Kapittel 8
8:1	Man spør deg vedrørende hærfangst. Si: «Hærfangst tilhører Gud og Sendebudet! Vis gudsfrykt, hold fred dere imellom, vis lydighet mot Gud og Guds sendebud, om dere er troende.»	De spør deg om det som er kommet deg ihende i en krig. Si: “krigsbyttet tilhører Gud og sendebudet, så hold Gud i hevd og handle korrekt mot hverandre og adlyd Gud og sendebudet, hvis dere er “Muminiin”.
8:2	Troende er de hvis hjerter skjelver når Guds navn nevnes, og som tiltar i troen når Guds ord leses for dem, de som forlater seg på Gud,
8:3	som forretter bønnen, og gir av det Vi har gitt dem.
8:4	Disse er de rette troende. De står høyt i rang hos Gud, med tilgivelse og verdig omsorg.
8:5	Likeledes førte Gud deg ut fra ditt hjem, ved sannheten, skjønt en del av de troende mislikte dette,
8:6	og diskuterte med deg om sannheten etter at den stod klart fast, som om de skulle drives i døden med åpne øyne.
8:7	Og den gang da Gud stilte dere i utsikt en av de to hæravdelinger, og dere ønsket at det måtte bli den minst slagkraftige! Men Gud ønsket å virkeliggjøre sannheten ved sitt ord, og skjære bort de vantros siste rest.
8:8	Dette for å virkeliggjøre sannheten og tilintetgjøre falskheten, selv om det var synderne imot.
8:9	Da dere anropte Gud om hjelp, så bønnhørte Gud dere. «Jeg vil forstrekke dere med tusen engler som følger opp.»
8:10	Dette gjorde Gud som en god melding og for å stille deres hjerter til ro. Hjelp kommer bare fra Gud. Gud er mektig, vis.
8:11	Da Gud lot søvn komme over dere, var det for å gjøre dere trygge. Og Gud sendte vann fra himmelen for å rense dere med det, fjerne Satans styggedom, gi styrke til deres hjerter og få deres føtter til å holde stand.
8:12	Og Gud inspirerte englene: «Jeg er med dere! La de troende holde stand! I de vantros hjerter vil Jeg kaste skrekk! Gi dem et slag over nakken, og slå dem over deres fingre!»	Dette er ikke for oss å gjøre noe med, dette er for englene.
8:13	Dette er det de har i rettferdighetens navn pådratt seg for å bekjempe Gud og sendebudet. For de som kjemper mot Gud og sendebudet er Guds gjengjeldelse streng.
8:14	Slik er det, så smak den. Ildens straff venter de vantro.
8:15	Dere som tror, når dere møter de vantro på fremmarsj, så vend dem ikke ryggen til flukt.
8:16	Den som denne dag vender dem ryggen til flukt, såfremt han ikke vender tilbake til striden, eller slutter seg til en annen avdeling, han har pådratt seg Guds vrede, og helvete blir hans herberge. Et sørgelig endelikt!
8:17	Det var ikke dere som overvant dem ned, men det var Gud som gjorde det! Da du kastet, var det ikke du, men Gud som kastet, for å prøve de troende med velgjerning. Gud hører, vet!
8:18	Så er det, Gud gjør de vantros renker virkningsløse.
8:19	Om dere vantro søker en avgjørelse, så har dere nå fått den. Om dere holder opp, så er dette bedre for dere. Om dere setter i gang på nytt, så gjør Vi det samme, og deres antall vil ikke hjelpe dere det ringeste, hvor stort det enn er. Gud er med de troende.
8:20	Dere som tror, adlyd Gud og Guds sendebud! Vend dere ikke bort fra Gud, når dere dog hører.
8:21	Vær ikke som de som sier: «Vi hører,» når de intet oppfatter.
8:22	De verste krek i Guds øyne er dem som er døve og stumme og intet forstår.
8:23	Hvis Gud hadde visst om noe godt i dem, ville Gud latt dem oppfatte. Men om Gud lot dem oppfatte, ville de likevel vendt seg bort og tatt avstand.
8:24	Dere som tror, hør på Gud og Sendebudet, når Gud kaller dere til det som gir dere liv. Og vit at Gud er mellom et menneske og dets hjerte. Hos Ham skal dere samles.	Gud er mellom et menneske og dets hjerte betyr at det som er mennesket ikke er den fysiske kroppen.
8:25	Og frykt for en prøvelse som ikke utelukkende vil ramme dem som har gjort urett blant dere, og vit at Gud er streng i straffen.
8:26	Kom i hu da dere var få og underlegne i landet, og fryktet for at folk kunne rydde dere av veien. Men Gud skjermet dere og støttet dere ved Sin hjelp, og gav dere gode ting til underhold, så dere måtte vise takknemlighet!
8:27	Dere som tror, vær ikke utro mot Gud og Sendebudet. Vær ikke utro i det som er betrodd dere, når dere vet bedre.
8:28	Men vit at eiendom og barn er en prøvestein, og at en stor lønn finnes hos Gud.
8:29	Dere som tror, om dere frykter Gud, vil Gud gi dere innsiktens kriterium, stryke over deres misgjerninger og tilgi dere. Gud har godhet i overmål.
8:30	En gang smidde de vantro renker mot deg, for å sette deg fast, eller jage deg bort. De la planer, men Gud la også planer! Og Gud er den beste planmaker.
8:31	Eller da Vårt ord ble resitert for dem, og de sa: «Vi hører det du sier. Om vi ville, kunne vi ytret noe lignende! Dette er jo ikke annet enn gamle historier.»
8:32	Eller da de sa: «Å Gud, om dette her er sannhet fra Deg, så la steiner regne over oss fra himmelen eller send over oss en smertefull straffedom!»
8:33	Men Gud ville nok ikke straffe dem mens du var blant dem. Og Gud ville heller ikke straffe dem når de bad om tilgivelse.
8:34	Men hva har de vel nå, for at Gud ikke skal straffe dem, når de skaper hindringer ved den hellige moské, uten at de har noe med den å gjøre? Kun de gudfryktige har med den å gjøre, men de fleste av dem vet ikke dette.
8:35	Deres bønn ved Huset var bare plystrelyder og klapping i hendene. Smak nå straffen for deres vantro!
8:36	De vantro gir av sin eiendom for å legge hindringer på Guds vei. Og det vil de fortsette med, så blir det dem til plage, og så blir de overvunnet. I helvete vil de vantro bli samlet.
8:37	Så Gud kan skille den dårlige fra den gode, legge de dårlige oppå hverandre, stable dem opp alle sammen, og kaste dem i helvete! Dette er taperne!
8:38	Si til de vantro at hvis de gir seg, skal det som har vært, være dem tilgitt. Men om de faller tilbake, så er praksis satt i tidligere slektledd!
8:39	Bekjemp dem og vinn dem over, inntil det er ingen mer uenighet – og tilbedelse vil bare være for Gud. Men hvis de avslår, da vit at Gud ser alt de gjør.
8:40	Og om de vender ryggen, så vit at Gud er beskytter for dere. Hvilken utmerket beskytter! Hvilken utmerket hjelper!
8:41	Og vit, at det dere vant, så tilkommer en femtedel Gud, Sendebudet, de nære slektninger, foreldreløse, fattige og veifarende, såfremt dere tror på Gud og det Vi har åpenbart for Vår tjener på avgjørelsens dag, den dag de to hærer møttes. Gud har makt til alle ting.
8:42	Da dere var på den nærmeste dalside og de på den bortre, og rytteriet under dere. Om dere hadde gjort en avtale, ville dere blitt uenige om avtalen. Så Gud avgjorde saken slik den ble ordnet, slik at den som falt, falt, og den som overlevde, overlevde, ved et klart vitnesbyrd. Gud hører, vet!
8:43	Den gang viste Gud deg dem i drømme som få. Hadde Gud vist deg dem som mange, ville dere ha mistet motet, og kommet i strid om saken. Men Gud bevarte dere. Gud vet hva som bor i hjertene.
8:44	Og Gud lot dem fremstå som få i deres øyne da dere møttes, og dere som få i de andres øyne, slik at Gud kunne avgjøre saken slik den ble ordnet. Alle ting føres tilbake til Gud.
8:45	Dere som tror, når dere møter en hæravdeling, så stå fast. Og kom Gud stadig i hu, så det må gå dere godt.
8:46	Adlyd Gud og Guds sendebud! Avstå fra krangel med hverandre, så dere mister motet, og kampviljen blir borte! Vis standhaftighet! Gud er med de standhaftige.
8:47	Vær ikke som de som drog av gårde fra sine bosteder i overmot, for å vise seg for folk og legge hindringer på Guds vei. Men Gud har full kontroll over det de gjør!
8:48	Og da Satan gjorde deres adferd prydelig i deres øyne, og sa: «Ingen skal i dag kunne overvinne dere! Jeg står dere bi!» Men da de to hæravdelingene fikk se hverandre, tok han flukten og sa: «Jeg vil ikke ha noe med dere å gjøre! Jeg ser det dere ikke kan se! Jeg frykter Gud, og Gud er streng med straffen.»
8:49	En gang sa hyklerne og de med sykdom i hjertet: «Deres religion har ført dem galt av sted.» Men den som forlater seg på Gud, se, Gud er mektig, vis!
8:50	Om du kunne se når englene tar bort de vantro, slår dem i ansiktet og over ryggen: «Smak Ildens straff!
8:51	Dette for det dere har sendt i forveien til regnskapet! For Gud gjør ingen urett mot sine tjenere.»
8:52	Slik gikk det også med Faraos folk og de før dem som fornektet Guds ord. Gud tok dem fatt for deres synder! Gud er mektig og streng med straffen.
8:53	Dette fordi Gud ikke vil gjøre forandring i en godhet Gud har vist et folk, før de forandrer seg selv. Gud hører, vet.
8:54	Det gikk slik med Faraos folk og de før dem som forkastet Guds ord. Vi ødela dem for deres synders skyld. Vi druknet Faraos folk. De var alle urettferdige.
8:55	De verste krek overfor Gud er de som er vantro, og ikke vil tro,
8:56	de som du har sluttet pakt med, og som så bryter sin pakt gang på gang. Disse viser ingen gudsfrykt.
8:57	Så får du befatning med dem i krig, så innjag ved dem skrekk i deres følge, så de måtte komme til ettertanke.
8:58	Men frykter du svik fra et folk, så forkast også du pakten på samme måte. Sannelig, Gud liker ikke svikefulle!
8:59	De vantro må bare ikke tro at de kan komme unna. De kan ikke forpurre noe.
8:60	Gjør klar mot dem alt dere makter av stridskrefter og rytteri, så dere kan sette skrekk i Guds fiender og andre i tillegg, som dere ikke vet om. Men Gud kjenner dem. Alt dere legger ut for Guds sak, får dere fullt igjen. Dere skal ikke lide urett.	Troende skal alltid bare kjempe I forsvar, aldri angrep.
8:61	Men ønsker de fred, så skal dere gjøre det samme. Forlat dere på Gud! Gud er den Hørende, den Allvitende.	Vi skal bare forsvare oss selv.
8:62	Om de prøver å lure dere, så er Gud nok for dere. Gud har støttet dere ved Sin hjelp, og ved de troende.
8:63	Gud har forenet deres hjerter. Om dere hadde gitt bort alt som finnes på jorden, hadde dere ikke kunnet forene deres hjerter. Men Gud har forenet dem! Gud er mektig, vis.
8:64	Hør, profet! Måtte Gud være nok for deg og for de troende som følger deg!
8:65	Hør profet! Anspor de troende til kamp! Finnes det tyve standhaftige blant dere, vil de vinne over to hundre! Er det hundre blant dere, vil de overvinne tusen av de vantro! For de er folk som intet forstår!
8:66	Men Gud har nå gjort det lettere for dere, for Gud vet at det er svakhet hos dere. Så om det finnes hundre standhaftige blant dere, skal de overvinne to hundre, og om det finnes tusen, skal de overvinne to tusen, med Guds bifall. Gud er med de standhaftige.
8:67	Det passer seg ikke for en profet å ha krigsfanger før han har nedkjempet hele landet. Dere ønsker det jordelivet tilbyr, men Gud tar sikte på det hinsidige liv. Gud er mektig, vis.
8:68	Var ikke en forskrift fra Gud kommet tidligere, ville en stor straff rammet dere for det dere har tatt.
8:69	Så forbruk det dere har vunnet, som tillatt og godt. Og vis gudsfrykt! Gud er tilgivende, nåderik.
8:70	Hør, profet! Si til fangene i deres hender: «Hvis Gud vet om noe godt i deres hjerter, vil Gud gi dere noe bedre enn det som er tatt fra dere! Og Gud vil gi dere tilgivelse!» Gud er tilgivende, nåderik.
8:71	Men om de prøver å lure dere, så har de jo allerede bedratt Gud. Nå har Gud gitt dere makt over dem. Gud vet, er vis.
8:72	De som har antatt troen og har forlatt sine hjem, som har satset liv og eiendom for Guds sak, og de som har gitt dem tilflukt og hjelp, disse er hverandres venner! De som har antatt troen, men ikke har forlatt sine hjem, overfor dem har dere intet ansvar før de utvandrer. Men ber de dere om hjelp for troens skyld, da påligger det dere å hjelpe, unntatt mot et folk dere har forbund med. Gud ser det dere gjør!
8:73	Når det gjelder de vantro, er de hverandres voktere. Og med mindre dere ˹troende˺ handler på samme måte, vil det bli stor undertrykkelse og korrupsjon i landet.
8:74	De som har antatt troen, og har forlatt sine hjem og kjempet for Guds sak, og de som har gitt dem tilflukt og hjelp, disse er de sanne troende. De får tilgivelse og en verdig omsorg.
8:75	De som senere antar troen, og forlater sine hjem og kjemper ved deres side, de er av dere. Dog, de som er forenet ved slektsbånd, er hverandre nærmere ifølge Guds ord. Gud vet om alle ting!
	Kapittel 9
9:1	Gud og Guds sendebud sier seg fri fra inngåtte paktsavtaler med avgudsdyrkerne.	Gud og Guds budbringer er fri fra plikter overfor de “Mushrikuun” som har inngått en traktat med dere.
9:2	«Dra fritt omkring i landet i fire måneder, men vit at dere ikke kan forpurre Guds vilje, og at Gud vil gjøre de vantro til skamme.»	Så beveg dere fritt omkring for fire måneder, men vit at dere ikke kan gjemme dere for Gud, og at Gud vil ydmyke ”Mushrikuun”.
9:3	Dette er en erklæring fra Gud og Guds sendebud til folket på den store valfartens dag: «Gud sier seg fri fra avgudsdyrkerne, likeledes Guds sendebud! Hvis dere omvender dere, så er det det beste for dere. Hvis dere vender dere bort, så vit at dere ikke kan forpurre Guds vilje.» Still de vantro i utsikt en smertelig straff!	Det tilkjennegis fra Gud og Guds budbringer, til alle mennesker på den viktigste dagen av den store samlingen, at Gud ikke har noen plikter overfor ”Mushrikuun”, og det har heller ikke Guds budbringer. Derfor, hvis du angrer, ville det være bedre for deg. Men hvis du er uvillig skal du vite at du aldri vil kunne slippe unna Gud. Gi ”Mushrikuun” beskjed om en smertefull reaksjon isåfall.
9:4	Dog unntatt de av avgudsdyrkerne som dere har gjort avtale med, og som ikke har forbrutt seg på noen måte, eller ytet andre hjelp mot dere. Overhold avtalen overfor dem til fristen er ute. Gud holder av de gudfryktige.	Unntatt er de ”Mushrikuun” som har undertegnet en fredstraktat med dere, og har overholdt denne, og heller ikke har støttet angrep fra andre mot dere. Dere skal overholde traktaten med dem inntil terminen utløper. Gud elsker de rettvise.
9:5	Men når de fredlyste måneder er til ende, så bekjemp avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så la dem dra sin vei. Gud er tilgivende, nåderik.
9:6	Hvis noen av avgudsdyrkerne ber deg om beskyttelse, så gi ham det, så han kan få høre Guds ord. Før ham så et sted hvor han har sikkerhet. Dette fordi de er folk som intet vet.
9:7	Hvordan skulle vel en paktsavtale bestå mellom avgudsdyrkerne og Gud og Guds sendebud, unntatt dem dere sluttet pakt med ved den hellige moské? Så lenge de er redelige mot dere, så vær redelige mot dem. Gud holder av de gudfryktige.
9:8	Men hvordan? Hvis de får overtaket, respekterer de verken bånd eller avtale! De snakker dere etter munnen, men er avvisende i sine hjerter! De fleste av dem er ugudelige.
9:9	De har byttet bort Guds ord for en ussel pris, og lagt hindringer på hans vei! Ondt er sannelig det de gjør!
9:10	De respekterer verken bånd eller avtale med en troende. De går sannelig over grensen!
9:11	Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så er de deres brødre i religionen. Vi klargjør ordet for folk som har kunnskap.
9:12	Men hvis de bryter sine eder etter avtaleinngåelsen og bekjemper deres religion i angrep, så bekjemp vantroens ledere, for dem består ingen edsforpliktelser, så de måtte gi seg!
9:13	Skulle dere ikke bekjempe folk som brøt sine eder, og ønsket å fordrive Sendebudet, og det var de som begynte mot dere første gang? Er dere redde for dem? Gud er mer berettiget til at dere er redde for Ham, om dere er troende!
9:14	Bekjemp dem! Så Gud kan straffe dem ved dere, og gjøre dem til skamme! Så Gud kan hjelpe dere mot dem, og gi helbredelse til de troendes bryst,	Mange har forstått dette verset som at vi skal drepe dem, men når en ser neste vers så blir dette helt feil.
9:15	og fjerne all vrede fra deres hjerter. Gud vender seg i nåde mot hvem Gud vil. Gud vet, er vis.
9:16	Trodde dere vel at dere skulle bli latt i fred, når Gud ennå ikke har vist hvem av dere som har kjempet, og ikke slutter vennskap med noen annen enn Gud, Guds sendebud og de troende?
9:17	Det passer seg ikke for avgudsdyrkere å ta seg av Guds moskeer så lenge de personlig fremviser vantro. Disse er det hvis gjerninger er verdiløse. I Ilden skal de være og forbli.
9:18	De alene skal ta seg av Guds moskeer som tror på Gud og dommens dag, som forretter bønnen, betaler det rituelle bidrag og ikke frykter andre enn Gud. Disse vil kanskje finne rett vei.
9:19	Vil dere likestille ordning av vann til pilegrimene og betjening av den hellige moské med den som tror på Gud og dommens dag og kjemper for Guds sak? For Gud er de ikke like! Gud rettleder ikke urettferdige.
9:20	De som har antatt troen, har utvandret og kjempet for Guds sak med liv og eiendom, de står høyere i rang hos Gud. Det er disse som vinner frem.
9:21	Gud bebuder dem Sin nåde og Sitt velbehag! Dem venter paradisets haver med salighet som varer!
9:22	Der skal de være og forbli. Sannelig, hos Gud finner en stor lønn.
9:23	Dere som tror, slutt dere ikke i avhengighet til deres fedre og brødre om de foretrekker vantro fremfor tro. De av dere som slutter seg til dem, handler urett.
9:24	Si: «Om deres fedre, sønner, brødre, hustruer, nærmeste slekt, eiendom dere har ervervet, handel som står på spill, boliger dere er glad i, om dette er dere kjærere enn Gud og Guds sendebud og å kjempe for Guds sak, så bare vent til Gud iverksetter sin beslutning! Gud rettleder ikke urettferdige folk.»
9:25	Gud har bistått dere på mange valplasser. I Hunaynkampen, da dere var selvsikre på grunn av deres antall, så hjalp det dere ingenting. Landet i all sin utstrekning snørte seg sammen for dere, og dere vendte om til flukt.
9:26	Da senket Gud guddommelig nærvær og ro over Sitt sendebud og de troende. Og Gud sendte hærskarer dere ikke så, og refset vantro. Det er de vantros belønning.
9:27	Senere hen vender Gud seg i nåde mot den Gud vil. Gud er tilgivende, nåderik.
9:28	Dere som tror, de vantro er en styggedom! De må ikke komme nær den hellige moské etter dette deres år! Om dere frykter magre tider, så vil Gud gi dere det dere trenger av sin overflod, om Gud vil det slik. Gud vet, er vis.	Vantro er bare de som ikke tror på Gud, den siste dagen, og ikke lever et rettvist liv. Jøder, kristne og andre, som tror på Gud, den siste dagen, og lever et rettvist liv er velkomne. Sudi Arabias restriksjoner for andre enn erklærte muslimer strider derfor mot Guds ord i Koranen.
9:29	Bekjemp dem som ikke tror på Gud og dommens dag, som ikke forbyr det Gud og Guds sendebud har erklært forbudt, og som ikke bekjenner sannhets religion av skriftfolkene, til de betaler med tributt i ydmykhet.
9:30	Jødene sier: «Ezra er Guds sønn,» og de kristne sier: «Messias er Guds sønn.» Dette er faktisk det de sier, og de tar etter det som vantro før dem hevdet. Måtte Gud ta dem fatt! Hvor de er forvridd!
9:31	De har tatt sine rabbier og munker til herrer utenom Gud, og Messias, Marias sønn! Men de ble pålagt å tjene én Gud! Det er ingen gud unntatt den ene! Priset være Gud, hevet over det de setter ved Guds side!
