i fengsel eller på andre måter forhindre at “tyvens hånd” stjeler igjen.

De har også oversett vers som forteller at det ikke er noen tvang i å velge Islam eller ikke. Det er en helt personlig sak. Og i Islam finnes ingen «mellommenn» mellom deg og Gud, ingen imamer, prester etc., det tilhører ikke Islam. Du, og ingen andre, er personlig ansvarlig for din levemåte, overfor Gud.

I det hele tatt, de oversettelsene jeg har sett av Koranens innhold er fullstendig misvisende, noen ganger direkte latterlig, men folk flest går på limpinnen kontinuerlig.

Man må nesten gratulere de avgudsdyrkende araberne som har greid dette, selv om de ikke har vært så overvettes intellignete. Men de har vært, og fremdeles er, fullstendig hensynsløse og, som nevnt, de aller fleste som tror på araberne og følger deres religioner og sekter kaller seg gjerne muslimer, uten å forstå at ordet «muslim» betyr at du undrkaster deg Gud og guds ord (Koranen), ikke noe annet.