9:32	De vil blåse ut Guds lys, men Gud vil fullbyrde Sitt lys, selv om det er de vantro imot.
9:33	Gud er det som sendte Sitt sendebud med ledelse og sannhets religion, for å la den stå frem overfor all religion, selv om det er avgudsdyrkerne imot.
9:34	Dere som tror, mange rabbier og munker fortærer folks eiendom til ingenting, og skaper hindringer på Guds vei. De som samler seg skatter av gull og sølv, og ikke bruker dem for Guds sak, for dem skal du bebude en smertelig straff,	Det er dette Vatikanet gjør, de har samlet seg enorme rikdomer istedetfor å bruke dem for folket.
9:35	den dag da skattene gjøres glødende i helvetes ild, og de brennemerkes med dem på pannen, sidene og ryggen: «Dette er det dere har samlet til dere selv! Smak nå det dere har samlet i lader!»
9:36	Gud har satt månedenes antall til tolv i Guds bok den dag Gud skapte himlene og jorden: Fire av dem er fredlyste, dette er rett religion, gjør ingen urett mot hverandre i dem. Men kjemp alle mot de vantro, så som de alle kjemper mot dere, og vit at Gud er med de gudfryktige.
9:37	Tidsforskyvning ved en ekstra måned er et overmål av vantro, hvorved de vantro føres vill. Ett år gjør de den ikke fredlyst, et annet år fredlyst, for å få samsvar med det antall som Gud har fredlyst, men slik profanerer de det Gud har fredlyst. Deres onde gjerninger synes prydelige for dem. Men Gud rettleder ikke vantro folk.
9:38	Dere som tror, hva er i veien med dere, når det sies til dere: «Dra ut for Guds sak,» så synker dere sammen. Er dere mer tilfreds med jordelivet enn det hinsidige? Men jordelivets gleder er bare småting i det hinsidige.
9:39	Om dere ikke drar ut, vil Gud refse dere med en smertelig straff og bytte dere ut med et annet folk. Dere skader ikke Gud det minste. Gud har makt til alle ting.
9:40	Om dere ikke yter profeten hjelp, så har Gud tidligere gitt ham hjelp, da de vantro fordrev ham, en av to, og han sa til sin følgesvenn, da de var i grotten: «Vær ikke bedrøvet! Gud er med oss.» Da senket Gud guddommelig nærvær og ro over ham og styrket ham med hærskarer dere ikke så, og gjorde de vantros ord underlegent, mens Guds ord ble ovenpå. Gud er mektig, vis.
9:41	Dra ut, lette eller tunge, og gjør innsats for Guds sak med liv og eiendom! Dette er det beste for dere, om dere bare visste.
9:42	Hadde det dreiet seg om lettvunnen vinning og en kort ekspedisjon, så ville de nok fulgt deg. Men avstanden forekom dem stor. Og de vil sverge ved Gud: «Hadde vi kunnet, ville vi dratt ut med dere.» De styrter seg i fortapelsen. Gud vet at de lyver.
9:43	Måtte Gud unnskylde deg! Hvorfor gav du dem fritagelse før det ble klart for deg hvem som snakket sant, og du visste hvem som løy?
9:44	De som tror på Gud og på dommens dag, ber deg ikke om fritagelse for å satse liv og eiendom. Gud kjenner de gudfryktige.
9:45	Kun de ber om fritagelse som ikke tror på Gud og på dommens dag, hvis hjerter er fylt av tvil, så de i sin tvil vakler hit og dit.
9:46	Om de hadde villet dra ut, ville de ha gjort forberedelser til det. Men Gud var imot at de skulle dra, så han inngjød i dem slapphet, og det ble sagt: «Sitt hjemme sammen med hjemmesitterne!»
9:47	Hadde de dratt ut med dere, ville de bare øket deres vanskeligheter, og drevet på for å undergrave disiplinen. Blant dere er de som ville vært lutter øre overfor dem, men Gud kjenner illgjerningsmennene.
9:48	De har tidligere søkt å skape uro og har snudd om tingene for deg, inntil sannheten inntraff og Guds anordning ble klar, hvor meget det enn var dem imot.
9:49	Noen av dem sier: «Hold meg unnskyldt! Utsett meg ikke for fristelse.» Har de ikke allerede falt i fristelse? Sannelig, helvete vil omslutte de vantro!
9:50	Hvis noe godt overgår dere, plager det dem. Hvis ulykke rammer dere, sier de: «Vi har for lengst tatt våre forholdsregler.» Og de vender seg bort i skadefryd.
9:51	Si: «Intet overgår oss unntatt det Gud har bestemt for oss. Gud er vår beskytter, og på Gud skal de troende forlate seg.»
9:52	Si: «Forventer dere annet for oss enn en av de to gode ting (seier eller paradiset)? Vi derimot forventer for dere at Gud vil ramme dere med en refselse, direkte fra Gud eller gjennom oss. Så bare vent! Vi venter sammen med dere.»
9:53	Si: «Gi deres gave, villig eller motvillig, det vil ikke bli akseptert! Dere er ugudelige mennesker.»
9:54	Det er kun dette som hindrer at deres gave blir mottatt, at de ikke tror på Gud og Guds sendebud, viser latskap i bønnen, og gir sin gave med motvilje.
9:55	La deg ikke imponere av deres eiendom og barn! Gud ønsker bare å gi dem en prøvelse derved i det jordiske liv, så de tar avskjed mens de er vantro.
9:56	De sverger ved Gud at de er av dere, men de er ikke av dere. De er fryktsomme folk.
9:57	Om de fant et tilfluktssted eller huler eller krypinn, så ville de begi seg dit i hast.
9:58	Noen av dem kritiserer dere vedrørende almissegavene. Blir de tildelt noe av dem, er de vel fornøyd, hvis de intet får, blir de sinte.
9:59	Hadde de bare sagt seg fornøyde med det Gud og Guds sendebud gav dem, og sagt: «Gud er nok for oss! Gud vil gi oss av Sin godhet, likeledes Guds sendebud. Til Gud står vår hu!»
9:60	Almissegavene er for de fattige og trengende, for dem som arbeider med dem, for dem hvis hjerter skal forsones, til frikjøping av slaver og skyldnere, til fremme av Guds sak og til veifarende. Dette er Guds forskrift. Gud vet, er vis.
9:61	Noen av dem gjør profeten ondt ved å si: «Han er lutter øre for alt!» Si: «Han har øre for alt som er godt for dere. Han tror på Gud og han har tro på de troende. Han er en velsignelse for dem av dere som tror.» De som forulemper Guds sendebud, vil møte en smertelig straff.
9:62	De sverger fremfor dere ved Guds navn for å gjøre dere tilfredse, men Gud og Guds sendebud ser det rettere at de vil gjøre Gud tilfreds, om de er troende!
9:63	Vet de da ikke at den som trosser Gud og Guds sendebud, har helvetes ild i vente? Der skal han være og bli. Dette er den store fornedrelse.
9:64	Hyklerne frykter at en åpenbaring om dem skal komme, som forteller dem det som bor i deres hjerter. Si: «Bare driv ap! Gud vil bringe frem det dere frykter!»
9:65	Men om du spør dem, så vil de si: «Det var bare tomt prat og spøk.» Si: «Var det Gud, Guds ord og Guds sendebud dere drev ap med?»
9:66	Unnskyld dere ikke! Dere falt fra etter at dere antok troen. Om Vi unnskylder noen av dere, så vil Vi straffe andre fordi de var syndere.
9:67	Hyklerne, menn og kvinner, er samme sort. De forordner det urette og forbyr det rette, og deres hender er lukkede. De har glemt Gud, og Gud har glemt dem. Hyklerne er ugudelige mennesker.
9:68	Gud har lovet hyklerne, menn og kvinner, og de vantro, helvetes ild. Der skal de være og forbli. Dette er passende for dem. Guds forbannelse hviler over dem, og de har en varig straff i vente.
9:69	Som de som var før dere. De var mektigere enn dere, hadde større eiendom og flere barn, og de nøt sin lodd. Dere nyter også deres lodd, som de som var før dere nøt sin. Dere pludrer i tomt prat som de gjorde. Deres gjerninger er verdiløse i denne verden og den hinsidige. Disse er taperne.
9:70	Hadde de ikke fått beretningen om dem som var før dem? Om Noas folk, og om Ad og Thamod, om Abrahams folk, folket i Midian og de sammenstyrtede byer? Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, for Gud ville ikke gjøre dem urett. Men deres urett rammet dem selv.
9:71	De troende, menn og kvinner, har venners ansvar for hverandre. De forordner det rette og forbyr det urette. De forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag. De adlyder Gud og Guds sendebud. Disse vil Gud vise nåde! Gud er mektig, vis.
9:72	Gud har lovet de troende, menn og kvinner, paradisets haver, hvor bekker sildrer, og der skal de være og forbli, herlige boliger i Edens haver. Og Guds velbehag, større enn alt. Dette er den store seier.
9:73	Hør, profet! Strid mot de vantro og hyklerne! Vær hard mot dem! Helvete blir deres herberge. Et sørgelig endelikt!
9:74	De sverger ved Gud at de intet har sagt, men sannelig har de sagt vantroens ord, og vist vantro, etter at de antok islam. De tok sikte på noe de ikke kunne oppnå, og mislikte det at Gud og Guds sendebud beriket dem av sin overflod. Hvis de omvender seg, vil det være til beste for dem. Hvis de vender seg bort, vil Gud ramme dem med en smertelig straff i denne verden og den hinsidige, og de vil ikke ha en venn eller hjelper på jorden.
9:75	Det finnes de som lover Gud: «Hvis Gud gir oss av Sin overflod, skal vi sannelig gi gode gaver og være rettskafne!»
9:76	Men når Gud så gir dem noe av Sin overflod, er de gjerrige med det og vender seg bort i avstandtagen.
9:77	Så la Gud hykleriet i deres hjerter frem til den dag de skal møte Gud. Dette fordi de sviktet Gud i det de hadde lovet Gud, og fordi de løy.
9:78	Visste de ikke at Gud kjenner deres hemmeligheter og overlegninger, at Gud kjenner vel til det skjulte!
9:79	De kritiserer de troende, som er villige når det gjelder almissegavene, og de som kun har sin innsats å tilby, håner de. Måtte Gud håne dem! De har en smertelig straff i vente.
9:80	Be om tilgivelse for dem eller la det være. Om du så ber sytti ganger, Gud vil aldri tilgi dem. Dette fordi de fornekter Gud og Guds sendebud. Gud leder ikke ugudelige folk.
9:81	De som ble latt tilbake, gledet seg over å sitte igjen bak Guds sendebud. De hadde motvilje mot å satse liv og eiendom for Guds sak. De sa: «Dra ikke ut i heten!» Si: «Helvetes ild er hetere!» Om de bare kunne forstå.
9:82	La dem le lite og gråte meget for det de har pådratt seg!
9:83	Om Gud lar deg vende hjem til en flokk av dem, og de så ber deg om å få dra ut, så si: «Dere skal aldri dra ut med meg, og aldri kjempe mot en fiende ved min side! Det passet dere å sitte hjemme første gang, så bli bare sittende med dem som blir tilbake!»
9:84	Forrett aldri bønn over noen av disse som er døde, og stå ikke ved hans grav. De fornektet Gud og Guds sendebud, og døde som ugudelige.
9:85	La deg ikke imponere av deres eiendom og barn. Gud vil bare gi dem prøvelse derved i denne verden, så de tar avskjed mens de er vantro.
9:86	Og når en åpenbaring kommer: «Tro på Gud, og strid ved Guds sendebuds side,» da ber de velstående om fritagelse, og sier: «La oss bli hos hjemmesitterne.»
9:87	De er fornøyde med å bli hos dem som blir tilbake. Deres hjerter er forseglet, så de ingenting forstår.
9:88	Men Sendebudet, og de som tror sammen med ham, satser liv og eiendom. Disse har alt godt i vente. Disse vil det gå godt.
9:89	Gud har beredt for dem paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli. Dette er den store seier.
9:90	Ørkenaraberne kom med unnskyldninger og bad om fritagelse, og de som løy for Gud og Guds sendebud, ble sittende hjemme. En smertelig straff vil ramme de vantro blant dem!
9:91	Man kan intet bebreide svake og syke, og slike som intet har å bidra med, såfremt de er lojale mot Gud og Guds sendebud. Man kan ikke kritisere dem som opptrer rett. Gud er tilgivende, nåderik.
9:92	Og heller ikke de som kommer til deg for at du skal utruste dem, når du må si: «Jeg har ingenting å utruste med,» – og som snur med tårer i øynene av sorg over at de intet kan satse.
9:93	Kritikk rammer bare dem som ber seg fritatt, skjønt de er rike. De er fornøyde med å være blant dem som blir tilbake. Gud har forseglet deres hjerter så de intet forstår.
9:94	De vil komme med unnskyldninger når dere kommer tilbake til dem. Si: «Kom ikke med unnskyldninger, vi tror dere ikke! Gud har latt oss få vite hvordan det har seg med dere. Gud vil se hva dere gjør, og Guds sendebud likeledes. Så vil dere bli sendt tilbake til Gud som kjenner det skjulte og det åpenbare. Gud vil la dere få vite hva dere har gjort.»
9:95	De vil besverge dere ved Gud når dere vender tilbake til dem, at dere skal la dem være i fred. Så la dem være i fred. De er en vederstyggelighet, og helvete vil bli deres herberge, for det de har pådratt seg.
9:96	De vil besverge dere, at dere må akseptere dem. Men om dere aksepterer dem, så vil Gud aldri akseptere ugudelige folk.
9:97	Ørkenaraberne er de verste i vantro og hykleri, og de mest troendes til ikke å kjenne de lover som Gud har åpenbart for Sitt sendebud. Gud vet, er vis.	Selv om Koranen ble åpenbart i arabisk, så forsto ikke ørkenaraberne alvoret i skriften, og forvrengte betydningen av mange ord.
9:98	Noen av ørkenaraberne anser det de yter for religionen som bøter, og venter bare på at lykken skal snu seg for dere. For dem selv skal det bli en dårlig vending! Gud hører, vet.
9:99	Men blant ørkenaraberne finnes også slike som tror på Gud og på dommens dag, og som anser det de yter som en offerhandling for Guds åsyn, som Sendebudets bønner. Ja, det er en offerhandling for dem, og Gud vil føre dem inn i Sin nåde. Gud er tilgivende, nåderik.	Men noen av araberne følger Gud.
9:100	Foregangsmennene, de første av utvandrerne og hjelperne, og de som fulgte dem på beste måte, med dem er Gud tilfreds, og de er tilfredse med Gud. Gud har beredt for dem paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der skal de være og forbli. Det er den store seier.
9:101	Noen av ørkenaraberne omkring dere er hyklere, og noen av Medina-folket, helt hengitt i hykleri. Du kjenner dem ikke, men Vi vet om dem. Vi vil refse dem dobbelt opp, og så vil de bli overgitt til den store straffen.
9:102	Det er andre som erkjenner sine synder. De har blandet sammen gode gjerninger og slette. Kanskje Gud vil vende seg mot dem i nåde. Gud er tilgivende, nåderik.
9:103	Pålegg dem en gave, hvorved du kan rense dem og lutre dem. Fremsi bønn for dem. Dine bønner gir dem ro. Gud hører, vet.
9:104	Vet de da ikke at Gud mottar anger og omvendelse fra sine tjenere, og tar imot deres gaver, at Gud er den Tilgivende, den Nåderike?
9:105	Si: «Virk! Og Gud vil se dere virke, og Guds sendebud, og de troende. Dere vil bli brakt tilbake til Gud som kjenner det skjulte og det åpenbare, og Gud vil la dere få vite hva dere har gjort.»
9:106	Og det er andre som er henvist til Guds avgjørelse, om Gud vil straffe dem, eller vende seg mot dem i nåde. Gud vet, er vis.
9:107	Og så var det de som laget seg en egen moské, for skade, vantro og splittelse blant de troende, og som tilholdssted for dem som førte krig mot Gud og Guds sendebud. De vil sverge: «Vi hadde bare godt i sinne!» Men Gud bevitner at de i sannhet er løgnere!	Moskeer som bygges av folk som ikke følger Koranens guide er ikke godtkjent av Gud.
9:108	Stå aldri frem i den. En moské som er grunnlagt på gudsfrykt fra første dag, er det rettere at du står frem i. I den finnes folk som ønsker å rense deg. Gud liker dem som renser seg.
9:109	Hvem er vel best! Den som har grunnet sin bygning på frykt for Gud og på Guds velbehag, eller den som har satt sin bygning på kanten av en undergravet sandbakke, som styrter ned med ham i helvetes ild? Gud leder ikke illgjerningsmenn.
9:110	Den bygningen de har bygget, vil ikke opphøre å skape tvil i deres hjerter før deres hjerter slites i stykker. Gud vet, er vis.
9:111	Gud har kjøpt de troendes liv og eiendom mot paradisets have. De kjemper for Guds sak, de feller eller felles. Dette er et bindende løfte for Gud, i loven, evangeliet og Koranen. Og hvem holder sin forpliktelse bedre enn Gud? Føl glede ved den handel dere har gjort! Det er den store seier!
9:112	De som omvender seg, som tjener og lovpriser, viser måtehold, som bøyer seg og kaster seg ned i bønn, som forordner det rette og forbyr det urette, som overholder de grenser Gud har satt, forkynn for de troende et gledelig budskap!
9:113	Det passer seg ikke for profeten og de troende å be om tilgivelse for avgudsdyrkere, selv om det er nær slekt, etter at det er blitt klart for dem at de blir helvetes beboere.
9:114	Abraham bad kun om tilgivelse for sin far på grunn av et løfte som han hadde gitt ham. Men da det ble klart for ham at han var Guds fiende, sa han seg løs fra ham. Abraham var medlidende, mild.
9:115	Gud sender ikke folk på villstrå etter å ha gitt dem ledelse, før Gud har gjort det klart for dem hva de skal passe seg for. Gud vet om alle ting.
9:116	Visserlig, himlene og jordens rike tilhører Gud. Gud gir liv og forårsaker død. Og uten Gud har dere ingen hjelper eller verge.
9:117	Gud har vendt Seg i nåde mot profeten, og mot utvandrerne og hjelperne som fulgte ham i trengselens time, etter at hjertene hos noen av dem var nær ved å svikte. Så tilgav Gud dem. Gud er i sannhet mild og nåderik mot dem.
9:118	Så også mot de tre som ble latt tilbake. Da landet i all sin utstrekning syntes dem trangt, og deres hjerter snørte seg sammen, og de mente at det var ingen redning fra Gud unntatt hos Gud, så tilgav Gud dem for at de skulle omvende seg. Gud er den Tilgivende, den Nåderike.
9:119	Dere som tror! Vis gudsfrykt, og hold dere til de sannferdige!
9:120	Det passer seg ikke for Medinafolket eller ørkenaraberne omkring dem å bli tilbake når Guds sendebud drar ut, og heller ikke å sette hensynet til seg selv fremfor ham. Dette fordi verken tørst, strabaser eller sult vil ramme dem for Guds sak, og heller ikke skal de ta skritt som opphisser de vantro, eller skades av en fiende uten at dette godskrives dem som fortjenstfull sak. Gud lar ikke deres lønn gå tapt som handler vel.
9:121	De får ingen utlegg, stort eller lite, ingen daler å krysse, uten at det godskrives dem, så Gud kan belønne dem for deres beste handlinger.
9:122	De troende skal ikke dra av gårde alle sammen. Men om en gruppe av hver avdeling drog av gårde for å instrueres i religionen, så de kan advare sitt folk når de vender tilbake, så de kan være på vakt?
9:123	Dere som tror, bekjemp de vantro som bor i nærheten! La dem finne hardhet i dere! Vit at Gud er med de gudfryktige.
9:124	Når en åpenbaring kommer, er det noen som sier: «Hvem av dere har fått sin tro øket av dette?» De som tror, har fått sin tro øket, og de gleder seg.
9:125	Men når det gjelder de som har sykdom i hjertet, har det bare økt dem i ondskap over deres ondskap, og de dør som vantro.
9:126	Ser de da ikke at de hvert år blir satt på prøve en gang eller to? Men de omvender seg ikke, og lar seg ikke formane.
9:127	Når en åpenbaring kommer, ser de på hverandre: «Er det noen som ser oss?» Så snur de seg bort. Gud har vendt deres hjerter bort, for de er folk som intet begriper.
9:128	Det er sannelig kommet til dere en budbringer blant dere. Han er bekymret for din lidelse, engstelig for ditt velvære, og nådig og barmhjertig mot de troende.
9:129	Men hvis de vender seg bort, så si, ˹O Profet,˺ “Allah er nok for meg. Det er ingen gud ˹verdig til tilbedelse˺ bortsett fra den ene. Til Gud setter jeg min lit. Og Gud er Herren over den mektige tronen.»
	Kapittel 10
10:1	Dette er den vise skrifts ord.
10:2	Er det da en merkverdighet for folk at Vi har inspirert en mann fra deres krets: «Advar menneskene, og bebud for dem som tror at de har et sant fotfeste hos sin Gud.» De vantro sier: «Dette er tydeligvis en trollmann.»
10:3	Deres skaper er Gud, Gud som skapte himlene og jorden på seks dager. Så tok Gud plass på tronen for å ordne styringen. Ingen kan legge inn ord hos Gud, uten etter Guds godkjenning. Dette er Gud, så tjen Gud! Vil dere da ikke la dere formane?
10:4	Til Gud skal dere alle vende tilbake. Dette er Guds sanne løfte. Gud frembringer skapningen, så gjør Gud det på ny, for å belønne rettferdig dem som tror og handler rettskaffent. De vantro har i vente kokende vann som drikke og en smertelig straff, fordi de var vantro.
10:5	Gud er det som har latt solen skinne og månen lyse, og bestemt deres posisjoner for at dere skulle kjenne årenes antall og tidsregningen. Gud har skapt dette med alvor og hensikt for å klargjøre tegnene for folk som har kunnskap.
10:6	I nattens og dagens veksling, og i alt som Gud har skapt i himlene og på jord, i dette er jærtegn for folk med gudsfrykt.
10:7	De som ikke ser frem til å møte Oss, og er fornøyd med jordelivet og finner seg til rette med det, og som ikke gir akt på Vårt ord,
10:8	de havner i Ilden for det de har pådratt seg.
10:9	Men de som tror og handler rettskaffent, dem vil Gud lede for deres tros skyld. Fremfor dem vil bekker sildre i lykksalighetens haver.
10:10	Der vil de rope ut: «Ære være Deg, O Gud!» Og det er deres hilsen: «Fred!» Og til slutt: «Lovet være Gud, all verdens Gud!»
10:11	Om Gud skulle påskynde ulykker for menneskene som de ber påskyndet goder, så ville det være ute med dem. Men Vi lar dem som ikke ser frem til å møte Oss, rave blindt videre i sin oppsetsighet.
10:12	Når ulykken rammer et menneske, så påkaller han Oss, liggende, sittende, stående. Men tar Vi bort hans ulykke, så går han sin vei, som om han aldri hadde påkalt Oss for ulykken som rammet ham. Slik fortoner deres adferd seg prydelig for de lettsindige.
10:13	Vi har utslettet generasjoner før dere, da de handlet urett. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, men de ville ikke tro. Slik belønner vi syndige folk.
10:14	Så gjorde Vi dere til deres etterfølgere i landet, slik at Vi kunne få se hvordan dere ville handle.
10:15	Men når Vårt ord tydelig og klart oppleses for dem, så sier de som ikke ser frem til å møte Oss: «Kom med en annen Koran enn denne, eller gjør forandring i den!» Si: «Det står ikke til meg å gjøre forandringer i den på egen hånd! Jeg retter meg bare etter det som er åpenbart meg. Sannelig, jeg frykter en svær dags straff, om jeg skulle vise ulydighet mot Gud.»
10:16	Si: «Om Gud hadde villet det slik, hadde jeg ikke forkynt den for dere, og Gud ville ikke gjort dere kjent med den. Jeg har jo bodd en mannsalder blant dere før den kom. Skjønner dere da ingenting?»
10:17	Hvem gjør større urett enn den som dikter opp løgn om Gud? Eller erklærer hans ord for løgn? Synderne vil det ikke gå godt!
10:18	Utenom Gud dyrker de slikt som verken skader eller gagner dem, og erklærer: «Disse taler vår sak hos Gud!» Si: «Vil dere fortelle Gud noe Gud ikke vet i himlene og på jord?» Ære være Ham! Gud er opphøyet over det de setter ved Guds side!
10:19	Menneskeheten utgjorde en gang ett (tros)samfunn. Så ble de uenige. Hadde det ikke foreligget et ord fra Gud, så ville deres uenighet vært opp- og avgjort.
10:20	De sier også: «Hvorfor er ikke et jærtegn sendt ham fra hans Gud?» Si: «Det skjulte er Guds sak. Så bare vent. Jeg venter sammen med dere!»
10:21	Lar Vi menneskene smake barmhjertighet etter at motgang har rammet dem, så har de for seg renker mot Vårt ord. Si: «Gud er raskere når det gjelder renker! Våre utsendinger skriver ned det dere smir i hop.»
10:22	Gud er det som lar dere ferdes på land og hav. Men når dere er om bord på skip som seiler av gårde med folk i god vind, og de føler glede ved det, så kommer storm, og bølgene reiser seg på alle kanter så de føler seg maktesløse. Da påkaller de Gud i religiøs oppriktighet overfor Gud! «Om Du redder oss fra dette, så vil vi i sannhet vise takknemlighet!»
10:23	Men når Gud så har frelst dem, så begynner de igjen sin voldsferd på jorden på urettmessig vis. «Dere mennesker, deres voldsferd slår tilbake på dere selv! En kort nytelse i jordelivet, og så vender dere tilbake til Oss. Og Vi skal fortelle dere hva dere bedrev.»
10:24	Jordelivet kan sammenlignes med regn vi sender ned fra himmelen. Det gjennomtrenger jordens vekster som folk og fe lever av. Når så jorden har tatt på sin fineste stas og er pyntet, og dens beboere tror de har alt i sin makt, så utgår Vårt bud over den, natt eller dag, og Vi gjør den til en stubbmark, som om den ikke var i trivsel dagen før. Slik forklarer Vi ordet for folk som tenker etter.
10:25	Gud kaller til fredens bolig, og det er i Guds hånd å lede til den rette vei.
10:26	De som handler godt, har det beste i vente, og mer til. Verken støv eller fornedrelse skal formørke deres åsyn. De er paradisets folk, og der skal de være og forbli.
10:27	Men for dem som har pådratt seg onde gjerninger, er belønningen et tilsvarende onde. Fornedrelse vil være over dem. De har ingen som kan beskytte dem mot Gud, det er som om deres åsyn var dekket med stykker av nattmørket. Dette er Ildens folk, og der skal de være og forbli.
10:28	Den dag Vi samler alle, vil Vi si til avgudsdyrkerne: «Kom på plass, dere og deres avguder!» Så skiller vi dem. avgudene sier: «Det var ikke oss dere dyrket!
10:29	Gud rekker til som vitne mellom dere og oss. Vi var ikke klar over deres tilbedelse.»
10:30	Der skal enhver få erfare hva han har bak seg. De bringes tilbake til Gud, sannheten, og alt de diktet opp, forlater dem.
10:31	Si: «Hvem gir dere underhold fra himmel og jord? Hvem råder over hørsel og syn? Hvem frembringer liv av det døde, og dødt av liv? Hvem styrer alt?» De vil svare: «Gud!» Si: «Vil dere ikke da vise gudsfrykt?
10:32	Dette er Gud, sannheten! Hva er hinsides sannheten annet enn villfarelse? Hvordan kan dere være så bortvendte?»
10:33	Således fullbyrdes Guds ord mot de ugudelige, fordi de ikke tror.
10:34	Si: «Finnes det blant deres avguder noen som først frembringer skapningen, og så gjør det på nytt?» Si: «Gud frembringer skapningen, og så gjenskaper Gud den! Hvordan kan dere være så forvridde?
10:35	Si: «Finnes det blant deres avguder noen som leder til sannheten?» Si: «Gud leder til sannheten!» Er ikke den som leder til sannheten mer verdig til å følges enn den som ikke finner vei, med mindre han ledes? Hva er i veien med dere? Hvordan er det dere vurderer?
10:36	Folk flest følger bare formodninger, men formodninger er intet verdt overfor sannheten! Gud vet godt hva de gjør.
10:37	Denne Koran er ikke produsert av andre enn Gud, men den er en stadfestelse av det som forelå før den, og en forklaring av skriften, herom hersker ingen tvil, fra all verdens Gud.	Koranen sier altså at den er også en forklaring av skriften, at den er selvforklarende. Hadither er defor unødvendig.
10:38	De kan si: «Han har oppdiktet den.» Si: «Så bring et vers som den, og bare påkall hva dere kan, utenom Gud, om dere taler sant!»
10:39	Nei, de forkaster det hvis visdom de ikke har fått tak i, og hvis utlegning ennå ikke har nådd dem. Slik forkastet også de som levde før dem. Men se hva enden ble for dem som handler ondt.
10:40	Noen av dem tror på den, og noen tror ikke. Gud kjenner best ufredsstifterne.
10:41	Om de kaller deg for løgner, så si: «Min gjerning er min, og deres gjerning deres! Dere har intet med hva jeg gjør, og jeg har intet med hva dere gjør.»	Her sier profeten at folk har ingenting med hva han gjør. D.v.s. Hva han gjør utenom det som Koranen forteller. Hadith er derfor ikke tillatt ifølge profeten.
10:42	Noen av dem lytter til deg. Men vil du få døve til å høre, skjønt de intet oppfatter?
10:43	Og noen blant dem ser hen til deg. Men vil du vise en blind veien, skjønt han intet innser?
10:44	Gud gjør ikke menneskene den minste urett, men menneskene gjør urett som slår tilbake på dem selv.	Dette er aksjon og reaksjon på aksjonen, som vi ser daglig i den verden vi lever i.
10:45	Den dag Gud samler dem, er det som de bare har ventet en times tid, og de gjenkjenner hverandre. De har tapt som fornektet møtet med Gud, og ikke var på rett vei.
10:46	Være seg at Vi lar deg se noe av det Vi har stilt dem i utsikt, eller at Vi kaller deg hjem, til Oss vender de tilbake. Gud er så vitne for det de bedriver.
10:47	Hvert folk har sitt sendebud. Når så deres sendebud ankommer, blir alt avgjort i rettferdighet blant dem, og de lider ingen urett.
10:48	De sier: «Når inntreffer dette som er lovet, om du snakker sant?»
10:49	Si: «Jeg kan ikke skade eller gagne meg selv, alt står i Guds hånd. Hvert folk har sin tid. Når deres tid kommer, kan de ikke utsette den en time, og heller ikke fremskynde den.»
10:50	Si: «Hva mener dere om Guds straffedom kommer over dere natt eller dag? Hva vil vel synderne be påskyndet av slikt?
10:51	Når den så har inntruffet, er det da dere vil tro på den?» – «Nå: Dere vil jo ha den påskyndet?»
10:52	Så vil det bli sagt til dem som handlet ondt: «Smak straffen som varer! Kan dere vel lønnes for annet enn det dere har fortjent?»
10:53	De forhører seg hos deg: «Er dette sant?» Si: «Ja, ved Gud, dette er sannhet? Og dere kan intet forpurre.»
10:54	Om en urettferdig sjel eide alt på jorden, ville han prøve å løskjøpe seg med det. De skjuler i seg angeren når de ser straffen. Og det vil bli dømt blant dem med rettferd. De vil ikke lide urett.
10:55	Tilhører ikke alt i himlene og på jord Gud? Er ikke Guds løfte sannhet? Men folk flest vet ingenting.
10:56	Gud gir liv og død, og til Gud blir dere brakt tilbake.
10:57	Hør, dere mennesker! Det er kommet til dere en formaning fra Gud. Helbredelse for det som er i hjertene, og ledelse og nåde for de troende.
10:58	Si: «Over Guds godhet og nåde skal de glede seg. Det er bedre enn alt de samler i hop!»
10:59	Si: «Hva mener dere om det Gud gir dere til underhold, noe gjør dere forbudt, noe tillatt?» Si: «Er det med Guds tillatelse, eller er det noe dere har pådiktet Gud?»	Her sier Koranen at vi ikke skal forby noe som Gud ikke har forbudt. Hadither og fatwaer er fulle av påbud og forbud som folk har diktet opp.
10:60	Og hva vil de som pådikter Gud løgn, tenke på oppstandelsens dag? Gud er full av godhet mot menneskene, men folk flest viser ikke takknemlighet.
10:61	Du befinner deg ikke i en situasjon, og fremfører ingen Koran, og dere gjør ingen forhandlinger, uten at Vi er vitner når dere innlater dere på det. Intet av et støvkorns vekt på jorden eller i himmelen unngår Gud. Det er intet mindre eller større enn dette som ikke står i en klar Bok.
10:62	Sannelig, Guds venner, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.
10:63	De som tror og viser gudsfrykt,
10:64	de får et godt budskap i jordelivet og det hinsidige. For Guds ord finnes ingen forandring. Dette er den store seier.
10:65	La ikke deres tale bedrøve deg. Makten tilhører Gud fullt ut, Gud den Hørende, den Allvitende.
10:66	Er det ikke slik at alle i himlene og på jord tilhører Gud? Hva følger vel de som påkaller avguder utenom Gud? De følger bare formodninger, og gjør bare antagelser.
10:67	Gud er det som har skapt natten til hvile for dere, og dagen for å se. Sannelig, i dette er jærtegn for folk som hører!
10:68	De sier: «Gud har lagt seg til barn.» Ære være Gud, Gud er selvtilstrekkelig, Gud tilhører alt i himlene og på jord! Dere har ingen autorisasjon for dette! Vil dere påstå om Gud noe dere ikke vet?
10:69	Si: «De som pådikter Gud løgn, dem vil det ikke gå godt.»	Hadithfabrikantene får det vanskelig, i likhet med de som følger dem.
10:70	En kort nytelse i jordelivet, så går ferden hjem til Oss. Og så lar Vi dem smake den strenge straffen, fordi de var vantro.
10:71	Les opp for dem beretningen om Noa, da han sa til sitt folk: «Mitt folk, om mitt nærvær og min påminning om Guds tegn er tungt for dere, så forlater jeg meg på Gud. Ta en bestemmelse om dere og deres avguder, så blir ikke lenger deres sak en plage for dere. La meg få vite hva det blir til, og la meg ikke vente!
10:72	Om dere vender ryggen, så har jeg ikke bedt om lønn. Min lønn er Guds sak. Jeg er pålagt å være av dem som gir seg Gud i vold.»
10:73	Men de kalte ham løgner. Så reddet Vi ham og dem som var med ham i Arken, og lot dem overta (på jorden). Og Vi druknet dem som forkastet Vårt ord. Se, hva enden ble for dem som ble advart!
10:74	Senere, etter ham, sendte Vi sendebud til deres folk, og de kom til dem med klar beskjed. Men de kunne umulig tro på det de tidligere hadde forkastet. Slik forsegler Vi deres hjerter som går over grensen.
10:75	Så, etter dem, sendte Vi Moses og Aron til Farao og hans råd med Våre tegn. Men de viste hovmod og var syndige folk.
10:76	Da sannheten fra Oss kom til dem, sa de: «Dette er åpenbar trolldom!»
10:77	Moses spurte: «Sier dere om sannheten når den er kommet til dere: ’Er dette trolldom?’ Trollmenn går det aldri godt.»
10:78	De svarte: «Er du kommet for å vende oss bort fra våre fedres tradisjoner, så du kan overta makten i landet? Vi har ingen tiltro til deg.»
10:79	Så sa Farao: «Bring meg alle dyktige trollmenn!»
10:80	Da trollmennene var kommet, sa Moses til dem: «Kast det dere har tenkt å kaste.»
10:81	Da de hadde kastet, sa Moses: «Det dere er kommet med, er trolldom. Gud vil gjøre det til intet. Gud fremmer ikke nedbryteres arbeid.
10:82	Gud realiserer sannheten ved Sitt ord, selv om det er synderne imot.
10:83	Men ingen trodde Moses, unntatt hans folks barn, av frykt for Farao og hans råd, så de skulle forfølge dem. Farao var på toppen i landet og disponerte fritt.
10:84	Moses sa: «Mitt folk, om dere tror på Gud, så forlat dere på Gud hvis dere har gitt dere Gud i vold.»
10:85	De svarte: «Vi forlater oss på Gud. Gud, gjør oss ikke til anstøt for dette urettferdige folk!
10:86	Redd oss ved Din nåde fra de vantro.»
10:87	Og Vi inspirerte Moses og hans bror: «Skaff deres folk hus i Egypt, og gjør deres bosetning til bønneretning, og forrett bønnen! Forkynn et godt budskap for de troende.»
10:88	Moses sa: «Gud, Du har gitt Farao og hans råd prakt og rikdom i jordelivet, så de fører folk bort fra Din vei. Gud, utvisk deres rikdom og forherd deres hjerter, så de ikke tror før de står overfor den smertelige straffen!»
10:89	Gud sa: «Din bønn er hørt. Hold rett kurs, og følg ikke deres vei som intet vet.»
10:90	Vi drog med Israels barn gjennom havet. Farao og hans hær fulgte dem med vold og fiendskap i sinne, inntil han var i ferd med å drukne, og sa: «Jeg tror at det er ingen annen gud enn den ene, som Israels barn tror på, og jeg gir meg Gud i vold.»
10:91	«Nå; men du viste ulydighet tidligere, og var av nedbryterne!
10:92	I dag skal Vi redde deg og din kropp, så du kan være et jærtegn for dem som kommer etter deg. Dog, folk flest bryr seg ikke om Våre tegn!»
10:93	Vi bosatte Israels barn i en god bosetning, og Vi forsynte dem med gode ting. Det var ingen uenighet blant dem før kunnskapen kom til dem. Men Gud vil treffe avgjørelse mellom dem på oppstandelsens dag, i det de var uenige om.
10:94	Om du er i tvil om det som Vi har åpenbart for deg, så spør en som leser skriften fra før din tid. Sannheten er kommet til deg fra Gud, så vær ikke tviler,
10:95	ei heller av dem som forkaster Guds ord, så du blir en av taperne.
10:96	De, mot hvem Guds ord realiseres, vil ikke tro,
10:97	selv om de mottok alle mulige jærtegn, før de står overfor den smertelige straff.
10:98	Hvorfor var det ingen by som antok troen og fikk nytte av sin tro, unntatt folket til Jonas? Da de antok troen, tok Vi bort fra dem den skammelige straffedom i jordelivet, og Vi lot dem nyte livet for en tid.
10:99	Om Gud hadde bestemt det slik, ville alle som én på jorden vært troende. Vil da du tvinge menneskene, så de blir troende?
10:100	Det er intet menneske gitt å tro, unntatt med Guds hjelp! Gud rammer med avsky dem som ikke har forståelse.
10:101	Si: «Se det som er i himlene og på jorden!» Men verken jærtegn eller advarsler nytter for folk som ikke tror.
10:102	Kan de da vente annet enn slike dager som rammet de henfarne før dem?
10:103	Så vil Vi redde Våre sendebud og de troende, idet det er en plikt for Oss å redde de troende.
10:104	Si: «Hør, folk: Om dere er i tvil om min religion: Jeg tilber ikke dem dere tilber utenom Gud! Men jeg tilber Gud, som vil ta dere til seg, og jeg er pålagt å være troende.
10:105	Og: ’Vend ditt ansikt mot religionen som Gud-søker! Vær ikke avgudsdyrker!
10:106	Påkall ikke utenom Gud slik som verken nytter eller skader deg. Om du gjorde det, ville du visselig være av dem som handler ondt.’»
10:107	Om Gud hjemsøker deg med motgang, så kan ingen fjerne den, unntatt Gud. Om Gud ønsker godt for deg, så kan ingen stanse Guds godhet. Gud lar den overgå den Gud vil av Sine tjenere. Gud er den Ettergivende, den Nåderike.
10:108	Si: «Hør, folk! Sannheten er kommet til dere fra Gud. Den som finner rett vei, finner rett vei til egen fordel. Den som farer vill, farer vill til egen skade. Jeg er ingen ombudsmann for dere!»
10:109	Følg det som er åpenbart deg, og vær standhaftig til Gud treffer avgjørelse. Gud er den beste dommer!	CC
	Kapittel 11
11:1	En skrift, hvis ord er fastlagt og så forklart, fra en som er vis, vel underrettet:	Her ser vi at Koranen sier at dens ord er forklart fra Koranen. Ytterligere bevis på at hadither og andre skrifter etc. ikke tilhører Islam.
11:2	«Ikke tilbe andre enn Gud!» Jeg bringer advarsler og et gledelig budskap til dere fra Gud,	Bare Gud, ingen andre, heller ikke budsendere etc. skal tjenes. Idag tilbes Muhammad omtrent på linje med Gud, hvilket er feil.
11:3	at dere må be Gud om tilgivelse og omvende dere til Gud. Så vil Gud gi dere deres behov i rikelig monn til den tid som er bestemt, enhver etter sin fortjeneste. Om dere vender dere bort, så frykter jeg en svær dags straff for dere.
11:4	Tilbake til Gud går ferden. Gud makter alle ting.
11:5	De hyller inn sine bryst for å skjule seg for Gud. Men om de dekker seg med sine klær, vet Gud vel om det de hemmeligholder, og det de bærer åpent frem. Gud vet hva som bor i hjertene.	Klær har ingen religiøs betydning. Det er hva som er i hjertene som har betydning.
11:6	Det er intet krek på jorden unntatt at dets underhold påligger Gud. Gud vet hvor det er og hvor det bor. Alt er klart foreskrevet.
11:7	Gud er det som skapte himlene og jorden på seks dager, mens Guds trone var over vannet, for at Gud kunne prøve dere, hvem av dere som er best i gjerninger. Om du sier: «Dere vil bli gjenoppvekket etter døden,» så vil nok de vantro si: «Dette er skjær magi!
11:8	Om Vi utsetter straffen for dem til en viss tid, så sier de: «Hva holder den tilbake?» Sannelig, den dag den kommer, kan den ikke holdes borte fra dem, og det de drev ap med, vil ringe dem inn.
11:9	Om Vi viser mennesket en gunstbevisning og så trekker den tilbake, så er det fortvilet, utakknemlig.
11:10	Og gir Vi mennesket velstand etter at motgang rammet ham, så sier han: «Det onde har veket bort fra meg!» – glad og pralende.
11:11	Unntatt er de som viser standhaftighet og handler rettskaffent. De har i vente tilgivelse og stor lønn!
11:12	Kanskje lar du noe av det som er åpenbart for deg ligge, og føler deg av den grunn beklemt i hjertet, fordi de sier: «Hvorfor er det ikke sendt ned til ham en skatt? Hvorfor er det ikke kommet en engel sammen med ham?» Men du er bare en advarer. Gud har hånd om alle ting.	Her ser vi at Muhammad bare er en som advarer i henhold til Koranen, ingenting annet.
11:13	Eller de sier: «Han har diktet det opp!» Si: «Så bring da ti likeverdige vers, oppdiktede, og påkall hva dere kan utenom Gud, om dere taler sant.»
11:14	Hvis de ikke etterkommer dette overfor deg, så vit at det som er åpenbart, er med Guds visdom, og at det er ingen Gud uten den ene. Vil dere da ikke gi dere inn under Gud?
11:15	Dem, som begjærer jordelivet og dets prakt, vil Vi gi fullt mål for deres gjerninger her, og de vil ikke bli snytt på vekten.
11:16	Disse er det som ikke har annet i vente i det hinsidige enn Ilden. Det de har prestert her er intet verdt, alt de har gjort er fåfengt.
11:17	Hva med dem som holder seg til en klar beskjed fra Gud fremført av et vitne fra Gud, og før ham av Moseboken, som rettesnor og nåde? Disse tror på det! Og de av særgruppene som fornekter det, de vil ha Ilden som møtested. Vær ikke i tvil om dette! Det er sannheten fra Gud. Men folk flest er ikke troende.
11:18	Hvem er større i urett enn dem som dikter opp løgn om Gud? Disse vil bli fremstilt for Gud, og vitnene vil si: «Disse er det som løy mot Gud.» Guds forbannelse vil hvile over de urettferdige,	Her ser vi igjen at Guds forbannelse hviler over hadithskribentene, og andre som har fabrikert ting og forsøkt å inkludere det i Islam.
11:19	som legger hindringer på Guds vei og prøver å gjøre den kroket, og som fornekter det hinsidige liv.
11:20	De kunne ikke forpurre noe på jorden, og de har ingen som tar seg av deres sak, utenom Gud. Dobbelt straff kan de vente! Ikke kunne de høre, og ikke kunne de se!
11:21	Disse har kastet seg selv bort. Det de diktet opp har sveket dem.
11:22	Disse er uten tvil de største tapere i det hinsidige.
11:23	Men de som tror og handler rett, og er ydmyke overfor Gud, disse er paradisets folk. Der skal de være og bli.
11:24	Det er med de to grupper som med en blind og døv, og en som ser og hører. Kan de vel settes likt? Vil dere da ikke tenke etter?
11:25	Vi sendte Noa til sitt folk: «Jeg er en klar advarer for dere,
11:26	så dere ikke skal tilbe noen annen enn Gud! Jeg frykter en smertelig dags straff for dere!»
11:27	Rådet i hans folk, som var vantro, sa: «Vi ser ikke annet enn at du er et vanlig menneske som oss. Vi ser ikke annet enn at bare folk fra vårt laveste sjikt følger deg, uten ettertanke. Vi kan ikke se at dere har noe fortrinn fremfor oss. Nei, vi anser dere for å fare med løgn!»
11:28	Noa svarte: «Hør, mitt folk! Hva mener dere? Hvis jeg holder meg til klar beskjed fra min Gud, og Gud har sendt meg en nådegave som unngår deres blikk, skulle vi da påtvinge dere dette mot deres vilje?
11:29	Mitt folk, jeg ber ikke om rikdom for dette. Min lønn er Guds sak. Men jeg viser ikke bort dem som tror! De vil møte sin Gud! Jeg anser dere sannelig for uvitende folk.
11:30	Mitt folk, hvem kan vel hjelpe meg overfor Gud, om jeg viste dem bort? Vil dere da ikke tenke etter?
11:31	Jeg sier ikke til dere at jeg disponerer Guds skatter, eller at jeg kjenner det skjulte. Og jeg sier ikke at jeg er en engel. Heller ikke sier jeg til dem som dere ser ned på, at Gud vil aldri gi dem noe godt! Gud kjenner best det som bor i deres hjerter. Om jeg sa noe slikt, ville jeg handle urett!»
11:32	De sa: «Noa, du krangler med oss i det vide og brede. Så kom da med det du truer oss med, om du taler sant.»
11:33	Han svarte: «Gud alene kan bringe dere det, om Gud vil. Og dere kan ikke forpurre det.
11:34	Mine gode råd, om jeg prøvde å råde dere, ville ikke gagne dere, hvis Gud vil la dere fare vill. Gud er deres Gud, og til Gud bringes dere tilbake.»
11:35	Eller de kan si: «Han har diktet det opp.» Si: «Om jeg har diktet det opp, så rammer synden meg selv. Men jeg er uskyldig i det dere beskylder meg for!»
11:36	Dette ble åpenbart for Noah: «Ingen av ditt folk vil komme til troen, unntatt de som allerede tror. Bli ikke fortvilet over det de
11:37	Lag Arken for Våre øyne, og etter Vår inspirasjon, og snakk ikke til Meg om dem som gjør urett. De skal druknes!»	Arken er ikke en båt, men et samfunn
11:38	Og han laget Arken. Hver gang folkets ledere gikk forbi, hånet de ham, og han svarte: «Om dere håner oss nå, så vil vi håne dere på samme måte,
11:39	og dere vil få vite hvem som rammes av en straff som gjør ham til skamme, og hvem som hjemsøkes av en varig straff.»
11:40	Når så vår beslutning ble iverksatt og vannet fløt over, sa Vi: «Ta om bord et par av alt, og din familie, unntatt den mot hvem ordet er utgått, og dem som tror.» Men det var få som trodde sammen med ham.
11:41	Noa sa: «Stig om bord! I Guds navn er ferd og landkjenning! Gud er tilgivende, nåderik.»
11:42	Og den drev rundt med dem i fjellhøye bølger, og Noa ropte til sin sønn som stod avsides: «Min sønn, kom om bord til oss! Bli ikke hos de vantro!»	Dette er lignelse hvor høye bølger betyr mye stridigheter mot Noahs samfunn.
11:43	Men han svarte: «Jeg tar tilflukt til et fjell som kan beskytte meg mot vannet.» Da sa Noa: «Det er i dag intet som kan beskytte mot Guds bestemmelse, unntatt for dem Gud viser nåde.» Så skilte en bølge mellom de to, og han ble blant dem som druknet.
11:44	Det lød: «Jord, oppsluk ditt vann! Himmel, hold inne!» Og vannet sank. Beslutningen var fullført, og Arken kom til ro på al-Dsjudi. Og det lød: «Bort med de urettferdige!»	Det arabiske ordet ٱلْجُودِىِّ ۖ “al-Dsjudi” inneholder ikke betydningen “fjell”.
11:45	Noa påkalte Gud, og sa: «Gud, min sønn er jo av min familie, og Ditt løfte er sannhet? Du er den viseste dommer.»
11:46	Gud sa: «Noa, han hører ikke til dine. Han står for en urett handling. Snakk ikke til meg om noe du ikke har greie på. Jeg formaner deg, at du ikke må bli en dåre.»	Dette indikerer at ethvert menneske må svare for seg selv, en kan ikke arve Guds velsignelse fra andre, familiemedlemmer eller ikke.
11:47	Så sa Noa: «Gud, bevar meg fra å snakke til Deg om noe jeg ikke har greie på! Om Du ikke tilgir meg og viser meg nåde, er jeg blant taperne.»
11:48	Det lød: «Noa, gå fra borde med Vår fred og velsignelse over deg, og over de folk som hvis opphav er med deg. Det vil være folk som Vi lar utfolde seg, men så vil en smertelig straff fra Oss gripe dem.»
11:49	Dette er av fortellingene fra det skjulte som Vi åpenbarer for deg. Verken du eller ditt folk kjente dem før dette. Så vis standhaftighet. Det endelige utfall er til de gudfryktiges fordel.
11:50	Til folket Ad sendte Vi deres bror Hod, og han sa: «Hør, mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen gud enn Ham! Dere bare dikter opp!
11:51	Mitt folk, jeg krever ingen lønn av dere for dette. Min lønn er Guds sak, som har skapt meg. Vil dere da ikke forstå?
11:52	Mitt folk, be Gud om tilgivelse og omvend dere til Gud, så vil Gud sende over dere rikelig regn fra oven, og legge styrke til deres styrke! Vend dere ikke bort som syndere!»
11:53	De svarte: «Hør Hod, du har ikke brakt oss noe klart bevis, og vi kan ikke oppgi våre guder på ditt ord. Vi tror deg ikke.
11:54	Vi har ikke annet å si enn at en av våre guder må ha slått deg med noe ondt.» Da svarte han: «Jeg tar Gud til vitne, og vær dere vitner at jeg intet har å gjøre med deres avguder utenom Gud.
11:55	Smi deres renker mot meg, alle sammen, og la meg ikke vente!
11:56	Jeg forlater meg på Gud, min Gud og deres Gud! Det finnes ingen skapning som ikke Gud holder i luggen. Gud holder rett kurs.
11:57	Om dere vender ryggen, så har jeg overbrakt dere det jeg ble utsendt med. Gud kan sette et annet folk i deres sted. Dere kan ikke skade Gud det ringeste. Gud passer på alt!»
11:58	Da Vår beslutning ble iverksatt, reddet Vi Hod og dem som trodde med ham ved Vår nåde. Vi reddet dem fra en slem straff.
11:59	Dette var folket Ad. De bestred Guds ord, og adlød ikke Guds sendebud, men fulgte hver egenrådig tyranns anvisninger.
11:60	De ble forfulgt av forbannelse i denne verden. Og på oppstandelsens dag: «Ad har fornektet sin Gud! Bort med Ad, Hods folk!»
11:61	Til folket Thamod sendte Vi deres bror Salih, og han sa: «Hør, mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen gud enn den ene! Gud har frembrakt dere av jorden og bosatt dere der! Be Gud om tilgivelse og omvend dere til Gud! Gud er nær, og hører bønn.»
11:62	De svarte: «Hør, Salih, vi stilte forhåpninger til deg før dette. Skal du nå forby oss å tilbe det våre fedre tilbad? Vi huser sannelig stor tvil om det du kaller oss til!»
11:63	Han sa: «Mitt folk, hva mener dere? Hvis jeg holder meg til en klar beskjed fra min Gud, og Gud har sendt meg en nådegave, hvem kan vel gi meg hjelp mot Gud, om jeg viser Gud ulydighet? Dere kan bare gjøre vondt verre.
11:64	Mitt folk, dette er en kamelhoppe som tilhører Gud, som et tegn for dere. La den fritt beite på Guds jord og gjør den intet ondt, ellers vil en overhengende straff ramme dere.»
11:65	Men de lemlestet denne. Da sa Salih: «Nyt livet i deres hus i tre dager! Dette er ikke en uvederheftig trussel.»
11:66	Da Vår beslutning ble iverksatt, reddet Vi Salih og dem som trodde med ham ved en nåde fra Oss fra ydmykelsen på hin dag. Gud er den Sterke, den Mektige.
11:67	Så tok tordenbraket de urettferdige, og om morgenen lå de som livløse i sine hjem,
11:68	som om de aldri hadde levd der i beste velgående. Thamod fornektet sin Gud: «Bort med Thamod!»
11:69	Våre utsendinger kom til Abraham med et gledelig budskap, og de hilste: «Fred.» Han svarte: «Fred,» og var ikke sen med å bringe en stekt kalv.
11:70	Da han så at de ikke forsynte seg, fikk han en fremmedfølelse og fryktfølelse overfor dem. Men de sa: «Frykt ikke, vi er sendt til Lots folk.»
11:71	Hans hustru stod også der, og hun lo. Så bebudet vi henne Isak, og deretter Jakob.
11:72	Da sa hun: «Trøste meg, skal jeg føde barn når jeg er en gammel kone, og denne mannen min er en olding? Dette var sannelig en merkelig ting.»
11:73	De svarte: «Finner du Guds beslutning merkelig? Guds nåde og Guds velsignelse er over dere, folk i dette hus! Gud tilkommer pris og ære.»
11:74	Da skrekken forlot Abraham, og han fikk del i det gledelige budskap, begynte han å diskutere med oss om Lots folk.
11:75	Abraham var mild, medfølende og botferdig.
11:76	«Abraham, bry deg ikke med dette! Guds beslutning foreligger, og det vil overgå dem en straff som ikke kan avvendes.»
11:77	Da Våre utsendinger kom til Lot, følte han seg bekymret og hjelpeløs på deres vegne, og sa: «Dette er en hard dag.»
11:78	Folket kom strømmende til, og de hadde tidligere forøvet ondt. Han sa: «Mitt folk, se her er mine døtre! De er mer passende for dere! Vis gudsfrykt, bring ikke skam over meg når det gjelder mine gjester! Finnes det da ikke en rettsindig mann blant dere?»
11:79	De svarte: «Du vet godt at vi ikke har noen rett til dine døtre. Du vet godt hva vi er ute etter!»
11:80	Da sa han: «Om jeg bare hadde hatt makt å sette opp mot dere, eller kunne ta tilflukt til et fast støttepunkt.»
11:81	Utsendingene sa: «Hør, Lot, vi er Guds utsendinger. De vil aldri få tak i deg, så dra du og dine i en nattestund. Ingen av dere må snu seg tilbake, unntatt din hustru! Hun vil bli rammet av det som overgår de andre. Tiden for dem er morgenstunden. Er ikke morgenstunden nær?»
11:82	BDa Vår beslutning ble iverksatt, snudde Vi opp ned på byen, og lot teglstein med Guds merkeB
11:83	regne over dem, lag etter lag. – Dette er ikke fjernt fra de urettferdige.
11:84	Til folket i Midian sendte Vi deres bror Shoaib, og han sa: «Hør, mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen gud enn den ene! Snyt ikke på mål og vekt! Jeg ser dere lever i velferd og velstand, men jeg frykter at en altomfattende dags straff vil komme over dere.
11:85	Mitt folk, gi mål og vekt på rett måte! Snyt ikke folk på det de har! Gjør ikke urett i landet, som ufredsstiftere!
11:86	Det som beror hos Gud er bedre for dere, om dere er troende! Men jeg er ingen vokter for dere.»
11:87	De svarte: «Hør, Shoaib, krever din bønn av deg at vi skal oppgi det våre fedre har tilbedt, eller slutte å gjøre hva vi vil med vår eiendom? Du er da visselig mild og rettsindig!»
11:88	Da sa han: «Hør, mitt folk! Hva mener dere? Hvis jeg holder meg til klar beskjed fra min Gud, og Gud har gitt meg alt jeg trenger? Jeg vil ikke skape strid ved det jeg har forbudt dere! Jeg vil bare sette tingene på plass, så langt jeg kan. Om jeg lykkes, står i Guds hånd. På Gud forlater jeg meg, og til Gud vender jeg meg i bot.
11:89	Hør, mitt folk! Måtte ikke bruddet med meg føre dere i synd, så noe tilsvarende vil ramme dere som rammet Noas folk, Hods folk, eller Salihs folk, og Lots folk er ikke fjernt fra dere.
11:90	Be Gud om tilgivelse, og omvend dere til Gud! Gud er nåderik, fylt av kjærlighet.»
11:91	De svarte: «Hør, Shoaib, vi skjønner ikke meget av det du sier. Men vi mener nå at du er maktesløs blant oss. Hadde det ikke vært for din slekt, ville vi sannelig steinjage deg. Du har ingen maktstilling overfor oss.»
11:92	Han sa: «Hør, mitt folk! Har vel min slekt en større maktstilling overfor dere enn Gud, at dere åpent kan vende Gud ryggen? Gud har alt dere gjør under kontroll!
11:93	Mitt folk, gjør som dere kan. Jeg gjør likeledes. Dere vil snart få vite hvem straffen overgår som gjør ham til skamme, og hvem som farer med løgn. Vær på utkikk: Jeg er også på utkikk.»
11:94	Da Vår beslutning ble iverksatt, reddet Vi Shoaib og dem som trodde med ham ved Vår nåde, og tordenbraket tok de urettferdige. Om morgenen lå de som livløse utstrakt i sine hjem
11:95	som om de aldri hadde levd der i beste velgående. «Bort med Midian!» som det før ble sagt «Bort med Thamod!».
11:96	Og Vi sendte Moses med Våre tegn og en klar fullmakt
11:97	til Farao og hans råd. De fulgte Faraos bud. Men Faraos bud var ikke rettsindig.
11:98	Han vil gå foran sitt folk på oppstandelsens dag og føre dem ned i Ilden. Hvilket sørgelig rastested å bli ført til!
11:99	De ble fulgt av en forbannelse her i verden, så også på oppstandelsens dag. Hvilken sørgelig gave å få!
11:100	Dette er historiene om byene, som vi forteller deg. Noen står, noen er som stubbmark.
11:101	Vi har ikke gjort dem urett, men deres egen urett har slått tilbake på dem selv. Deres guder som de påkalte utenom Gud, kunne intet gjøre for dem da Guds beslutning ble iverksatt, men øket bare ødeleggelsen for dem.
11:102	Slik er Guds grep når Gud tar fatt byen som handler urett. Guds grep er smertelig, hardt.
11:103	Heri er et tegn for dem som frykter straffen i det hinsidige. Det er den dag hvortil menneskene samles. Det er den dag som må overværes!
11:104	Vi utsetter den bare til fastsatt tid.
11:105	Den dag dette kommer, kan ingen tale uten Guds tillatelse. Noen er ulykkelige, andre lykkelige.
11:106	De ulykkelige havner i Ilden. I den er sukk og stønn deres lodd,
11:107	og her skal de være og forbli, så lenge himlene og jorden består, dog slik Gud vil. Gud gjør hva Gud vil!
11:108	De som er lykkelige, går til paradiset, og her skal de være og forbli, så lenge himlene og jorden består, dog slik Gud vil, som en gave uten ende.
11:109	Så vær ikke i tvil om det disse mennesker tilber. De tilber bare slik deres fedre tilbad før dem. Vi vil gi dem den andel de tilkommer fullt ut, uten avkortning!
11:110	Vi gav jo Moses skriften, men så ble de uenige om den. Hadde det ikke vært for et ord fra Gud som forelå, så ville det blitt opp og avgjort mellom dem. De er i stor tvil om den.
11:111	Sannelig, alle vil at Gud gir full lønn for deres gjerninger. Gud er vel kjent med det de gjør.
11:112	Så hold rett kurs, slik du er pålagt, og de som har omvendt seg sammen med deg. Vær ikke oppsetsige! Gud ser vel det dere gjør.
11:113	Støtt dere ikke på dem som handler urett, slik at Ilden tar dere. Dere har ingen venner unntatt Gud, og dere finner ingen hjelp.
11:114	Forrett bønnen ved dagens ytterpunkter og i de nære nattetimer. De gode gjerninger fordriver de onde. Dette er en påminnelse for dem som viser omtanke.
11:115	Vis standhaftighet! Gud lar ikke deres lønn gå tapt som handler vel!
11:116	Hvorfor var det ikke blant slektene før dere en liten rest av dem som satte seg imot forfall og ufred på jorden, unntatt noen få av dem, og de var av dem Vi reddet, mens de urettferdige pleiet det vellevnet som var blitt dem til del, og var syndere?
11:117	Gud vil nok ikke ødelegge byene på urett vis, mens folket handler rett.
11:118	Om Gud hadde villet, kunne Gud gjort menneskeheten til ett (tros)samfunn. Men de fortsetter å strides,
11:119	unntatt de som Gud viser nåde. Til dette har Gud skapt dem, og Guds ord fullbyrdes: «Jeg vil visselig fylle helvete med dsjinner og mennesker hulter til bulter.»
11:120	Alt Vi forteller deg fra sendebudenes historie er for å styrke ditt hjerte. Heri kommer sannheten til deg, og oppbyggelse og formaning til de troende.	Alt som er beskrevet om de forskjellige profetene er for å styrke oss i vår tro.
11:121	Si til dem som ikke tror: «Gjør som dere kan, vi gjør likeledes.
11:122	Bare vent! Vi venter også!»
11:123	Guds er himlenes og jordens mysterium. Til Gud føres alt tilbake. Tjen Gud, og forlat dere på Gud! Gud er ikke likegyldig med det dere gjør.
	Kapittel 12
12:1	Dette er den klare skriftens ord.
12:2	Vi har åpenbart den som en arabisk Koran, så dere må forstå.
12:3	Vi forteller deg den vakreste fortelling når Vi nå åpenbarer denne del av Koranen, selv om du tidligere var likegyldig.
12:4	En gang sa Josef til sin far: «Far, jeg så elleve stjerner samt solen og månen, jeg så dem kaste seg ned foran meg.»
12:5	Han svarte: «Hør, min sønn, fortell ikke ditt drømmesyn til dine brødre, ellers smir de renker mot deg. Satan er menneskets klare fiende.
12:6	Slik vil Gud utvelge deg og lære deg å tyde hendingene, og fullbyrde Sin nåde mot deg og Jakobs slekt, som Gud tidligere fullbyrdet den mot dine fedre, Abraham og Isak. Gud vet, er vis!»	“Din Gud vil således velge deg og har gitt gode nyheter gjennom din drøm. Gud har fullbrakt sin velsignelse over deg og over Jakobs familie, slik Gud gjorde det for dine forfedre Abraham og Isak tidligere. Din Gud er allmektig, fullstendig i vishet.”
12:7	Josef og hans brødre var jærtegn for dem som stiller spørsmål.
12:8	De sa: «Josef og hans bror er sannelig kjærere for vår far enn vi, enda vi er mange. Vår far er klart på villspor!
12:9	Drep Josef, eller jag ham ut til fremmed land. Så vil dere få all plass alene for deres fars åsyn og kan leve som rettskafne folk når han er borte.»
12:10	En av dem sa: «Ikke drep Josef, men kast ham i brønnens dyp. Så vil en eller annen karavane plukke ham opp, om dere gjør slik.»
12:11	Så sa de: «Hva er det med deg, far, at du ikke stoler på oss når det gjelder Josef? Vi ønsker ham bare godt.
12:12	Send ham med oss i morgen, så han kan more seg og leke. Vi skal passe på ham!»
12:13	Han svarte: «Det bekymrer meg at dere skal dra av gårde med ham, jeg er redd for at en ulv kan spise ham mens dere er uoppmerksomme.»»
12:14	De sa: «Om en ulv spiser ham når vi er så mange, da er vi sannelig tapere!»
12:15	Da de så hadde tatt ham med og var blitt enige om å kaste ham i brønnens dyp, åpenbarte Vi for ham: «Du vil minne dem om denne deres dåd når de ingenting aner.»»
12:16	Om kvelden kom de gråtende til sin far og sa:
12:17	«Far, vi gikk bort for å løpe om kapp og lot Josef bli igjen ved tingene våre. Og så spiste en ulv ham. Men du tror oss vel ikke selv om vi snakker sant.»
12:18	De brakte falskt blod på hans skjorte. Han sa: «Nei, dette er noe dere selv har funnet på. Nå trengs tålmod og standhaftighet! Gud alene kan påkalles om hjelp mot det dere forteller.»
12:19	Så kom en karavane, og de sendte ut en mann, en vannhenter. Han kastet ned bøtten og ropte: «Dette var heldig! Her er en ung gutt!» Og de skjulte ham som handelsvare. Men Gud visste hva de gjorde.
12:20	De solgte ham for en ussel pris, noen få dinarer, så her viste de måtehold.
12:21	Mannen som kjøpte ham var fra Egypt, og sa til sin hustru: «Ta vel imot ham! Kanskje han kan være oss til nytte, eller at vi kan adoptere ham.» Slik gav Vi Josef fotfeste i landet, så Vi kunne lære ham å tyde hendingene. Gud mestret sin sak. Men folk flest forstår ingenting.
12:22	Da han nådde moden alder, gav Vi ham innsikt og visdom. Slik lønner Vi dem som gjør godt.
12:23	Nå ville hun, som han var i huset hos, forføre ham, stengte dørene og sa: «Kom igjen!» Han svarte: «Gud være min tilflukt! Gud er min Gud, og Gud har gitt meg et godt sted å være. Urettferdige går det ikke godt!»
12:24	Hun hadde lyst på ham, og han hadde lyst på henne. Så hvis han nå ikke hadde sett et avgjørende tegn fra Gud! Dette, så Vi kunne vende bort fra ham ondskap og skjensel. Han var av Våre oppriktige tjenere.
12:25	De løp om kapp til døren, og hun rev i stykker skjorten hans bak. I døren møtte de husets herre, og hun sa: «Hvilken lønn fortjener vel den som har onde hensikter overfor din kone, annet enn at han fengsles eller får en smertefull straff?»
12:26	Josef sa: «Det var hun som ville forføre meg.» En i hennes husholdning uttalte seg: «Hvis skjorten hans er revet foran, så taler hun sant, og han lyver.
12:27	Hvis skjorten hans er revet bak, så lyver hun, og han er sannferdig.»
12:28	Da han nå så at skjorten var revet bak, sa han: «Dette hører til deres kvinnerenker. Sannelig, deres renker er uhyrlige!
12:29	Josef, snu deg vekk fra dette! Og du, be om tilgivelse for din synd! Du har begått et feiltrinn.»
12:30	Kvinnene i byen sa: «Stormannens hustru prøver å forføre sin unge tjener. Han har gjennomtrengt henne med kjærlighet. Vi anser henne klart å være på gale veier.»
12:31	Da hun fikk høre om deres sladder, sendte hun invitasjon til dem og satte frem appelsiner med en kniv til hver. Så ropte hun: «Kom ut til dem!» Da de fikk se ham, ropte de ende over seg og skar seg i fingrene: «Bevare oss vel, dette er da ikke et menneske, men en herlig engel!»
12:32	Da sa hun: «Her ser dere ham som dere lastet meg for! Ja, jeg prøvde å forføre ham, men han stod imot. Men hvis han ikke gjør det jeg beordrer ham til, så skal han sannelig i fengsel og være blant de elendige.»
12:33	Men Josef sa: «Gud, fengselet er meg kjærere enn det de kaller meg til. Men hvis Du ikke vender deres renker bort fra meg, kan jeg få lyst til å innlate meg med dem, og bli en dåre.»
12:34	Og Gud bønnhørte ham og vendte deres renker bort fra ham, Gud den Hørende, den Allmektige.
12:35	Derpå fant de for godt, etter at de hadde sett jærtegnene, å fengsle ham inntil videre.
12:36	Sammen med ham kom to unge menn i fengselet. En av dem sa: «Jeg drømte at jeg presset vindruer,» og den andre sa: «Jeg drømte at jeg bar brød på hodet som fuglene spiste av. Fortell oss hva det betyr. Vi ser at du er en snill mann.»
12:37	Han svarte: «Før dere får et måltid mat å spise, skal jeg ha fortalt dere betydningen, før dette skjer. Dette er av det som Gud har lært meg. Jeg har forlatt deres religion som ikke tror på Gud, og som fornekter det hinsidige.
12:38	Jeg følger mine fedres tro. Abrahams, Isaks og Jakobs. Vi er ikke slik at vi gir Gud avguder. Dette er en Guds velgjerning mot oss og mot menneskeheten, men folk flest viser ikke takknemlighet.
12:39	Hør, mine fengselsfeller, er flere adskilte guder mer verdt enn Gud, den Ene, den Allmektige?
12:40	Det dere tilber utenom Gud er bare navn, som dere og deres fedre har oppfunnet. Gud har ikke gitt noen autorisasjon for dem. Avgjørelsen tilligger Gud alene. Gud har bestemt at dere skal tilbe Gud alene. Dette er religionen som står fast. Men folk flest vet ikke.
12:41	Mine fengselsfeller, hva angår den ene av dere, så skal han få skjenke vin for sin herre. Men hva den annen angår, så skal han bli korsfestet, og fuglene vil spise av hans hode. Den saken dere ber om beskjed om er avgjort.»
12:42	Og han sa til den av de to som han mente skulle berge seg: «Nevn meg for din Gud.» Men Satan fikk ham til å glemme å påminne sin Gud, så han forble i fengselet i årevis.
12:43	Kongen sa: «Jeg så i drømme syv fete kyr som syv magre åt opp, og syv grønne aks og syv tørre. Dere rådsmedlemmer, gi meg beskjed om mitt syn, om dere kan forklare drømmer.»
12:44	«Et virvar av drømmer,» sa de. «Vi kjenner ikke til drømmetydning.»
12:45	Den av de to som hadde kommet fri, sa han etter å ha tenkt seg om en stund: «Jeg skal fortelle dere dets betydning. Send meg av gårde!»
12:46	«Josef, du sannferdige mann, gi oss beskjed om syv fete kyr som syv magre åt opp, og syv grønne aks og syv tørre, så jeg kan vende tilbake til folkene slik at de forstår.»
12:47	Josef svarte: «Dere skal så i syv år som vanlig. Det dere høster skal dere la bli i aksene, unntatt litt som dere spiser.
12:48	Så vil det komme syv harde år som vil sluke alt dere har lagt til side for dem, unntatt litt som dere har på lager.
12:49	Men så, etter dette, kommer et år hvor menneskene unnsettes med regn, og i dette skal de presse vindruer.»
12:50	Kongen sa: «Før ham til meg.» Da så budbringeren kom til Josef, sa han: «Gå tilbake til din Gud og spør ham hvordan det hadde seg med kvinnene som skar seg i fingrene! Min Gud kjenner deres renker.»
12:51	Og kongen spurte: «Hvordan var det med dere den gangen dere ville forføre Josef?» De svarte: «Bevare oss vel! Vi vet ikke noe galt om ham.» Stormannens hustru sa: «Sannheten er kommet for dagen. Jeg ville forføre ham. Han snakket sant.»
12:52	«Dette, så han skal vite at jeg ikke øver svik i det skjulte, og at Gud ikke lar de svikefulles renker føre frem.
12:53	Men jeg frikjenner ikke meg selv. Naturen tilskynder til det som ondt er, med mindre Gud forbarmer seg. Gud er tilgivende, nåderik.»
12:54	Kongen sa: «Før ham til meg! Jeg vil knytte ham til meg personlig.» Da han hadde snakket med ham, sa han: «I dag er du en mektig og betrodd mann hos oss.»
12:55	Josef svarte: «Sett meg over landets lagere. Jeg er påpasselig og forstandig.»
12:56	Slik gav Vi Josef fotfeste i landet, så han kunne slå seg ned hvor han ville. Vi lar Vår nåde overgå hvem Vi vil, og Vi lar ikke deres lønn gå tapt som handler vel!
12:57	Men lønnen i det hinsidige liv er visselig bedre for dem som tror og viser gudsfrykt.
12:58	Så kom Josefs brødre, og trådte inn til ham. Han kjente dem, mens han var fremmed for dem.
12:59	Da han hadde rustet dem ut med deres forsyninger, sa han: «Ta med til meg deres bror fra deres fars side. Ser dere ikke at jeg gir fullt mål og er den beste vert?
12:60	Men om dere ikke tar ham med til meg, blir dere ikke tilmålt mer hos meg, og dere får ikke komme i min nærhet.»
12:61	De svarte: «Vi skal forsøke å overtale hans far, og vi skal nok greie det.»
12:62	Josef sa til sine tjenere: «Legg deres byttevarer tilbake i deres oppakning, så de må kjenne dem igjen når de kommer hjem til sine, og kanskje komme igjen.»
12:63	Da de kom hjem til sin far, sa de: «De nekter å måle ut mer til oss. Men send med oss vår bror, så får vi tilmålt korn. Vi skal passe på ham!»
12:64	Han svarte: «Kan jeg betro dere ham annerledes enn jeg betrodde dere hans bror før dette? Men Gud er den beste vokter, og den barmhjertigste av alle.»
12:65	Da de åpnet oppakningen, fant de sine byttevarer som var gitt dem tilbake. Og de sa: «Far, hva mer kan vi ønske! Vi har fått igjen byttevarene våre! Vi skal skaffe forsyninger til våre folk og passe på vår bror og få en kamellast i tillegg! Det er et lettjent kornmål!»
12:66	Faren svarte: «Jeg sender ham ikke med dere før dere lover meg ved Gud å bringe ham tilbake til meg, med mindre dere ikke har noen utvei!» Da de hadde avgitt sitt løfte, fortsatte han: «Gud innestår for det vi har uttalt.»
12:67	Og videre: «Mine sønner, dra ikke inn gjennom én port, men benytt forskjellige porter. Men jeg kan ikke hjelpe dere mot Gud. Avgjørelsen tilligger Gud alene, og jeg forlater meg på Gud. Måtte alle fortrøstningssøkende forlate seg på Gud!»
12:68	Da de nå hadde dratt inn slik som deres far hadde pålagt dem, skjønt dette kunne ikke hjelpe dem mot Gud, men det var et dyptfølt ønske hos Jakob som han oppfylte. Han var fylt av visdom, ut fra det vi hadde lært ham. Men folk flest vet ingenting.
12:69	Da de trådte inn foran Josef, tok han sin bror til seg og sa: «Jeg er din bror! Vær ikke fortvilet over det de har gjort!»
12:70	Da han hadde gitt dem deres forsyninger, la han et drikkebeger i sin brors bagasje. Derpå ropte en herold: «Dere i karavanen, dere er tyver!»
12:71	De vendte seg om mot dem og sa: «Hva er det dere savner?»
12:72	Og de svarte: «Vi savner kongens beger! Den som fremskaffer det, får en kamellast! Det garanterer jeg.»
12:73	Brødrene sa: «Ved Gud, dere vet godt at vi ikke kom for å lage ufred i landet. Vi er ikke tyver!»
12:74	De spurte: «Og hva blir straffen, om dere lyver?»
12:75	Brødrene sa: «Straffen bør være, at den i hvis bagasje begeret finnes, med sin person dekker straffen. Slik lønner vi illgjerningsmenn.»
12:76	Han lot søkingen begynne i deres sekker før sin yngste brors sekk. Og han trakk det frem fra brorens sekk. Slik ordnet Vi det til for Josef. Men ifølge kongens religion kunne han ikke ta sin bror til eie, med mindre Gud hadde villet det slik. Vi hever hvem Vi vil i rang. Og over alle vitende står den Allvitende.
12:77	Da sa brødrene: «Har han stjålet, så har hans bror stjålet før.» Josef gjemte ordene i sitt hjerte, men han viste ingenting overfor dem. Han sa: «Dere er ille stilt! Gud kjenner godt det dere sikter til.»
12:78	Så sa brødrene: «Mektige Gud, han har en far som er gammel og grå. Ta en av oss istedenfor ham. Vi ser at du er en snill mann.
12:79	Josef svarte: «Gud bevare, at vi skulle ta en annen enn den vi har funnet vår gjenstand hos! I så fall ville vi være illgjerningsmenn.»
12:80	Da de gav opp Josef, trakk de seg tilbake for å rådslå, og den eldste sa: «Vet dere ikke at vår far avkrevet dere et løfte ved Gud, og tidligere sviktet dere når det gjaldt Josef. Jeg drar ikke fra dette land før min far gir meg tillatelse, eller Gud avgjør saken for meg. Gud er den beste til å avgjøre.
12:81	Dra dere tilbake til far, og si: ’Far, din sønn har stjålet! Vi påstår bare det vi vet. Vi kunne ikke overvåke det skjulte.
12:82	Forespør i byen hvor vi bodde, og i karavanen som vi kom med, vi snakker sant!’»
12:83	Jakob svarte: «Nei, dette er noe dere selv har funnet på! Her trengs tålmod og standhaftighet. Kanskje Gud vil bringe dem til meg, alle sammen. Gud er den Allvitende, den Vise.»
12:84	Så snudde han seg bort fra dem og utbrøt: «Å, hvor jeg sørger over Josef!» Og sorgens tårer blindet hans øyne. Han var helt overveldet.
12:85	Da sa brødrene: «Ved Gud, du slutter ikke å snakke om Josef, før du tæres bort eller går til grunne.»
12:86	Han svarte: «Jeg klager bare min sorg og bedrøvelse for Gud. Og jeg vet fra Gud hva dere ikke vet!
12:87	Mine sønner, dra ut og ettersøk Josef og hans bror. Fortvil ikke når det gjelder Guds trøst! Fortvile når det gjelder Guds trøst gjør bare vantro.»
12:88	Da de så trådte inn til Josef, sa de: «Mektige herre, vi og vår slekt er slått av nød! Vi kommer med byttevarer av mindre verdi, men gi oss fullt mål og vis godgjørenhet. Gud belønner dem som viser godgjørenhet.»
12:89	Da sa han: «Er dere klar over hva dere gjorde mot Josef og hans bror da dere levde i dårskap?»
12:90	De utbrøt: «Er du virkelig Josef?» «Jeg er Josef,» svarte han: «Og dette er min bror. Gud har vært oss nådig! Den som viser gudsfrykt og standhaftighet, sannelig, Gud lar ikke deres lønn gå tapt, som handler vel.»
12:91	De sa: «Ved Gud, Gud har sannelig utmerket deg fremfor oss! Vi var i sannhet syndere.»
12:92	Han svarte: «Ingen bebreidelser over dere i dag! Gud vil tilgi dere. Gud er den største i barmhjertighet.
12:93	Gå nå, og ta med denne skjorten min. Kast den over min fars ansikt, så blir han seende. Bring så til meg hele deres familie!
12:94	Den gang da karavanen drog av gårde, sa faren: «Jeg synes faktisk jeg kjenner kroppslukten til Josef, selv om dere holder meg for alderdomssløv.»
12:95	Og de svarte: «Ved Gud! Du er fortsatt i din gamle villfarelse.»
12:96	Men da nå budet med de gode nyheter kom, og la Josefs skjorte over hans ansikt, ble han igjen seende. Og han utbrøt: «Sa jeg ikke til dere at jeg vet fra Gud ting dere ikke kjenner til!»
12:97	De svarte: «Far, be om tilgivelse for våre synder! Vi har i sannhet syndet.»
12:98	Faren sa: «Jeg vil be om tilgivelse for dere hos Gud. Gud er den Ettergivende, den Nåderike.»
12:99	Da de så kom til Josef, tok han sine foreldre til seg, og sa: «Kom inn i Egypt i trygghet, om dette er Guds vilje.»
12:100	Han tok foreldrene opp til seg på tronen. Alle kastet seg ned for ham i ærefrykt. Han sa: «Far, dette er betydningen av mitt drømmesyn for lenge siden. Gud har gjort det til sannhet! Gud viste meg godhet da Gud befridde meg fra fengselet, og på nytt da Gud førte dere hit fra ørkenen etter at Satan hadde sådd uvennskap mellom meg og mine brødre. Gud finner utvei for det Gud vil! Gud er den Allvitende, den Vise.
12:101	Gud, Du har gitt meg herredømme, og Du har lært meg å tyde hendingene. Himlenes og jordens skaper, Du er min venn og beskytter, i denne verden og den hinsidige. Ta imot meg som Deg hengiven, og foren meg med de rettferdige!»
12:102	Dette hører til beretningen fra det skjulte, som Vi åpenbarer deg. Du var ikke hos brødrene da de enedes om sin plan og la opp råd.
12:103	Men folk flest tror ikke, hvor meget du enn ønsker det.
12:104	Du ber dem ikke om lønn for det du gjør. Det er bare tale om en påminnelse til all verden.
12:105	Hvor mange jærtegn er det ikke i himlene og på jord som de går forbi, og vender seg bort fra?
12:106	De fleste tror ikke på Gud, uten samtidig å gi Gud avguder.
12:107	Føler de seg sikre mot en Guds straffedom som overdekker? Eller at timen plutselig inntreffer? Mens de intet aner?
12:108	Si: «Dette er min vei. Jeg kaller til Gud, og bygger på klarsyn og innsikt, jeg og de som følger meg. Gud være lovet. Jeg er ingen avgudsdyrker!»
12:109	Før din tid sendte Vi bare menn fra byene som Vi gav åpenbaringer. Har de ikke dratt omkring på jorden, og sett hva enden ble for folk som levde før dem. Sannelig, evighetens hjem er bedre for de gudfryktige. Forstår dere da ikke?
12:110	Men da sendebudene ble grepet av mismot, og tenkte at de kanskje hadde blitt forledet, da kom Vår hjelp til dem! Og alle ble reddet som Vi bestemte. Vår voldsmakt mot syndige mennesker kan ikke stanses!
12:111	I beretningen om dem er visselig noe å lære for dem som har hjertets forstand. Dette er ingen oppdiktet historie, men en stadfestelse av det som foreligger fra før, og en utlegging av det hele, som ledelse og nådesbevisning for folk som tror.
	Kapittel 13
13:1	Dette er skriftens ord! Det som er åpenbart deg av Gud er sannhet. Men folk flest tror ikke.
13:2	Gud er det som plasserte himlene der oppe, uten synlige støttepilarer. Derpå tok Gud plass på tronen. Gud satte sol og måne i tjeneste. Enhver av dem løper med fastsatt tid. Gud ordner med alle ting. Gud klargjør ordet, så dere må få visshet om møtet med Gud.	Dette må ikke tas bokstavelig.
13:3	Gud er det som har utbredt jorden, og laget faste fjell og elver på den. Alle frukter har Gud skapt to og to i par. Og Gud lar natten dekke over dagen. Sannelig, i dette er jærtegn for folk som tenker etter!	Det arabiske ordet رَوَٰسِىَ “rawasia” er vanligvis oversatt med faste fjell, men det kan diskuteres.
13:4	Og her finnes jordstykker ved siden av hverandre, vingårder, kornåkrer, palmetrær parvis og enkeltvis, alt vannet med samme vann. Noe foretrekker vi fremfor annet som frukt. Sannelig, i dette er jærtegn for folk som forstår.	Frukt er nevn i Koranen mange ganger og tyder på at den som forfattet Koranen, visste at våre kropper er konstruert som planteetere og fruktetere. Dette stemmer godt med hva vitenskapen har funnet ut. Det er tvilsomt om et menneske kan ha visst dette for mer enn tusen år siden? Dette er enda et tegn som tyder på at det ikke er et menneske som har forfattet Koranen.
13:5	Om du undrer deg, så er virkelig deres tale verdt undring. «Når vi er blitt støv, skal vi da gjenreises i ny skapning?» Disse er det som fornekter Gud. Disse er det som får lenker om halsen. Disse er det som blir Ildens folk, og der skal de være og bli.
13:6	De maser på deg om å påskynde det onde fremfor det gode. Det har dog inntruffet, før deres tid, eksempler på timelig straffedom. Gud har visselig tilgivelse for menneskene tross all deres urett, men Gud er streng i straff.
13:7	De vantro sier: «Hvorfor er det ikke sendt ham et tegn fra hans Gud?» Du er bare en advarer. Ethvert folk har sin rettleder.
13:8	Gud vet om det enhver kvinne bærer i sitt liv, om det livmoren vil kaste, og om det den vil utvikle. Hos Gud har alle ting sitt mål.
13:9	Gud kjenner det skjulte og det synlige, Gud, den Store, den Opphøyde.
13:10	Det er det samme om noen hemmeligholder det han sier, eller taler åpent, om han skjuler seg i natten eller står frem om dagen.
13:11	Enhver har et følge engler foran seg og bak seg, som passer på ham på Guds bud. Gud forandrer ikke et folks vilkår, før de forandrer seg selv! Om Gud tilsikter en refselse for et folk, kan det ikke avverges, og de har ingen unntatt Gud som tar seg av deres sak.	Det går ikke an å be Gud om å endre noe uten å gjøre noe for det selv. Det nytter altså lite å bare be, uten egen handling.
13:12	Gud er det som lar dere se lynet med frykt og forventning, og Gud lar de tunge skyer trekke opp.
13:13	Tordenen forkynner Guds pris, og englene, av ærefrykt for Gud. Gud sender lynstrålen og rammer med den hvem Gud vil. Allikevel strides de om Gud. Gud er sterk i voldsomhet!
13:14	Gud tilkommer den sanne bønn. De som de ber til utenom Gud, kan ikke bønnhøre dem det ringeste. Det er som å strekke ut hendene mot vannet for å få det til munnen, det når den ikke. De vantros bønn er helt forfeilet.
13:15	For Gud bøyer alle seg i himlene og på jord, med eller mot sin vilje. Så også deres skygger om morgenen og om kvelden.
13:16	Si: «Hvem er himlenes og jordens Gud?» Si: «Det er Gud!» Si: «Har dere så tatt andre hjelpere utenom Gud som ikke makter å gjøre seg selv verken gagn eller skade!» Si: «Er vel den blinde og den seende like? Er vel lys og mørke likt? Eller har de gitt Gud avguder, som har skapt som hans skaping, så resultatet synes likt for dem?» Si: «Gud er alle tings Skaper! Gud er den Ene, den Uovervinnelige.»
13:17	Gud sender vann fra oven, og dalene gjennomstrømmes etter sitt mål. Strømmen bærer skum på overflaten, lignende skummet av det som legges i ilden når man ønsker å lage smykker eller husgeråd. Slik beskriver Gud det reelle og det verdiløse. Skummet forsvinner som bobler, mens det som gagner menneskene forblir på jorden. Slik lager Gud lignelser.
13:18	De som hører på Gud, har det beste i vente. Men de som ikke hører på Gud, om de eide alt på jorden dobbelt opp, ville de tilby det for å kjøpe seg fri. Disse får en slem avregning, og helvete blir deres herberge. Et sørgelig hvilested!
13:19	Er vel den som innser at det som er åpenbart for deg av Gud er sannhet, lik den som er blind? Bare de som har hjertets forstand tenker etter,
13:20	de som oppfyller pakten med Gud, og ikke bryter inngått forpliktelse,
13:21	som knytter det sammen som Gud har bestemt skal høre sammen, og frykter Gud og en hard avregning,
13:22	som viser standhaftighet og søker Guds velbehag, som forretter bønnen og gir av det Vi har gitt dem, i det skjulte og åpent, som møter ondt med godt, disse har i vente det endelige hjem, Edens haver.
13:23	Der vil de tre inn, og de rettskafne av deres fedre, og deres hustruer og barn. Englene kommer inn til dem gjennom alle dører:
13:24	«Fred være med dere for den standhaftighet dere viste!» Hvor herlig er det endelige hjem.
13:25	Men de som bryter pakten med Gud etter forpliktelsens inngåelse, som skjærer av det som Gud har bestemt skal høre sammen og stifter ufred på jorden, de har forbannelsen i vente, og et sørgelig husly!
13:26	Gud skjenker rikelig underhold eller begrenser det til dem Gud vil. De gleder seg over jordelivet, men jordelivet er i forhold til det hinsidige liv bare en kortvarig glede.
13:27	De vantro sier: «Hvorfor er det ikke sendt ham et tegn fra hans Gud?» Si: «Gud lar dem Gud vil seile sin egen sjø, og leder til Seg de botferdige,
13:28	dem som tror, og hvis hjerter finner ro ved å komme Gud i hu.» Ja, ved å komme Gud i hu finner hjertet ro.
13:29	De som tror og lever rettskaffent, dem venter lykksalighet og et godt hjem.
13:30	Så har Vi da sendt deg til et folk, mens folk før dem er gått bort, for å forkynne for dem det Vi har åpenbart for deg. Men de fornekter den Barmhjertige. Si: «Gud er min Gud. Det er ingen gud unntatt den ene. Jeg forlater meg på Gud. Til Gud går min omvendelse.»
13:31	Om det fantes lesbare ord (Koran) som kunne flytte fjell eller kløve jorden eller nå de døde? Nei, heller ikke det ville nytte! Saken er i sin helhet i Guds hånd. Vet da ikke de troende, at om Gud ville, kunne Gud gi alle mennesker ledelsen? De vantro vil ikke opphøre å bli slått av ulykken for det de har bedrevet, eller den vil slå til nær deres bosteder, slik at Guds løfte innfris. Gud bryter ikke sitt løfte.
13:32	Sendebud før deg er også blitt spottet. Jeg gav de vantro en frist, men så tok Jeg dem fatt. Og hvordan var Min straff!
13:33	Hva med Gud som våker over alle for det de pådrar seg? Allikevel setter de avguder ved Guds side. Si: «Nevn deres navn! Eller vil dere fortelle Gud noe Gud ikke vet på jorden, eller nevnes med klare ord?» Nei, de vantros renker synes prydelige for dem, og de blir holdt borte fra veien. Den Gud lar seile sin egen sjø har ingen rettleder.
13:34	Dem venter refselse i jordelivet. Men det hinsidiges straff er visselig verre, og de har ingen som kan verge dem mot Gud.
13:35	Slik er paradiset som er lovet de gudfryktige: Bekker sildrer, frukt og skygge er å finne bestandig. Det er deres belønning som viste gudsfrykt. De vantros belønning er Ilden.
13:36	De som Vi har gitt skriften, gleder seg over det som er åpenbart for deg. Noen særgrupper forkaster en del av det. Si: «Jeg er kun pålagt å tjene Gud, og ikke gi Gud avguder! Til Gud kaller jeg menneskene, og til Gud vender jeg tilbake!»
13:37	Så har Vi da også sendt dem åpenbaringen som en rettesnor på arabisk. Sannelig, om du følger deres innfall etter det som er blitt deg til del av visdom, så har du ingen som tar seg av din sak eller verger deg mot Gud.
13:38	Vi har sendt sendebud før deg, og gitt dem hustruer og barn. Men intet sendebud kunne bringe et jærtegn uten Guds bifall! Hver tidsepoke har sin skrift.
13:39	Gud utvisker eller fastholder det Gud vil. Hos Gud finnes skriftens opphav!
13:40	Og om Vi lar deg se noe av det Vi har stilt de vantro i utsikt, eller Vi tar deg hjem til Oss, deg påligger bare forkynnelsen. Vi tar oss av regnskapet.
13:41	Har de ikke merket at Vi er på ferde i landet, og innskrenker det fra alle ender? Gud avgjør. Ingen kan omstøte Guds avgjørelse. Gud er rask i avregningen!
13:42	De som levde før dem, smidde sine renker. Men Gud behersker alle renker. Gud vet hva enhver fortjener, og de vantro vil snart få vite hvem det endelige hjem tilkommer.
13:43	De vantro sier: «Du er ikke utsending!» Si: «Gud rekker til som vitne mellom oss, og hertil de som har skriftens kunnskap.»
	Kapittel 14
14:1	En skrift har Vi åpenbart deg, så du må føre menneskene fra mørket til lyset med Guds velvilje, til den Mektiges, den Lovpristes vei,
14:2	til Guds vei, Gud, som alt i himlene og på jorden tilhører. Ve de vantro for en hard straff,
14:3	dem som foretrekker jordelivet fremfor det hinsidige, som legger hindringer på Guds vei og vil gjøre den kroket. Disse er kommet langt i villfarels	Hadither legger hindringer til Guds vei.
14:4	Vi har ikke sendt et sendebud uten i sitt folks språk, så han kan gjøre alt klart for dem. Så lar Gud seile sin egen sjø, dem Gud vil, og gir dem Gud vil, ledelse. Gud er den Mektige, den Vise.	Derfor kom Koranen på arabisk ettersom folket der var arabere.
14:5	Vi sendte Moses med Våre tegn: «Før ditt folk fra mørket til lyset, og påminn dem om Guds dager.» I dette er sannelig jærtegn for den som er standhaftig og takknemlig.
14:6	Den gang Moses sa til sitt folk: «Kom i hu Guds godhet mot dere, da Gud frelste dere fra Faraos folk, som hjemsøkte dere med onde plager, og drepte deres sønner, men lot kvinnene leve.» I dette lå en stor prøvelse fra Gud!
14:7	Da Gud forkynte: «Om dere viser takknemlighet, vil Jeg gi dere mer! Men om dere viser utakknemlighet, sannelig, Min straff blir hard!»
14:8	Og Moses sa: «Om dere er utakknemlige, dere, og alle som på jorden er, så er visselig Gud uavhengig og selvtilstrekkelig, verdig all pris.»
14:9	Dere har vel hørt fortellingen om dem som levde før dere, Noas folk, Ad og Thamod, og dem som kom etter dem som bare Gud kjenner? Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, men de satte hendene for munnen og ropte: «Vi fornekter det budskap dere er sendt med! Vi har foruroligende tvil om det dere kaller oss til!»
14:10	Deres sendebud svarte: «Er det noen tvil om Gud, himmelens og jordens Skaper? Gud kaller dere for å tilgi deres synder og gi dere en viss frist.» Og de sa: «Dere er bare vanlige mennesker som oss som prøver å holde oss borte fra det våre fedre dyrket. Legg frem en klar fullmakt!»
14:11	Sendebudene svarte: «Vi er bare vanlige mennesker som dere, men Gud gir Sin nåde til hvem Gud vil av Sine tjenere. Det er ikke vår sak å bringe dere en fullmakt, med mindre Gud samtykker. På Gud må de troende forlate seg.
14:12	Skulle ikke vi forlate oss på Gud, som har ledet oss på våre veier? Vi skal bære det dere plager oss med! På Gud må de fortrøstningssøkende fortrøste seg!»
14:13	De vantro sa da til sine sendebud: «Vi skal fordrive dere fra vårt land, eller dere får gå tilbake til vår tro!» Så åpenbarte Gud for dem: «Vi skal visselig tilintetgjøre illgjerningsmennene,
14:14	og bosette dere i landet etter dem! Dette, for dem som frykter Min maktstilling og Min advarsel.»
14:15	De bad om en avgjørelse, og enhver sta voldshersker ble gjort til skamme.
14:16	Foran ham er helvete, med sårveske å drikke, i små slurker,
14:17	nesten uten å greie å svelge det. Døden er over ham fra alle kanter, men han kan ikke dø. Foran ham ligger en hard straff.
14:18	Slik forholder det seg med dem som fornekter Gud. Deres gjerninger er som aske for vinden en stormfull dag. De oppnår intet ved det de har prestert. Dette er villfarelse, langt fremskreden.
14:19	Innser du ikke at Gud har skapt himlene og jorden på alvor? Om Gud vil, kan Gud la dere forgå og frembringe en ny skapning.
14:20	Dette er ingen stor sak for Gud.
14:21	Alle vil tre frem for Gud! Da vil de svake si til de sterke og hovmodige: «Vi var deres følgesvenner, kan ikke dere nå hjelpe oss av med litt av Guds straff?» Men de svarer: «Om Gud hadde veiledet oss, ville vi veiledet dere. Det spiller ingen rolle for oss om vi gir oss over eller bærer med tålmod, vi har ingen tilflukt.»
14:22	Satan sier når saken er avgjort: «Gud gav dere et sant løfte. Jeg gav dere også et løfte, men jeg svek dere. Jeg hadde ingen makt over dere. Jeg kunne bare kalle på dere, og så hørte dere på meg. Skyld ikke på meg, men skyld på dere selv. Jeg kan ikke hjelpe dere, og dere kan ikke hjelpe meg. Jeg trodde ikke at dere tidligere satte meg på linje med Gud.» De urettferdige går en smertelig straff i møte.
14:23	Men de som tror og lever rettskaffent, vil bli ført inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli med Guds samtykke. Der lyder deres hilsen: «Fred!»	“Fred” på arabisk “salam”.
14:24	Du har vel bemerket at Gud bruker lignelse for et godt ord? Det er som et godt tre, med fast rot og grenene inn i himmelen,
14:25	som gir sine frukter i sin tid med Guds velvilje. Gud bruker lignelser for menneskene, så de må komme til ettertanke.
14:26	Et dårlig ord er som et dårlig tre, som slites opp av jorden, uten hold.
14:27	Gud befester dem som tror med det faste ord, i denne verden og det hinsidige. Gud lar de urettferdige seile sin egen sjø. Gud gjør det Gud vil.
14:28	Du har vel lagt merke til dem som setter vantro istedenfor Guds nåde, og bringer sitt folk i fortapelsens hus,
14:29	i helvete, hvor de møter Ilden? Et sørgelig sted å være!
14:30	Og de har gitt Gud likemenn for å lede bort fra Guds vei. Si: «Ha det så bra! Deres endelikt er Ilden!»
14:31	Si til Mine tjenere som tror at de skal forrette bønnen og gi av det som Vi har gitt dem, i det skjulte eller åpent, før den dag opprinner hvor det ikke finnes kjøpmannskap eller vennskap.
14:32	Gud er det, som har skapt himlene og jorden. Gud sender regn fra oven, og frembringer derved frukter som dere kan leve av. Gud har stilt skipene til deres tjeneste, for å seile på havet på Guds bud. Gud har stilt elvene til deres tjeneste,
14:33	og solen og månen som går trutt i sine baner, og natten og dagen.
14:34	Gud har gitt dere alt dere har bedt Gud om. Om dere ville telle Guds velgjerninger, kunne dere ikke regne dem opp! Men sannelig, mennesket er urettferdig og utakknemlig.
14:35	En gang sa Abraham: «Gud, gjør denne by til et trygt sted, og hold meg og mine barn borte fra å dyrke avguder.
14:36	Gud, de har ført mange mennesker på villspor. Den som følger meg, tilhører meg. Om noen er ulydige mot meg, så er Du tilgivende, nåderik.
14:37	Gud, jeg har bosatt noe av mitt avkom i en dal hvor intet gror, ved Ditt hellige hus. Gud, måtte de forrette bønnen, og la menneskenes hjerter føle velvilje mot dem. La dem få frukt å spise, så de må vise takknemlighet.
14:38	Gud, Du kjenner til det vi skjuler og det vi bærer åpent frem. Intet er skjult for Gud på jorden eller i himmelen.
14:39	Gud være lovet som gav meg tross min alder Ismael og Isak. Sannelig, Gud hører min bønn.
14:40	Gud, la meg og mine etterkommere forrette bønnen. Gud, ta imot vår bønn.
14:41	Gud, tilgi meg og mine foreldre og de troende på regnskapets dag.»
14:42	Regn ikke med at Gud overser det de urettferdige bedriver. Gud gir dem bare utsettelse, til den dag de blir stive i blikket,
14:43	med halsen strukket og hodet reist, de blunker ikke med øynene, deres hjerter er tomme.
14:44	Advar menneskene mot den dag når straffen kommer over dem! De som handlet ondt, vil si: «Gud, gi oss en liten utsettelse, så vi kan høre etter Ditt kall, og følge sendebudene.» Har dere ikke svoret tidligere at det blir ingen slutt for dere?
14:45	Dere har bodd på boplassene til dem hvis urett slo tilbake på dem selv, og det ble klart for dere hva Vi gjorde med dem, Vi har laget eksempler for dere,
14:46	og de smidde sine renker, men Gud har hånd om deres renker, selv om det var renker som kunne flytte fjell!
14:47	Tro ikke at Gud sviker Sitt løfte til Sine sendebud. Gud er mektig og innehar hevnen.
14:48	Den dag forvandles jorden til en annen jord, og også himlene, og alle trer frem for Gud den Ene, den Uovervinnelige.
14:49	På denne dag vil du se synderne bundet sammen i lenker,
14:50	i kjortler av tjære, med ansiktene dekket av ild,
14:51	slik at Gud kan belønne enhver etter fortjeneste. Sannelig, Gud er rask i avregningen!
14:52	Dette er en meddelelse til menneskeheten, at de må ta advarsel derved, og vite at Gud er én Gud, så alle med hjertets forstand må tenke over det!	CC
	Kapittel 15
15:1	Alif Lam Ra. Dette er skriftens og den klare Korans ord.
15:2	Det kan vel være at de vantro ønsker at de hadde gitt seg over til Gud.
15:3	La dem spise og fornøye seg og leve i håpet, de får snart å vite!
15:4	Vi har aldri utslettet en by uten at den hadde sin skrevne bestemmelse.
15:5	Og intet folk kan foregripe sin frist eller utsette den.
15:6	Men de sier: «Du som har fått formaningen sendt ned til deg, du er sannelig besatt!
15:7	Hvorfor har du ikke med englene til oss, om du snakker sant?»
15:8	Men Vi sender ikke englene uten alvors grunn, og da får de ingen henstand!
15:9	Vi har åpenbart formaningen, og Vi passer på den.
15:10	Vi har sendt sendebud før deg, til henfarne folkegrupper.
15:11	Men ikke et eneste sendebud kom til dem uten at de holdt ham for narr.
15:12	Slik lar Vi den tilflyte syndernes hjerter.
15:13	De trodde ikke på den, selv om de henfarnes vanlige skjebne forelå.
15:14	Om Vi hadde åpnet en port i himmelen for dem, så de når som helst kunne stige opp gjennom den,
15:15	så ville de si: «Øynene bedrar oss! Vi er forhekset!»
15:16	Vi har satt stjernebildene på himmelen, og prydet den for dem som beskuer den.
15:17	Og Vi har befestet den mot enhver forkastet Satan,	Og Vi har befestet den mot enhver forkastet Satan,
15:18	unntatt den som stjeler seg til å lytte, og han blir forfulgt av en lysende flamme.
15:19	Vi har bredt ut jorden, og satt faste fjell på den. Og Vi har latt alt mulig i rett balanse vokse frem på den,	Det arabiske ordet رَوَٰسِىَ rawasia, som regel, oversatt med fjell, men det er ikke helt korrekt.
15:20	og gitt dere, og dem dere ikke trenger å forsørge, en levemåte der.
15:21	Det finnes intet som ikke har sitt forrådskammer hos Oss, men Vi bringer det bare fram i bestemte mål.
15:22	Vi sender de skydrektige vinder og lar det regne fra oven. Så gir Vi dere det å drikke. Det er ikke dere som har det i forvaring.
15:23	Vi er det som gir liv og lar dø, og Vi alene tiltrer arven.
15:24	Vi kjenner til dem av dere som kommer først, og dem som kommer sist.
15:25	Gud vil samle dem. Gud er vis, Gud vet.
15:26	Vi skapte mennesket av fuktig leire.
15:27	Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild.
15:28	En gang sa Gud til englene: «Jeg vil skape mennesket av fuktig leire!
15:29	Når Jeg har formet ham ferdig og innblåst Min ånd i ham, så fall til fote for ham.»
15:30	Og englene falt ham til fote.
15:31	Unntatt Iblis (Satan). Han nektet å falle til fote sammen med de andre.
15:32	Gud sa: «Hva er det med deg Iblis, at du ikke faller ned som de andre?»
15:33	Han svarte: «Jeg vil ikke falle et menneskevesen til fote som Du har skapt av fuktig leire.»
15:34	Gud sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet!
15:35	Forbannelsen skal hvile over deg til dommens dag!»
15:36	Han svarte: «Gud, gi meg frist til den dag de oppvekkes!»
15:37	Gud sa: «Du får frist
15:38	til en viss tids dag.»
15:39	Han svarte: «Gud, fordi Du har latt meg komme galt av sted, så vil jeg la alt fremtre prydelig for dem på jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen,
15:40	unntatt de av dem som er Dine oppriktige tjenere.»
15:41	Gud sa: «Dette er en grei ordning for Meg,
15:42	men du skal ikke ha makt over Mine tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som går galt av sted!»
15:43	Helvete skal bli møtested for dem alle.
15:44	Det har syv porter, og hver port er tildelt en del av dem.
15:45	Men de gudfryktige skal være blant haver og kilder:
15:46	«Tred inn med ’Fred’, og i sikkerhet.»
15:47	Og Vi vil ta bort alt nag som finnes i deres bryst, som brødre skal de sitte overfor hverandre på myke benker.
15:48	Ingen tretthet vil røre dem, og de vil aldri bli sendt bort derfra.
15:49	Fortell Mine tjenere at Jeg er den Ettergivende, den Nåderike,
15:50	men at Min straff er den smertelige straff.
15:51	Og fortell dem om Abrahams gjester.
15:52	Da de trådte inn til ham, hilste de: «Fred!» Men han svarte: «Vi er redde for dere!»
15:53	De sa: «Vær ikke redd! Vi har godt nytt til deg om en forstandig gutt.»
15:54	Da svarte han: «Bringer dere meg godt nytt, skjønt høy alder har nådd meg? Hvilket godt nytt bringer dere?»
15:55	De sa: «Vi bringer deg sannhets nytt. Gi ikke opp håpet!»
15:56	Han svarte: «Hvem gir vel opp håpet om Guds nåde, unntatt de som farer vill?»
15:57	Han fortsatte: «Og hva er så deres anliggende, dere utsendinger?»
15:58	De sa: «Vi er sendt til et folk av syndere,
15:59	unntatt Lots familie. Dem skal vi redde alle sammen,
15:60	unntatt hans kone. Vi har bestemt det slik. Hun vil bli av dem som blir tilbake.»
15:61	Da utsendingene kom til Lots hus, sa han:
15:62	«Dere er fremmedfolk?»	«Dere er fremmedfolk?»
15:63	Og de svarte: «Nei, vi kommer til deg med det som de alltid tvilte på.
15:64	Vi kommer til deg med sannheten, og vi er sannferdige.
15:65	Dra av gårde, du og dine, i en nattetime, og følg du etter bak dem. Ingen av dere må snu seg tilbake. Gå dit dere befales.»
15:66	Og Vi meddelte ham denne beslutning, så synderne vil være tilintetgjort før morgenen kommer, til siste mann.
15:67	Byens innvånere innfant seg med tegn på glede, og han sa:
15:68	«Dette er mine gjester, gjør meg ikke vanære!
15:69	Frykt Gud, og bring ikke skam over meg!»
15:70	De svarte: «Har vi ikke forbudt deg å ta imot alskens folk?»
15:71	Han sa: «Her har dere mine døtre, om dere må gjøre noe galt mot noen.»
15:72	Så sant du lever, de var helt blinde i sin rus.
15:73	Men skrallet tok dem ved soloppgang.
15:74	Vi snudde opp ned på byen, og lot teglstein regne over dem.
15:75	Sannelig, i dette er jærtegn for de observante.
15:76	Ruinene ligger ved en større vei.
15:77	Sannelig, i dette er tegn for de troende.
15:78	Folket i skogen var også illgjerningsmenn.
15:79	Vi rammet dem med Vår hevn. I begge er klar rettledning.
15:80	Folket i al-Hidsjer kalte sendebudene for løgnere.
15:81	Vi brakte dem Vårt ord, men de vendte seg bort fra det.
15:82	De hugget seg boliger i fjellene for å være sikre.
15:83	Men skrallet tok dem ved morgengry.
15:84	Alt de hadde skaffet seg hjalp ikke.
15:85	Vi har skapt himlene og jorden og alt som mellom dem er på alvor. Og timen vil inntreffe. Så bær over, med en vakker overbærenhet.
15:86	Gud er Skaperen, den Allvitende.
15:87	Vi har gitt deg de syv vers i åpningsbønnen som ofte gjentas, og den storslagne Koran.
15:88	La ikke ditt blikk strekke seg mot det Vi har gitt enkelte av dem til nytte og glede. Føl deg ikke trist på grunn av dem. Senk din vinge overfor de troende.
15:89	Si: «Jeg er en klar advarer.»
15:90	Så som Vi har åpenbart om dem som deler opp og gjør
15:91	Koranen til et lappverk!
15:92	Ved Gud! Vi skal trekke dem til regnskap alle
15:93	sammen for det de har gjort!
15:94	Forkynn det du er pålagt, og vend deg bort fra avgudsdyrkerne.
15:95	For Vi er tilstrekkelig for deg mot dem som driver ap,
15:96	som setter en annen gud ved Guds side. De skal få å vite!
15:97	Vi vet at ditt bryst føles beklemt over det de sier.
15:98	Men utrop din Guds pris! Kast deg ned for Gud!
15:99	Tjen Gud til den sikre døden når deg.	CC
	Kapittel 16
16:1	Guds ordning realiseres. Prøv ikke å påskynde det. Ære være Gud! Opphøyet er Gud over alt de setter ved Guds side!
16:2	Gud sender englene ned med Ånden av Sin ordning over hvem Gud vil av Sine tjenere: «Advar, at det er ingen Gud utenom Meg! Så frykt Meg!»
16:3	Gud skapte himlene og jorden på alvor. Opphøyet er Gud over det de setter ved Guds side!
16:4	Mennesket har Gud frembrakt av en sæddråpe, og straks er han klart kranglevoren.
16:5	Husdyrene har Gud frembrakt for dere. I dem er varme klær, nyttige ting, og dere spiser dem.
16:6	De er et vakkert syn for dere når dere driver dem hjem om kvelden, og drar ut med dem om morgenen på beite.
16:7	De bærer deres oppakning til steder dere bare med stor møye kunne nå. Sannelig. Gud er velvillig, nåderik.
16:8	Og hesten, muldyret og eslet for at dere kan ri, og som pryd. Gud skaper mer enn dere vet.
16:9	Gud påligger omsorg for veien, men noen går til siden. Om Gud hadde villet, kunne Gud vist dere alle til veien.
16:10	Gud er det som sender vann fra oven, som drikke for dere. Ved dette vokser trær og kratt, hvor dere kan beite buskapen.
16:11	Og derved lar Gud korn vokse, og oliven, palmetrær, druer og alskens frukt. Heri er sannelig jærtegn for folk som tenker.
16:12	Gud har stilt i deres tjeneste natt og dag, sol og måne, og også stjernene, til tjeneste ved Guds ordning. Heri er sannelig jærtegn for folk som bruker forstanden.
16:13	I det som Gud har latt vokse frem for dere på jorden av forskjellig sort, er det visselig jærtegn for folk som tenker etter.
16:14	Og Gud har stilt havet i deres tjeneste, så dere kan spise fersk føde, og hente ut av det prydsaker, som dere kan bære. Og du ser skipene pløye seg frem for at dere kan søke lykken ved Guds gunst, så dere måtte vise takknemlighet.
16:15	Gud har satt faste fjell på jorden, så den ikke skal svaie med dere. Og elver og fremkomstveier, så dere må finne frem,	Det arabiske ordet رَوَٰسِىَ blir gjerne oversatt med “faste fjell” selv om dette ikke finnes som betegnelse på arabisk. Det er kanskje mer riktig å oversette det med “faste punkter”.
16:16	og landemerker. Og ved stjernene finner man rett vei.
16:17	Er vel Gud som skaper som den som intet skaper? Vil dere ikke tenke etter?
16:18	Om dere vil telle Guds velgjerninger, kan dere ikke regne dem opp! Gud er tilgivende, nåderik.
16:19	Gud vet om det dere skjuler, og det dere bærer åpent frem.
16:20	De guder som menneskene påkaller utenom Gud, har intet skapt.
16:21	De er selv laget, døde er de, ikke levende, intet aner de når alle gjenoppvekkes.
16:22	Deres Gud er én Gud! De som ikke tror på det hinsidige liv, deres hjerter avviser, og de viser hovmod.
16:23	Gud vet uten tvil om det de skjuler, og det de bærer åpent frem. Gud holder ikke av de hovmodige.
16:24	Om de blir spurt: «Hva har Gud åpenbart?» Så svarer de: «Fabler fra henfarne generasjoner!»
16:25	Måtte de på oppstandelsens dag få bære sin fulle byrde, og en del av deres som de har ført vill i sin uvitenhet! Ille er det de bærer!
16:26	De som levde før dem, smidde sine renker, men Gud angrep deres byggverk fra grunnen av. Taket falt ned over dem, og straffedommen kom over dem fra et hold de ikke tenkte seg.
16:27	Så vil Gud på dommens dag gjøre dem til skamme, idet Gud sier: «Hvor er mine avguder, som dere laget strid om?» De som har fått innsikt, sier: «I dag overgår skam og ulykke de vantro,
16:28	som englene henter, mens de gjør urett som slår tilbake på dem selv.» Og de foreslår fred: «Vi gjorde ikke noe galt!» «Jo, Gud vet godt om det dere bedrev!
16:29	Så gå inn gjennom helvetes porter, og der skal dere være og forbli.» De hovmodiges herberge er et bedrøvelig sted!
16:30	Til de gudfryktige sies det: «Hva har Gud åpenbart?» – og så svarer de: «Det som godt er!» De som gjør det gode har godt i vente i denne verden. Men det hinsidiges bolig er bedre! De gudfryktiges bolig er visselig herlig.
16:31	I Edens haver går de inn, hvor bekker sildrer. Her får de alt de ønsker. Slik lønner Gud de gudfryktige,
16:32	dem som englene henter som gode mennesker, idet de sier: «Fred være med dere! Tred inn i paradiset for det dere utrettet.»
16:33	Forventer de vantro at englene skal komme til dem, eller at Guds ordning skal realiseres? Slik opptrådte de som levde før dem. Gud gjorde dem ikke urett, men deres egen urett slo tilbake på dem selv.
16:34	Det onde de gjorde rammet dem, og det de drev ap med innringet dem.
16:35	De som gav Gud avguder, vil si: «Om Gud hadde villet det slik, ville verken vi eller våre fedre dyrket noe annet enn Gud, og ikke erklært hellig noe utenfor Gud.» Slik gjorde også de som levde før dem. Men påligger det vel sendebudene annet enn den klare forkynnelse?
16:36	Vi har sendt et sendebud til hvert folk: «Tjen Gud og hold dere unna avguder!» Og det var noen som Gud gav ledelse, og andre som villfarelsen tok. Bare reis omkring på jorden og se hva enden ble for dem som holdt sannhet for løgn.
16:37	Om du har sterkt ønske om å rettlede dem, så leder ikke Gud dem Gud lar seile sin egen sjø, og de har ingen til å hjelpe seg.
16:38	De sverger sine dyreste eder ved Gud, at Gud ikke oppvekker den som dør. Jo, Gud har gitt et bindende løfte! Men folk flest vet ikke.
16:39	Dette for å klargjøre det de var uenige om, og for at de vantro skal erkjenne at de fór med løgn.
16:40	Når Vi ønsker en ting, er Vårt ord til den ganske enkelt: «Bli!» Og den blir.
16:41	De som utvandret for Guds sak, etter at de hadde lidd urett, vil Vi visselig gi et godt sted å være i denne verden. Men lønnen i den hinsidige er større, om de bare visste,
16:42	de som viser standhaftighet og forlater seg på Gud.
16:43	Før deg har Vi sendt menn som Vi inspirerte, spør bare formaningens folk, om dere ikke vet,
16:44	med klar beskjed og med bøkene. For deg har Vi åpenbart formaningen, slik at du kan gjøre klart for menneskene hva som er blitt dem åpenbart, så de måtte tenke over det.
16:45	Kan vel de som smir onde renker, være sikre på at Gud ikke lar jorden oppsluke dem, eller at straffedommen ikke kommer over dem fra et hold de ikke venter?
16:46	Eller at Gud ikke tar dem fatt der de farter omkring uten at de kan forpurre det?
16:47	Eller at Gud tar dem fatt og hensetter dem i skrekk? Gud er visselig velvillig, nåderik.
16:48	Har de ikke lagt merke til at alt Gud har skapt, kaster skygger til høyre og venstre, legger seg ned på jorden for Gud i all ydmykhet?
16:49	Alt som er i himlene og alle krek på jord faller ned for Gud – og englene. De føler seg ikke for store.
16:50	De frykter Gud som er over dem, og utfører det de er pålagt.
16:51	Gud har sagt: «Ha ikke to guder! Gud er én Gud!
16:52	Ham tilhører alt i himlene og på jorden. Guds er religionen for alltid. Skulle dere vel frykte noen annen enn Gud?
16:53	Alle nådebevisninger kommer fra Gud. Når nøden er over dere, så anroper dere Gud.
16:54	Men tar Gud så nøden bort fra dere, se da,
16:55	de viser Gud utakknemlighet for å vise utakk for det Vi har gitt dem. Bare nyt livet. Dere får snart å vite!
16:56	De avsetter en del av grøden Vi har gitt dem til avgudene, som de ikke vet noe om. Ved Gud! Dere skal få svare for det dere har diktet opp!
16:57	Og de tilskriver Gud døtre, ære være Gud, mens de selv skal få det de ønsker.
16:58	Når noen får melding om et nyfødt pikebarn, formørkes hans ansikt, og han må legge bånd på seg.
16:59	Han gjemmer seg bort fra folk for den dårlige nyhet han har fått. Skal han beholde barnet i vanære eller grave det ned i sanden? Hvor dårlig er deres vurdering.
16:60	De som ikke tror på det hinsidige, står for det som er dårlig. Men Gud står for det høyeste. Gud er den Mektige, den Vise.
16:61	Om Gud skulle ta menneskene fatt for deres ondskap, ville det ikke være et krek tilbake på jorden. Men Gud gir dem en bestemt frist! Når deres tid kommer, kan de ikke forsinke den en eneste time, og heller ikke påskynde den.
16:62	De tilskriver Gud det de selv ikke liker, og deres tunger taler løgn, så de skal få det beste? Men det er ingen tvil om at de har Ilden i vente, hvor de blir forlatt!
16:63	Ved Gud! Vi har sendt sendebud til folkene før deg. Men Satan fikk folks adferd til å fortone seg prydelig for dem. Han er leder for dem den dag i dag, men de vil få en smertelig straff.
16:64	Vi har åpenbart deg skriften for at du skal gjøre klart for dem det de er uenige om, og som ledelse og nådesbevisning til folk som tror.
16:65	Gud sender vannet fra oven, og gjør med det jorden levende, etter at den lå død. Heri er tegn for folk som vil høre.
16:66	Også i kveget har dere en leksjon, Vi gir dere å drikke av det de har i sitt indre, blant urenhet og blod finnes ren melk, god å innta for dem som drikker.
16:67	Slik er det også med fruktene, av palmetrær, og vindruer. Fra disse henter dere berusende drikke og god næring. Heri er tegn for folk som bruker forstanden.
16:68	Gud har inngitt biene: «Finn dere hus i fjell og trær, og i det menneskene setter opp.
16:69	Spis så av alskens frukt og følg i lydighet Guds veier.» Og ut av deres indre kommer en drikke av skiftende sort, og i den er legedom for menneskene. Heri er tegn for folk som tenker.
16:70	Gud har skapt dere. Så kaller Gud dere bort, noen etter å være ført inn i den svakeste gamle alder, så de intet vet, som visste før. Gud vet, evner alt.
16:71	Gud har begunstiget noen fremfor andre med goder. Men de som er begunstiget overlater ikke sine goder til sine tjenere, så de står likt i så måte. Skulle de fornekte Guds godhet?
16:72	Og Gud har gitt dere hustruer fra deres egen krets, og har ved dem gitt dere barn og barnebarn. Gud har gitt dere gode gaver! Skulle menneskene da tro på det som er intet verdt, og fornekte Guds godhet?
16:73	Og istedenfor Gud, dyrker de slikt som ikke kan skaffe dem noe som helst, verken fra himlene eller jorden, som ikke er i stand til noe?
16:74	Dere skal ikke sette opp noe som tilsvarer Gud! Gud vet, dere vet intet.
16:75	Gud fremsetter en lignelse; en tjener som ikke eier noenting, og en fri mann som vi har gitt rikelige gaver, og som gir av dette i det skjulte og åpent. Er vel disse like? Gud være lovet! Men de fleste vet ikke.	Gud framstiller et eksempel om en tjener som er underlagt en annen, og helt uten eiendeler, og en mann som vi har velsignet med rikdom, hvorfra han gir til veldedighet både i hemmelighet og i full offentlighet. Er de likeverdige? Velsignet være Gud, men de fleste forstår ikke.
16:76	Gud fremsetter en lignelse om to menn, den ene er stum og evner intet, og er en byrde for Gud. Hvor han enn sender ham, kommer det intet godt ut av det. Kan vel han settes likt med ham som påbyr rettferd, og selv er på den rette vei?
16:77	Til Gud tilhører det skjulte i himlene og på jord. Og timens inntreffen kan være som et blunk med øyet, eller nærmere. Gud evner alt.
16:78	Gud har brakt dere frem fra mors liv, mens dere intet visste. Og Gud har gitt dere hørsel, syn og forstand, slik at dere burde vise takknemlighet.
16:79	Dere har vel sett fuglene som er satt til å være i luften under himmelen. Ingen holder dem oppe, unntatt Gud. Heri er tegn for folk som tror.
16:80	Gud har gitt dere husvære til hvile. Gud har gitt dere telt av kvegets skinn, som er lette å håndtere under reise og når dere slår leir, og av deres ull, pels og hår, utstyr og redskap med en viss varighet.
16:81	Fra det Gud har skapt, har Gud gitt fjellene som tilfluktssteder. Gud har gitt dere klesplagg som verger mot heten, og andre plagg som verger mot deres egen voldsbruk. Slik fullbyrder Gud Sin nåde for dere, så kanskje dere kan underskaste dere Guds vilje.
16:82	Men om de vender ryggen til, deg påligger kun den klare forkynnelse.	Her, igjen, sies det at Muhammads oppgave var bare å formidle Koranen
16:83	De erkjenner Guds godhet, og så tar de avstand fra den! De fleste av dem er utakknemlige!
16:84	Og den dag da Vi fra hvert folk lar et vitne fremstå, da vil ikke de vantro bli hørt, og de vil ikke kunne få rette opp noe.
16:85	Når de som handler ondt, står overfor straffen, så vil den ikke bli gjort lettere for dem, og de gis ingen utsettelse.
16:86	Når de som setter avguder ved Guds side, får se gudene sine, vil de si: «Gud, disse er avgudene våre som vi påkalte utenom Deg,» og disse gir dem dette svar: «Dere farer med løgn!»
16:87	På denne dag tilbyr de Gud underkastelse. Alt de diktet opp har sveket dem.	Hadither er eksempler på oppdiktninger.
16:88	For dem som er vantro og legger hindringer på Guds vei, legger Vi straff til straffen for det onde de har stelt i stand.
16:89	Og den dag da Vi fra hvert folk lar et vitne fremstå mot dem selv fra deres egne rekker, da vil Vi også føre deg som vitne mot disse! Vi har åpenbart deg skriften for å klargjøre alle ting, og som ledelse og nådesbevisning og et godt budskap for dem som overgir seg til Gud.
16:90	Gud påbyr rettferd og godhet, og gavmildhet mot familie. Gud forbyr det skjendige og forkastelige, og voldsferd. Gud formaner dere, så dere må vise ettertanke.
16:91	Oppfyll pakten med Gud når den er inngått. Bryt ikke eder når de er svoret, og dere har sagt at Gud er deres garantist. Sannelig, Gud vet hva dere gjør.
16:92	Vær ikke som kvinnen som har spunnet en fast tråd, og så plukker den fra hverandre til fibre, idet dere bruker deres eder til å lure hverandre, slik at et folk er sterkere enn et annet. Gud setter dere på prøve ved dette. På oppstandelsens dag vil Gud gjøre klart for dere det dere var uenige om.
16:93	Om Gud hadde villet, kunne Gud gjort dere til ett eneste (tros)samfunn. Men Gud lar de seile sin egen sjø som Gud vil, og gir dem ledelse som Gud vil. Og Gud trekker dere til regnskap for det dere har gjort.
16:94	Bruk ikke deres eder til å lure hverandre, så dere mister fotfeste etter å ha stått fast! Dere får smake det onde for å ha lagt hindringer i Guds vei, og dere vil møte en streng straff!
16:95	Bytt ikke bort Guds pakt for en billig penge! Det som er hos Gud er det beste for dere, om dere bare visste.
16:96	Det dere har vil ta slutt, men det som er hos Gud består. Vi vil visselig gi de standhaftige deres lønn etter det beste de har gjort.
16:97	Den som lever rettskaffent, mann eller kvinne, og som tror, vil Vi gi et godt liv. Vi vil visselig gi dem deres lønn etter det beste de har gjort.
16:98	Når dere resiterer Koranen, så søk beskyttelse hos Gud mot den forkastede Satan.
16:99	Han har ingen makt over dem som tror, og setter sin lit til Gud.
16:100	Hans makt er bare over dem som slutter seg til ham, og gir ham avguder.
16:101	Om Vi bytter ut et skriftord med et annet, og Gud vet best hva Gud åpenbarer, så sier de: «Du bare dikter opp!» Nei, de fleste av dem vet ingenting.
16:102	Si: «Den Hellige Ånd har åpenbart det fra Gud med sannhet for å styrke dem som tror, og som ledelse og godt budskap for dem som har overgitt seg til Gud.»
16:103	Vi kjenner vel til at de sier: «Det er et vanlig menneske som lærer ham.» Men språket til den de sikter til er utenlandsk, mens dette er klart, arabisk språk!
16:104	De som ikke tror på Guds ord, blir ikke veiledet av Gud. De har en smertelig straff i vente.
16:105	De som ikke tror på Guds ord og dikter opp løgn. Disse er i sannhet løgnere.
16:106	Den som fornekter troen på Gud etter å ha trodd, ikke den som er under press og hvis hjerte har troens fred – men den som åpner sitt bryst for vantro, den skal Guds vrede ramme, den venter en stor straff.
16:107	Dette fordi de foretrekker jordelivet fremfor det hinsidige. Visserlig, Gud leder ikke vantro folk.
16:108	Dette er folk hvis hjerter, øyne og ører Gud har forseglet. Disse er de likegyldige.
16:109	Det er ingen tvil, disse er taperne i livet etter dette.
16:110	Overfor dem som utvandret etter prøvelser, som kjempet, og bar med tålmodighet, vil Gud etter dette vise tilgivelse og nåde,
16:111	På den dag da enhver står frem for å føre sin egen sak, og enhver lønnes for det han har gjort, og de lider ingen u
16:112	Gud bruker et eksempel av et samfunn som hadde sikkerhet og fred, og dens forsyninger strømmet rikelig fra alle hold. Så viste folket utakknemlighet for Guds velgjerninger. Og Gud lot samfunnet få over seg hunger og frykt, for det de hadde laget i stand.
16:113	Et sendebud var jo kommet til dem fra deres egen krets, men de beskyldte ham for å fare med løgn. Så tok straffen dem, urettferdige som de var!
16:114	Spis av det Gud har gitt dere, som er tillatt og godt. Vis takknemlighet for Guds godhet, om det er Gud alene dere tjener!
16:115	Gud har bare forbudt dere det selvdøde, blod og svinekjøtt, og slikt som er viet til en annen enn Gud. Men om noen drives av nød, ikke av lyst, og ikke går for langt, så er Gud tilgivende, nåderik.
16:116	Si ikke om det som dere løgnaktig beskriver: «Dette er tillatt, og dette forbudt,» for å dikte opp løgn mot Gud. De som dikter opp løgn mot Gud, går det ikke godt.
16:117	De nyter livet en liten stund, og så venter det dem en smertelig straff.
16:118	For jødene har Vi forbudt det som Vi har fortalt dere tidligere. Vi gjorde dem ikke urett, men deres egen urett slo tilbake på dem selv.
16:119	Overfor dem som i uvitenhet har handlet urett, og så omvender seg og forbedrer seg, er Gud tilgivende, nåderik.
16:120	Abraham var en leder, ydmyk og Gud-søkende. Han var ingen avgudsdyrker.
16:121	Gud viste takknemlighet for Hans godhet. Gud utvalgte ham og ledet ham på rett vei.
16:122	Vi gav ham alt det som var godt i denne verden, og i den hinsidige vil han visselig være blant de rettferdige.
16:123	Så gav Vi deg denne inspirasjon: «Følg Abrahams lære, rettskaffen! Han var ingen avgudsdyrker!»
16:124	Sabbaten ble bare innført for dem som var uenige om læren. Gud vil på oppstandelsens dag treffe avgjørelse mellom dem om det de var uenige om.	Sabbaten kom istand for å forene folk som var uenige.
16:125	Kall til Guds veier med visdom og vakker formaning! Diskuter med dem på beste måte! Gud vet best hvem som vandrer bort fra Guds vei, og hvem som er på rett vei.
16:126	Om dere gjengjelder overlast, så gjør det i samme mål som dere har lidd urett. Men om dere vil bære det, sannelig, dette er best, for dem som har standhaftighet.
16:127	Vis tålmod! Din tålmodighet kommer fra Gud! Vær ikke bedrøvet over menneskene, og vær ikke fortrykt for deres renker.
16:128	Gud er med dem som viser gudsfrykt, og dem som handler vel.
	Kapittel 17
17:1	Ære være Gud, som førte sin tjener nattestid, fra den hellige moské til Aqsa-moskéen, hvis omgivelser Vi har velsignet for å vise ham noen av Våre tegn. For Gud er den Hørende, den Seende.	Aqsa-moskéen eksisterte ikke da Koranen kom ut. Derfor betyr nok dette ikke en bygning men stedet også kjent som Tempelhøyden.
17:2	Vi gav Moses skriften, og gjorde den til ledelse for Israels barn. «Velg ingen annen enn Meg til beskytter,
17:3	dere etterkommere av dem Vi lot følge Noa! Han var en takknemlig tjener!»
17:4	Vi bestemte for Israels barn i skriften: «To ganger vil dere anstifte ufred og fordervelse på jorden, og slå dere opp i overmot.
17:5	Når løftet oppfylles første gang, sender Vi mot dere Våre tjenere med stor slagkraft, som herjer boplassene, og løftet er oppfylt.
17:6	Derpå vil Vi la det bli deres tur til å vinne overhånd over dem, og Vi vil gi dere velstand og barn og gjøre dere til en stor hærskare.
17:7	Om dere handler vel, er det for egen regning. Om dere handler ille, likeledes. Når så løftet oppfylles siste gang, skal de herjende gjøre dere fortvilet, og de vil trenge inn i moskéen, som de gjorde første gang, og ødelegge fullstendig alt de kommer over.
17:8	Kanskje Gud vil vise dere nåde, men om dere faller tilbake, kommer Vi også tilbake. Og Vi har gjort helvete til fengsel for de vantro.
17:9	Denne Koran leder til det som er mest riktig, og forkynner et godt budskap til de troende som lever rettskaffent, så de har en stor lønn i vente,
17:10	mens Vi har gjort klar en smertelig straff for dem som ikke tror på det hinsidige.
17:11	Mennesket ber om ondt, som det ber om godt. Mennesket har det altfor travelt!
17:12	Vi har gjort natt og dag til jærtegn. Vi utvisker nattens tegn og bringer dagens tegn med muligheten til å se, så dere kan søke lykken ved Guds gunst. Og for at dere kan holde rede på årenes tall og tidsregningen. Alt har Vi klargjort på en detaljert måte.
17:13	Hvert menneskes lodd har Vi festet ved ham selv, om hans hals. På oppstandelsens dag vil Vi bringe frem for ham en bok, som han finner vidt oppslått.
17:14	«Les din bok! I dag strekker du til som regnskapsmann for deg selv!»
17:15	Den som følger den rette vei, gjør det til egen fordel. Den som går på avveie, gjør det til eget tap. Ingen bærer en annens byrde. Og vi ilegger ingen straff før Vi har sendt et sendebud.
17:16	Når Vi vil utslette en by, sender Vi påbud til dens folk i vellevnet, som fortsetter i synd. Så bli ordet realitet for byen, og Vi ødelegger den fullstendig.
17:17	Hvor mange generasjoner har Vi vel utslettet etter Noa? Gud er tilstrekkelig vel underrettet og observant for Sine tjeneres synder.
17:18	Om noen begjærer det forgjengelige jordiske, så sender Vi straks til ham der det Vi vil, til dem Vi vil. Men så har Vi helvete rede for ham, hvor han brennes, vanæret og forstøtt.
17:19	Men om noen begjærer det hinsidige liv og streber etter det slik det skal gjøres, og er troende, disse får erkjennelse for sin innsats.
17:20	Alle sammen, både disse og de andre, forstrekker Vi med Guds gaver. Guds gaver kjenner ingen begrensning.
17:21	Se, hvordan Vi gir noen fortrinn fremfor andre! Men det hinsidige liv innebærer høyere grader og større fortrinn.
17:22	Sett ingen gud ved Guds side, så du blir sittende der vanæret og forlatt!
17:23	Gud har bestemt at dere skal tjene Gud alene. Mot foreldre skal dere vise godhet. Om en av dem, eller begge, når høy alder hos deg, så si ikke «Uff», og vær ikke brysk mot dem, men tal respektfullt til dem!
17:24	Senk vingen ydmykt av godhet overfor dem, og si: «Herre, forbarm Deg over dem, som de tok seg av meg da jeg var liten.»
17:25	Gud vet godt hva som bor i deres hjerter, om dere er rettskafne. Gud er tilgivende mot de botferdige.
17:26	Gi din slektning det som tilkommer ham, og den fattige og den veifarende. Men øs ikke ut i sløseri.
17:27	Sløserne er Satans brødre, og Satan er utakknemlig mot sin Herre.
17:28	Men om du må avvise dem, idet du ønsker for dem Guds godhet, som du håper på, så gi dem i hvert fall noen trøsterike ord.
17:29	La ikke din hånd være bundet til kroppen, men strekk den heller ikke ut vid åpen, så du blir sittende der bebreidet og ruinert.
17:30	Gud gir den Gud vil et rikelig eller begrenset underhold. Gud er vel underrettet og observant overfor Sine tjenere.
17:31	Drep ikke deres barn av frykt for fattigdom! Vi vil sørge for dem og dere. Sannelig, å drepe dem er stor synd!
17:32	Innlat dere ikke på utroskap. Dette er skjendig adferd og en slett vei å vandre.
17:33	Drep ikke det liv som Gud har erklært ukrenkelig, med mindre retten krever det. For den som med urett blir drept, har Vi gitt hans nærmeste slektning autorisasjon. Men han må ikke gå for langt i sin hevn. Han vil få hjelp!
17:34	Kom ikke nær den foreldreløses eiendom unntatt på beste måte, inntil han når moden alder. Overhold forpliktelser. Det vil bli spørsmål om forpliktelsene.
17:35	Gi fullt mål når dere måler, og vei med riktig vekt! Slik er det godt, og best i siste omgang.
17:36	Fest deg ikke ved ting du ikke har kjennskap til. Øre, øye og hjerte – alt dette vil det bli spørsmål om.
17:37	Gå ikke i overmot omkring på jorden. Du kan ikke rive jorden sund eller bli stor som fjellene.	Gå ikke i overmot omkring på jorden. Du kan ikke rive jorden sund eller bli stor som fjellene.
17:38	Det onde i alt dette vekker mishag hos Gud.
17:39	Dette hører til den visdom som Gud har åpenbart for deg. Sett ingen avgud ved Guds side, så du blir kastet i helvete, fordømt og forstøtt.
17:40	Er det slik at Gud har hedret dere med sønner, mens Gud selv har lagt seg til døtre blant englene? Sannelig, det er svære ting dere sier!
17:41	Vi har snudd og vendt på det i denne Koran for at de skal komme til ettertanke, men det øker bare deres motvilje.
17:42	Si: «Om det hadde vært guder sammen med Gud, slik de påstår, så ville de nok søkt en utvei til å nå tronens Herre.»
17:43	Ære være Gud! Høyt er Gud hevet over det de sier!
17:44	De syv himler og jorden og alle som i dem er, priser Gud. Det finnes intet som ikke lovpriser Gud, men dere oppfatter ikke deres lovprisning. Gud er mild, tilgivende.
17:45	Når du fremsier Koranen, senker Vi et beskyttende slør mellom deg og dem som ikke tror på det hinsidige.
17:46	Og Vi legger et dekke over deres hjerter og tunghørthet i deres ører, så de ikke forstår den. Når du nevner Gud, og Gud alene, i Koranen, vender de ryggen til i motvilje
17:47	Vi vet vel om hvordan de lytter når de hører på deg, og når de har hemmelige overlegninger og de urettferdige sier: «Dere følger bare en forhekset mann!»
17:48	Se, hvordan de lager lignelser om deg, så de kommer på villstrå, og er ute av stand til å finne vei.
17:49	De sier: «Når vi er morkne ben, skal vi da gjenoppvekkes i en ny skapning?»
17:50	Si: «Om dere er stein eller jern
17:51	eller noe dere finner enda verre!» Da vil de svare: «Hvem skal så bringe oss tilbake til livet?» Si: «Gud som skapte dere første gang!» Og de vil riste på hodet og si: «Og når skal så dette skje?» Svar: «Kanskje inntreffer det snart.
17:52	Den dag Gud kaller på dere og dere svarer med lovprisning, vil dere tro at dere har ventet bare en kort tid i graven.»
17:53	Si til Mine tjenere at de skal ordlegge seg på beste måte. For Satan vil skape strid mellom dem. Satan er en klar fiende for menneskene.
17:54	Gud kjenner dere best. Hvis Gud vil det slik, viser Gud nåde, og hvis Gud vil det slik, ilegger Gud straff. Vi har ikke sendt deg som ombudsmann for dem!
17:55	Gud kjenner best de som er i himlene og på jorden. Vi har gitt noen profeter fortrinn fremfor andre. Til David gav Vi salmene.
17:56	Si: «Påkall dem dere hevder er ved Guds side!» De makter ikke å fjerne nød fra dere eller fremkalle noen forandring.
17:57	De som de påkaller, søker selv en måte til å komme Gud nær, og hvem som kan komme nærmest. De håper på Guds nåde, og frykter Guds straff. Sannelig, Guds straff må man ta seg i akt for!
17:58	Det finnes ingen by som Vi ikke vil utslette før oppstandelsens dag, eller hjemsøke med streng refselse. Dette er opptegnet i Boken.
17:59	Det er intet annet som har avholdt oss fra å sende jærtegn enn at de henfarne fornektet dem. Vi gav jo Thamod kamelhoppen til innsikt, men de forgrep seg på den. Vi sender jærtegnene som varsel.
17:60	Vi sa jo til deg: «Gud har menneskene under kontroll.» Og Vi gjorde den visjon Vi lot deg se til en anstøtsstein for menneskene. Likeledes treet, som er forbannet, i Koranen. Vi vil sette skrekk i dem, men det øker dem bare i stor oppsetsighet.
17:61	Og da Vi sa til englene: «Fall ned for Adam!» Og de falt ned, unntatt Iblis (Satan). Gud sa: «Skal jeg falle ned for en Du har skapt av leire!»
17:62	Og han fortsatte: «Hva mener Du? Denne, som Du har vist ære fremfor meg? Om Du gir meg frist til oppstandelsens dag, vil jeg sannelig underlegge meg hans etterkommere, unntatt noen få!»
17:63	Gud sa: «Gå med deg! Om noen av dem følger deg, blir helvete deres belønning, en rikelig belønning.
17:64	Forfør dem du kan med din røst, fall over dem med ditt rytteri og ditt fotfolk, vær deres kompanjong i eiendom og barn, og gi dem løfter,» men det Satan lover dem, er bare skinn og bedrag:
17:65	«Over Mine tjenere skal du ikke ha makt!» Og Gud strekker til som beskytter.
17:66	Gud er det, som driver skipet frem på havet for at dere kan søke lykken ved Guds gunst. Sannelig, Gud viser dere nåde.
17:67	Når dere er i havsnød, da er de borte, de dere påkaller, utenom Gud. Men når Gud så redder dere i land, da vender dere dere bort. Mennesket er utakknemlig.
17:68	Er dere sikre på at Gud ikke lar kyststripen oppsluke dere, eller sender en skur av stein over dere? Da finner dere ingen som kan ta seg av deres sak.
17:69	Og er dere sikre på at Gud ikke sender dere inn i havsnød på nytt, og sender en stormvind mot dere og drukner dere for deres utakknemlighet? Da finner dere ingen som kan følge opp deres sak overfor Oss.
17:70	Vi har vist Adams barn ære! Vi har latt dem reise over land og hav, og gitt dem gode ting til underhold, og gitt dem store fortrinn fremfor mangt som vi har skapt.
17:71	En dag vil Vi kalle inn alle mennesker til deres regnskap. De som får boken i sin høyre hånd, de leser boken opp, og de lider ikke urett så meget som en daddeltrevle.
17:72	Men den som er blind i denne verden, er også blind i den neste, og enda mer på villstrå.
17:73	Sannelig, de var nær ved å bringe deg i fristelse, bort fra det Vi har åpenbart deg og til å dikte opp noe annet enn det om Oss! Da ville de saktens trykket deg til sitt bryst.
17:74	Hadde Vi ikke styrket deg, kunne du vært på nippet til å gå på akkord med dem aldri så lite.
17:75	Men da ville Vi latt deg smake dobbelt i livet og dobbelt i døden. Og du ville ikke funnet deg noen til å hjelpe deg mot Oss.
17:76	De var nær ved å skremme deg bort fra landet for å bli kvitt deg. Men så ville de nok ikke blitt der lenge selv, etter deg,
17:77	den vanlige praksis for våre sendebud før deg. Du finner ingen endring i Vår vei.
17:78	Forrett bønnen ved solnedgang frem til nattens frembrudd, og Koran-lesning ved daggry. Daggryets Koran-lesning blir bevitnet.
17:79	Og våk og be en del av natten som en ekstra fromhetsgjerning. Kanskje Gud vil oppvekke deg til en herlig rang.
17:80	Og si: «Herre, gi meg en inngang i rettferd, og en utgang i rettferd! Gi meg Din hjelpende kraft!»
17:81	Og si: «Sannheten er kommet! Det falske er forsvunnet! Det falske er forgjengelig.»
17:82	I Koranen åpenbarer Vi det som er legedom og nåde for de troende. Men det øker bare fortapelsen hos de urettferdige.
17:83	Viser Vi mennesket godhet, vender han seg bort og går til side. Men når ondt hjemsøker ham, er han fortvilet.
17:84	Si: «Enhver handler på sitt vis. Gud kjenner vel til hvem som er på rettest vei!»
17:85	De spør deg om Ånden. Si: «Ånden er ledd i Guds styring, men dere er gitt liten kunnskap.»
17:86	Om Vi vil, kan vi ta bort det Vi har åpenbart for deg. Og du finner ingen som i den anledning kan fremme din sak overfor Oss,
17:87	unntatt Guds nåde. Men Guds godhet mot deg er stor!
17:88	Si: «Om mennesker og dsjinner slo seg sammen for å legge frem noe tilsvarende denne Koran, kunne de aldri lage dens like, selv om de hjalp hverandre.»
17:89	Vi har snudd og vendt på det for folk, med alskens sammenligninger i denne Koran. Men folk flest avviser alt, unntatt vantro,
17:90	og sier: «Vi kan aldri tro på deg før du lar en kilde velle frem av jorden for oss,
17:91	eller du får en have med palmer og druer, og lar bekker sprudle mellom dem i overflod,
17:92	eller du lar himmelen falle ned over oss i småstykker, slik du har sagt, eller bringer Gud og englene som garanti,
17:93	eller du får et gullprydet hus, eller du stiger opp til himmelen! Og vi vil ikke tro på din himmelferd før du sender ned til oss et skriftstykke som vi kan lese!» Si: «Ære være Gud! Er jeg noe annet enn et menneske, et sendebud?»
17:94	Intet annet har avholdt disse mennesker fra å tro når ledelsen kom til dem, enn at de sa: «Har Gud sendt et vanlig menneske som sendebud?»
17:95	Si: «Om det var engler på jorden som vandret omkring i fred og ro, ville Vi saktens sendt ned til dem en engel fra himmelen som sendebud.»
17:96	Si: «Gud strekker til som vitne mellom meg og dere. Gud er vel underrettet når det gjelder Guds tjenere, og observant.»
17:97	Den Gud leder er på rett vei. Dem Gud lar seile sin egen sjø, for dem finner du aldri hjelpere utenom Gud. På oppstandelsens dag vil Vi samle dem, liggende hodekulls, blinde, stumme, døve. Deres herberge blir helvete. Hver gang det er i ferd med å slukne, frisker Vi på varmen for dem.
00:98	Dette er deres belønning for at de ikke trodde på Vårt ord og sa: «Når vi er morkne ben, skal vi da gjenoppvekkes i ny skapning?»
17:99	Innser de ikke at Gud som har skapt himlene og jorden, evner å skape slikt som dem? Gud har satt en frist for dem, derom er ingen tvil. Men de urettferdige avviser alt, unntatt vantro.
17:100	Si: «Om dere disponerte Guds forråd av nåde, ville dere være påholdne av frykt for å gi bort noe. Mennesket er gjerrig!»
17:101	Vi gav Moses ni klare jærtegn. Spør bare Israels barn. Gud kom til dem, og Farao sa til ham: «Moses, jeg mener du er forhekset!»
17:102	Han sa:” Du har visserlig vært klar over at det er bare Gud, Herren over himlene og jorden, som har sendt ned disse som klart bevis. Og jeg tror, å Farao, at du er fortapt”
17:103	Så bestemte han å jage dem ut av landet. Og Vi lot ham og hans folk drukne alle sammen.
17:104	Og etter hans tid sa vi til Israels barn: «Slå dere ned i landet!» Og når det hinsidige livs løfte innfris, vil Vi føre dere frem i flokk og følge.
17:105	Med sannhet har Vi sendt Koranen ned, og med sannhet er den kommet. Deg har Vi sendt som gledesbudbringer og advarer.
17:106	Koranen har vi delt opp, slik at du kan fremlese den i ro og mak for folk. Vi har sendt den i mange åpenbaringer.
17:107	Si: «Tro på den, eller tro ikke!» De som før ble gitt visdommen, kaster seg ned når den resiteres for dem,
17:108	og sier: «Ære være Gud! Guds løfte er gått i oppfyllelse!»
17:109	De kaster seg ned på sine ansikter under tårer, og deres ydmykhet øker.
17:110	Si: «Påkall Gud» eller «påkall den Barmhjertige». Hva dere enn kaller Gud, Guds er de vakreste navn: Vær ikke høyrøstet i din bønn, og vær ikke hviskende, følg en middelvei.
17:111	Og si: «Lov og pris hører Gud til, som ikke har lagt seg til barn, som ingen har å dele herredømmet med, som ikke har noen hjelper utav svakhet!» Pris Guds storhet, med stor pris!